TRØSTET GUTTA; Åge Hareide med Lasse Schøne etter at midtbanespilleren misset i straffesparkkonkurransen mot Kroatia. FOTO:Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix
TRØSTET GUTTA; Åge Hareide med Lasse Schøne etter at midtbanespilleren misset i straffesparkkonkurransen mot Kroatia. FOTO:Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpixVis mer

Åge Hareide og Danmark i Fotball-VM 2018

Ingen Drillo. Ingen Eggen. Men en virkelig varm og god Åge Hareide

Den norske trenerveteranen kan være stolt av jobben han har gjort med Danmark.

DA folkelige og veltalende Åge Hareide for mange, mange år siden endelig hadde fått skaffet seg jobben som landslagstrener for Norge, husket jeg på en enda eldre historie om hva som skjedde dengang han etter proffkarrieren i England skulle overta som trener for å redde den utsatte hjemklubben Molde:

- Jeg er ingen Jesus, påpekte den nye treneren i et avisintervju, for liksom å få riktig perspektiv på hjemkomsten.

På den tida var han ikke spesielt kjent for sin beskjedenhet. Det var vel derfor vi dagen etter i sportsredaksjonen i Dagbladet mente at Hareide måtte vært feilsitert. For hadde han ikke egentlig sagt «Jeg er neppe Jesus?»

Sånt får han uansett ikke gehør for i Danmark etter denne VM-exiten. For selv med et stolt fall, er fotballen ofte en troløs arbeidsplass. Også for den mest folkekjære landslagstrener av den typen som har vært ubeseiret gjennom 19 kamper og 629 dager i jobben.

SOM norsk trener for det danske fotballandslaget, er Åge Hareide (64) mer enn utsatt. Da er det på tide å minne om hvor bra han egentlig har vært. Først bare ved å få sjansen selvsagt. Med tanke på hvor utskjelt norsk fotball er i Danmark, skulle det i seg selv være umulig. Men Hareide har et humør og en rett fram, naturlig væremåte som fotballtrener, som krysser landegrenser og bryter ned de mest forstokkete fordommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sånn vinner du også spillergrupper. Det var årsaken til at han og laget klarte å snu den håpløse starten på VM-kvaliken, og kom seg til Russland som en sterk, samlet gruppe.

UNDERVEIS i turneringen blir en slik stemning alltid utfordret hos et kravstort fotballmiljø. Danmark er på dette nivået. Det har derfor vært nok av misnøye med et lag som innledningsvis bare har sett ut sånn passe, og som i Christian Eriksen har hatt en stjerne som har løpt mer enn han har glitret.

For Åge Hareide har det selvsagt vært et bra tegn at spillergruppa i Russland har vært trofast både mot ham og hverandre. Men enda viktigere var utviklingen i denne kampen mot favorittene fra Kroatia. Den får han ros for i danske medier i dag.

Her viste Hareide sin taktiske klasse og spillerne lojalitet ved å dra gårsdagens kamp i favør Danmark etter de to raske og tilfeldige scoringene i åpningsminuttene.

SKJØNT tilfeldige? Å satse på en ny sideback i den avgjørende VM-kampen mye fordi han har så ekstremt lange innkast, er så langt fra tradisjonell dansk ballkultur som du kan komme. Men veldig nær Åge Hareides styrke som trener:

  • Få er så pragmatiske og kyniske på benken som ham, selv om han forsikret danskene ved ansettelsen at han ikke var noen «Lille-Drillo».

Det var jo med slike luftige løfter han fikk fart på sin egen karriere som norsk landslagstrener seint i 2003 etter å ha markert seg som en kritiker til den spillestilen som hadde regjert Norge i gullalderen under Egil Drillo Olsen og Nils Johan Semb.

Åge lovet et Drillo-trøtt norsk publikum noe helt annet enn lange baller og raske overganger i lengderetningen. Treneren som på 1990-tallet var blitt kritisert av Nils Arne Eggen og Rosenborg for å spille «Rævafotball» med rivalen Molde, var forlengst erklært ren. Han ble hentet til landslaget nettopp fra Rosenborg-benken, og snakket så flott om ballhold og spillglede at Norge trodde på ham.

SÅNN ble det jo ikke. Så fort Norge ble presset i den påfølgende VM-kvaliken, brukte Hareide uten noen som helst plagsom estetisk skam de samme enkle, men effektive virkemidlene som hadde gitt så flotte resultater under Drillo og Semb.

Da betydde det lite hva han akkurat hadde sagt. Dette var fortsatt den eneste vinnermedisinen vår i verdens største sport, og det å vinne har Åge Hareide alltid vært bra til. Om det så skjer ved å være best på lange innkast som sideback Jonas Knudsen viste med snerten i armene før danskenes kjappe 1 - 0 mål.

Åge selv var best med mennesker. Det var den tida da han fikk en generasjon lett bortskjemte 90-talls proffer til å ta et samlet tak igjen, og en ung og brå-utgave av John Carew til å komme tilbake på landslaget etter slåsskampen med John Arne Riise i bussen i Drammen høsten før.

Det var i det hele tatt lett å bli med Hareide på fotballmoro. Han kunne være fly forbanna, men det varte ikke så lenge. Selv da han av en eller annen uforklarlig grunn hev seg på bølgen med livsstilsbøker og jeg skrev i en anmeldelse i Dagbladet «at det ikke var så mye galt med Åges lærdommer, men heller ikke så mye riktig at han trengte å få dem innbundet» , tok det ikke mer enn et par måneder før han gliste igjen.

Og da et samlet pressekorps som før en Italia-kamp fikk en dramatisk beskjed om å skrive bare pent om Norge med tilnærmet storpolitisk ultimatum om «at enten er dere på lag med oss eller så er dere på lag med italienerne», ble alle like greit tilgitt.

Med Åge Hareide som sjef var det mye styr, men mest gøy.

Og masse intenst levd fotballiv.

AKKURAT det med gøy, er en trygg vei selv i den beste sporten. Åge Hareide har aldri vært noen profetisk Drillo eller Eggen med en tydelig spillfilosofi som forandret fotballen. Som trener har han helst forandret spillergrupper ved å bruke seg selv.

Det er høyst personlig, og i dette tilfellet helst sympatisk. Derfor var jeg helt sikker på at det siste Hareide-byttet med den talentfulle, men for tida utrygge Uganda-fødte spissen Pione Sisto på vakkert vis skulle avgjøre for Danmark i disse frosne, la-oss-være-dansk-nok-dagene. De to var jo sist sett sammen på trening med Åge med armen ømt over skulderen til stjernen sin, og har etter sigende fått en far/sønn forhold.

Sånn gikk det ikke. Danmarks offensiv i ekstraomgangen strakk ikke til.

HELLER ikke den ektefødte målmann Kasper Schmeichel som har snakket opp treneren sin som «en moderne leder» og har rost den romsligheten nordmannen førte med seg, fikk til slutt takket nok for innsatsen. Hans to redninger i straffekonken holdt ikke mot den kroatiske keeperens smått fantastiske tre.

Men den trivelige Åge Hareides innsats som dansk landslagstrener, holder i massevis.