INGEN HJEMMEDØMMING: De franske dommerne slo hardt ned på Østerrikes grisespill, selv om mange på forhånd fryktet vertsnasjonen ville ha kamplederne i ryggen. Foto: AFP PHOTO ELVIS BARUKCIC
INGEN HJEMMEDØMMING: De franske dommerne slo hardt ned på Østerrikes grisespill, selv om mange på forhånd fryktet vertsnasjonen ville ha kamplederne i ryggen. Foto: AFP PHOTO ELVIS BARUKCICVis mer

Ingen dømte oss vekk

Håndballgutta har mange historier om det å bli vippet unna av dommerne. Men det var før.

|||TO KAMPER mot kjente og kjære motstandere skiller de norske håndballgutta fra det aller største gjennombruddet. Det er ikke gitt at oppgjørene mot Danmark og Island ender på best mulig måte, men for første gang er en viktig forutsetning på plass for suksess:

•• Norge regnes med i sportens gode selskap.

Som håndballjentene har dominert internasjonalt i tjue år og blitt behandlet deretter, har gutta nå kommet etter. Det er det ingen tvil om etter kampledelsen mot hjemmefavorittene Østerrike.

Å DØMME håndball hører ellers til sportsfunksjonærenes vanskeligste oppgaver. Egentlig er det ikke så rart at denne idretten gjennom årene har hatt sine saker om kampfiksing. Du skal uansett fikse mye for å skille mellom rett og galt i virvaret.

Akkurat det klarte det franske dommerparet i denne kampen som sendte Norge et steg videre mot verdenseliten. Om det ikke rekker helt fram mot semifinale til helgen, er selve dømmingen uansett et tegn på at de norske håndballgutta blir betraktet som nesten voksne.

FOR i all ikke helt målbar idrett er det helst de store som blir heiet fram. Eller enda mer tydelig:

•• Som ikke blir dømt ut.

Det var det som skjedde med de norske håndballgutta i denne første kampen i mellomrunden mot hjemmelaget Østerrike. Etter den sensasjonelle EM-starten med flotte resultater mot tradisjonelt langt sterkere håndballnasjoner, var Stadthalle i Wien fylt til randen av nyfrelste hjemmefans.

Sånt pleier å lønne seg i håndball med eller uten betaling i forkant, men denne gangen skjedde ingen ting. Norge ble vurdert som for gode.

STATISTIKKEN over utvisningsminutter viste til slutt 14 - 4 mellom Østerrike og oss. Det er ikke akkurat slike statistikker det lønner seg å vinne for å¨oppnå enda mer suksess.

Selv om vi lenge slet med å få uttelling for overtallet på banen, tappet alle utvisningene også kreftene til vertene. Med et dommerpar som holdt en konsekvent linje og blåste for alt de så, kom det aldri noen innspurt. Bare en viktig seier for Norge på en ellers varierende kveld.

DET siste hører dette laget til, og skiller håndballgutta fra å nå de to siste medaljekampene i et internasjonalt mesterskap. Om de lykkes denne gangen fortalte ellers denne kampen lite om.

Sjekk for eksempel noen minutter med Erlend Mamelund, den blonde kjempen som omtrent bar det norske angrepsspillet alene i siste mesterskap, men som i denne turneringen mest bærer alle kjennetegn på lagets ustabilitet:

•• Bom pasning, svakt skudd, forsvarsmiss, bom pasning, strålende mål etter tøff jobbing i ankomstfasen, bom pasning og så et smart innspill til norsk 15 - 12 ledelse og pause.

Pluss på at den samme Mamelund i løpet av denne førsteomgangen overtok straffeansvaret fra Håvard Tvedten og sørget for at Norge deretter aldri bommet på de sjansene.

DA er det ikke rart at selv pulsen på sindige Robert Hedin sannsynligvis forlater hvilenivået i de to avsluttende kampene. For denne ujevnheten er Norge på godt og vondt.

Da Erlend Mamelund etter pause fortsatte berg-og-dalbane-oppvisningen og ble tatt av banen, kom Kjetil Strand inn og avgjorde med noen herlige vridde skudd fra gulvet. Allerede i morgen er det helst nye uheldige og andre helter i hovedrollene på laget som nesten er blitt voksent.

Men det hjelper i hvert fall at også andre tror på de norske håndballgutta.