Rosenborg-spillerne er verdens hyggeligste. Åpenheten og den vennlige profesjonaliteten i klubben er unik - både nasjonalt og internasjonalt.

Men ute på banen er den økende arrogansen overfor den nasjonale fotballen i ferd å koste laget et seriegull.

• Den smekken fortjener de.
• Trist - fordi den hverdagslige utgaven av Rosenborg har blitt ganske grå og kjedelig i forhold til tidligere årganger. Rosenborg virker ikke lenger i stand til å heve seg opp på et europeisk nivå her hjemme, og gi de øvrige lagene en leksjon i effektiv og underholdende fotball.
• Betenkelig - fordi de fortsatt kjemper om seriegullet. Sju serieomganger før slutt burde årets utgave av RBK stått med flere enn tre tap, og ikke vært den heteste gullkandidaten.

• Men langt verre: Det betyr sannsynligvis ikke så mye for dem.

Både inntektsgrunnlaget og suksessfaktorene ligger utenfor landets grenser. Mesterligaen er Rosenborgs største utfordring i 1998. Det er forståelig, og framfor alt, veldig gøy. Men det er også både trist og betenkelig: