Ingen dopingdømte til VM

Når Norge nå går inn for 4 års straff for grov doping, må det få en konsekvens også for den VM-troppen vi sender.

 BØR IKKE TIL VM:  Erik Tysse har levert sterke resultater denne sesongen, men det forandrer ikke målet om at norsk idrett ikke skal være representert med dopingdømte utøvere. Det skjedde dessverre i OL i fjor. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
BØR IKKE TIL VM: Erik Tysse har levert sterke resultater denne sesongen, men det forandrer ikke målet om at norsk idrett ikke skal være representert med dopingdømte utøvere. Det skjedde dessverre i OL i fjor. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

NORSK idrett har vært svært ivrige i arbeidet med det nye lovverket til Verdens Antidoping Byrå. Denne såkalte WADA-koden blir vedtatt i revidert utgave i høst, og vil med norsk støtte inneholde viktige presiseringer som trygger både utøvernes rettsikkerhet og en mer effektiv dopingkontroll.

Dessuten heves straffen for første gangs bruk av tunge dopingmidler fra 2 til 4 år. Dette er en skjerping av dopingkampen som norske idrettsledere lenge har jobbet for.

Det betyr samtidig at Norges tropp til friidretts-VM i Moskva i august ikke bør inneholde vår egen dopingdømte friidrettstjerne Erik Tysse.

FOR vår iherdige jobbing med å redusere dopingbruken i internasjonal idrett, må få konsekvens for hvilke utøvere vi selv satser på. Ellers er ikke den norske antidoping-linja troverdig.

Det var akkurat det som skjedde for omtrent ett år siden da Bergens Tidende avslørte at da dopingutestengte Tysse fortsatt fikk lov til å bruke Olympiatoppens ekspert som personlig trener, og ellers hadde et friidrettsmiljø som iherdig jobbet for å få ham klar til OL-start. Det klarte både Tysse og miljøet hans. Turen til London ble så godkjent av hele ledelsen i Norges Idrettsforbund.

Slik er det ingen tvil om at fadesen med å sende en dopingdømt norsk utøver til OL, hefter ved en samlet idrettsledelse. Spørsmålet nå er hvem som har lært noe av denne feilen.

DET har opplagt idrettsstyret som i desember innførte forbud mot å gi støtte til dopingdømte utøvere. På samme vis har ledelsen i Friidrettsforbundet forbilledlig tatt Tysse ut av den faste landslagsgruppa til tross for sterk lokal motstand mot denne avgjørelsen.

Det er også verd å merke seg at det norske forslaget til revidert WADA-kode inneholder en presisering om at en dopingdømt utøver "ikke må få lov til å returnere til trening for å forberede seg til en konkurranse". Dette er begrunnet med faren med å utvanne intensjonen ved dopingstraffen, og den begrunnelsen går rett inn i diskusjonen om oppvartningen av Erik Tysse i forkant av OL i fjor.

Slik har den lemfeldige behandlingen av Tysses soning samt de andre norske dopingskandalene i 2012, utvilsomt hjulpet norsk idrett til å finne tilbake til sitt rette jeg.

Utfordringen er å holde på disse verdiene.

DER kommer Erik Tysses VM-plass inn i diskusjonen. Ikke som noen personlig ekstra straff, men som en følge av en konsekvent holdning. Norsk idrett ønsker jo hardere straffer for EPO-bruk for å stoppe doping:

•• For dette er ikke et spørsmål om skyld eller uskyld slik Tysse fikk testet med gode resultater i en løgndetektor nylig, men om hvilke prinsipper norsk idrett skal følge når det gjelder våre egne dopingdømte utøvere.

Mange innen idrettsledelsen ønsket å være prinsippfaste også i forkant av London-OL, men turde ikke ta konsekvensen. Dette dels fordi en inngripen mot Tysse ville gi konflikt mellom toppidrettsjef Jarle Aambø og idrettstyret, men også fordi spørsmålet om OL-deltakelse for tidligere dopingdømte betydde en juridisk utfordring. Rett før disse sommerlekene ble de britiske arrangørene tvunget av idrettens voldgiftdomstol (CAS) til å ta med sine egne eks-dopere.

DET var WADA som presset fram denne rettsavgjørelsen. Den organisasjonen har hele tida bedt de ivrigste antidoperne om å vente på revisjonen av det felles internasjonalt lovverket før de aksjonerer. Denne endringen kommer med strengere staffer i november; altså noen måneder etter friidretts-VM.

I så måte blir en eventuell utestengelse av Tysse også en juridisk utfordring. Denne gangen vil WADA selv neppe aksjonere, men Tysses hjelpere har allerede varslet mulige søksmål mot Friidrettsforbundet som nektet kappgjengeren fast landslagsplass.

Mellom idrettens egne bestemmelser og rettsreglene for enhver norsk borger, vil det alltid være rom for skjønn. Mer presis er ikke jussen på noe annet område heller.

Slik er det viktigere for norsk idrett å være konsekvent i sin antidoping-linje enn å gjøre en VM-plass til en menneskerett.