Ikke vær så jævlig arrogante, RBK

NADDERUD (Dagbladet): Rosenborg er Norges beste lag - når de gidder. De gidder stadig sjeldnere. Den økende arrogansen overfor Tippeligaen og det hjemlige fotballpublikummet passer landets mest folkelige lag svært dårlig.

Rosenborg-spillerne er verdens hyggeligste. Åpenheten og den vennlige profesjonaliteten i klubben er unik - både nasjonalt og internasjonalt.

Men ute på banen er den økende arrogansen overfor den nasjonale fotballen i ferd å koste laget et seriegull.

  • Den smekken fortjener de.
  • Trist - fordi den hverdagslige utgaven av Rosenborg har blitt ganske grå og kjedelig i forhold til tidligere årganger. Rosenborg virker ikke lenger i stand til å heve seg opp på et europeisk nivå her hjemme, og gi de øvrige lagene en leksjon i effektiv og underholdende fotball.
  • Betenkelig - fordi de fortsatt kjemper om seriegullet. Sju serieomganger før slutt burde årets utgave av RBK stått med flere enn tre tap, og ikke vært den heteste gullkandidaten.

  • Men langt verre: Det betyr sannsynligvis ikke så mye for dem.

Både inntektsgrunnlaget og suksessfaktorene ligger utenfor landets grenser. Mesterligaen er Rosenborgs største utfordring i 1998. Det er forståelig, og framfor alt, veldig gøy. Men det er også både trist og betenkelig:

Dessert

Stabæk må gjerne skrike ut sin protest - men:

  • Rosenborg hadde vunnet i går, hvis ikke tankene allerede hadde kretset rundt det som skal skje i Brugge om tre dager.

Det sier en del om at Stabæk ikke overbeviste oss om at den siste tidas sportslige problemer plutselig er borte. Men det sier mest om den holdningen som har sneket seg inn i Rosenborg - og som stadig oftere gir seg utslag i en halvhjertet innstilling til det som faktisk er spillernes viktigste boltreplass:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tippeligaen.

Rosenborg har tidligere fått mye skryt for evnene til å opprettholde motivasjonen i Tippeligaen, tross enorm nasjonal, og gryende internasjonal, suksess. Men denne sesongen har gitt flere antydninger om at klubben er blitt så fylt opp med suksess at det nå bare er de lekreste dessertene som frister.

Varierer

Den hjemlige fotballen blir sekundær - og det synes dessverre godt på landets beste fotballklubb:

  • Laget opptrer ikke lenger like samlet og homogent. Noen spillere glitrer, andre er anonyme. Et signal om at både spenningsnivået og motivasjonen varierer i for stor grad fra spiller til spiller - og fra kamp til kamp.
  • 1. omgangene er ofte svært dårlige. Det koster krefter å stanse Rosenborgs effektive maskineri. Derfor har Rosenborg hatt en tendens til å avgjøre mot slutten av kampene. Det betyr ikke at de skal ta det rolig fra start. Det gjorde de mot Stabæk i går - og denne gangen klarte de aldri å bøte på arrogansen.

Amatørskap

Motivasjonsproblemene i Rosenborg kan ha noe med trener Trond Sollied å gjøre. Nils Arne Eggen var en unik motivator, som maktet å piske gutta til maks innsats selv på stillingen 9- 0 over Vuku i cupen. Men det er en forklaring som handler mer om amatørskap enn sunn fornuft - følgelig er det naturlig å tro at den kan forkastes. Motivasjonen skal naturligvis komme innenfra hos spillere på dette nivået.

Men den virket aldri til stede foran et toppoppgjør om medaljer på en ny og praktfull gressmatte på Nadderud, og med den ferske landslagssjefen på tribunen. Da har både Rosenborg og norsk fotball et problem.

<B>BETENKT: Slikt spill holder ikke i Belgia, Sier mini etter tapet mot Stabæk i går.
<B>BETENKT: Slikt spill holder ikke i Belgia, Sier mini etter tapet mot Stabæk i går.