FIASKO: Slitne og skuffende svensker, her eksemplifisert gjennom Marcus Hellner, ble en lite ønskelig gjennomgangsmelodi for de svenske langrennsherrene forrige vinter. Nå har de endelig funnet ut hva som gikk galt, håper de. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
FIASKO: Slitne og skuffende svensker, her eksemplifisert gjennom Marcus Hellner, ble en lite ønskelig gjennomgangsmelodi for de svenske langrennsherrene forrige vinter. Nå har de endelig funnet ut hva som gikk galt, håper de. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Sveriges sykdomsmareritt er over

Ingen forsto noe av Sveriges fiasko. Nå har svenskene omsider løst mysteriet: - Endelig

Sveriges langrennsherrer har aldri vært dårligere enn hva de var i fjor. Nå avslører Emil Jönsson at svenskene endelig har funnet løsningen på problemet og hva de nå må endre på.

(Dagbladet): Sverige har faktisk tatt flere langrennsgull enn Norge på herresiden i de tre siste OL-ene, men 2015/16 var sesongen da alt, absolutt alt, gikk galt for Sveriges langrennsherrer. Marcus Hellner ble utrolig nok beste svenske på 30. plass i verdenscupsammendraget.

Hele tolv nordmenn var bedre enn beste svenske løper. Sykdomsplagene til Hellner, Calle Halfvarsson og Emil Jönsson, samt Daniel Richardsson og Johan Olssons konvertering til langløp, fikk skylden. Olsson slet i tillegg med sykdom, mens også Richardsson floppet i forsøket på å redde Sveriges langrennsære. Ingen skjønte hvordan så mye kunne gå galt samtidig.

- Forrige sesong var et mareritt. Alt gikk galt for så godt som hele laget. Det var veldig tungt, forteller Emil Jönsson til Dagbladet.

- Har gått gjennom hver eneste detalj

Men hvorfor ble nesten hele laget syk? Det kan vel ikke være tilfeldig?

- Det er et godt spørsmål. At én eller to rammes så hardt av sykdom, kan skje, men at nesten alle de mest etablerte herrene var syke, er spesielt. Vi har gått gjennom hver eneste detalj for å finne ut hva som gikk galt, forteller Jönsson.

SKUFFET: Emil Jönsson, Martin Johansson og Daniel Richardsson opplevde nedtur etter nedtur forrige sesong. Foto: Anders WIklund / TT kod 10040
SKUFFET: Emil Jönsson, Martin Johansson og Daniel Richardsson opplevde nedtur etter nedtur forrige sesong. Foto: Anders WIklund / TT kod 10040 Vis mer

- Har dere funnet svaret?

- Ja, vi mener det. Endelig! Problemet har vært at vi ikke har vært gode nok til å skille rolige og harde økter. De rolige øktene har blitt for harde. Det har gått utover hvile og restitusjon, som har gjort oss mer utsatt for sykdom.

- Hvorfor klarte dere ikke å intensitetsstyre treningen riktig?

- Det bare ble sånn. Vi møttes på trening og pushet hverandre stadig hardere. Vi trente for hardt. Det gjorde oss mer slitne, som øker risikoen for sykdom. Konklusjonen vår er at problemet ligger her. Vi mener at vi har løst det nå, forteller Jönsson.

Må lære av Norge

Før forrige sesong ble svenskene, med Halfvarsson i spissen, rapportert å være i storform. Så kom sykdomsplagene, og marerittet startet.

Jönsson erkjenner at de svenske langrennsløperne må lære av de norske.

- De norske langrennsløperne er dyktige på intensitetsstyring. De rolige øktene skal være veldig rolige, mens de harde øktene skal være veldig harde. Nå har vi gjennomført dette på en bedre måte, og det ser ut til å gi resultater.

- Ingen er syke nå?

- Nei, det ser veldig bra ut. Fjorårets fiasko handlet om sykdom, men nå er det vekke. Vi kommer til å vise oss fra en helt annen side i år. Mesterskap er også noe spesielt. Sverige har historisk sett vært dyktige på å toppe formen.

- Kan du nå tilbake til det nivået du var på for noen år siden?

- Jeg håper det. Det er jo det som er målet. Jeg håper å klare å være med å leke med de norske. Det er der lista ligger. Jeg er optimist. Sykdomsplagene er endelig vekke. Jeg tror det er nøkkelen, forteller Jönsson.

Fire grunner til ekstrem svensk forvandling

De svenske langrennsherrene mener det er fire punkter som bør bety en helt annen utgave av svensk langrenn denne sesongen:

1. Stjernene Calle Halfvarsson, Emil Jönsson og Marcus Hellner vil vise seg på et helt annet nivå enn i fjor nå som de omsider er kvitt sykdomsplagene.

- Det har vært en tøff og frustrerende sesong med mye sykdom. Jeg har vært veldig frustrert på hjemmebane, men samtidig også sulten på å komme tilbake. Jeg er veldig motivert for å kjempe om gull neste år, sa Hellner til Dagbladet i vinter.

2. Daniel Richardsson og Johan Olsson valgte begge å gå over til langløp forrige sesong. Nå er begge tilbake i langrennssirkuset og satser mot VM i Lahti.

3. Sverige er spesialister til å toppe formen til mesterskap. Blant annet har de svenske langrennsherrene tatt dobbelt så mange medaljer som de norske i de tre siste OL-ene, selv om Norge har dominert de fleste andre renn.

- Vi har en trygghet i mesterskap. Vi bruker å heve oss da. Vi er flinke til å prioritere og toppe formen. Det er jeg ikke noe bekymret for. Vi har også noen spennende juniorløpere som kan slå til neste år, sier Rikard Grip.

- Vi bruker å lykkes i mesterskap. Jeg vet ikke hvorfor Martin Johnsrud Sundby ikke har lykkes der, men det er sikkert litt marginer. Samtidig har vi i Sverige funnet en suksessoppskrift som fungerer. Det er en trygghet, mener Hellner.

4. Sverige har flere spennende juniorløpere som kan ta steget opp denne sesongen, ifølge Grip. Det samme sier også Stina Nilsson til Dagbladet.

- Det er mange lovende svensker på vei opp nå. Det ser lyst ut, hevder Nilsson til Dagbladet.

- Hvem da?

- Det vil jeg ikke si. Jeg ønsker ikke å legge noe press på noen av dem, svarer Nilsson forsiktig på karakteristisk vis.

Et stort press må imidlertid de svenske profilene leve med. En ny fiasko vil være utilgivelig i langrennsgale Sverige.

Kalla: - Jeg er i bedre form i år

Til helga måler svenskene krefter med hverandre i Bruskvallarna, men det er først i Kuusamo helga etter at de får endelig svar på hvordan de ligger an sammenlignet med resten av verden.

I likhet med de svenske langrennsherrene skuffet Charlotte Kalla forrige vinter. Nå ser det bedre ut også for henne.

- Jeg gjorde noen testløp i oktober. Det så bra ut og samsvarte med den gode følelsen jeg har hatt i høst. Jeg føler meg bedre og sterkere enn i fjor. Jeg er optimist og planlegger å være i toppform i VM i Lahti. Det er det som er det store målet. Tour de Ski dropper jeg. Tidligere har jeg hatt suksess med å legge inn treningsperioder i stedet, sier Kalla til Dagbladet.

- I fjor presterte jeg jevnt med et lavt minstenivå, men toppene uteble. Jeg var altfor sjelden på pallen, selv om jeg ble nr. 5 i verdenscupen sammenlagt. Det var frustrerende, sier Kalla.

Nilsson takker norsk trener

Stina Nilsson var den ikke-norske langrennløperen som tok flest verdenscupseire forrige sesong på kvinnesiden. Sprintprinsessa er i ferd med å utfordre Kalla om tittelen som Sveriges langrennsdronning.

- Det kjennes bra. Jeg har fått gjort det jeg skal og trent veldig bra. Den største forskjellen er at vi har fått inn en ny norsk trener. Ole Morten Iversen har vært supergod å få inn. Alle jentene er veldig fornøyde med ham, sier Nilsson til Dagbladet.

Nilsson forteller at hun trener 850 timer i året.

- Målet er VM i Lahti, men jeg vil ikke dele noe resultatmål. Jeg håper at jeg har tatt steg siden i fjor. Målet er å gjøre det like bra i distanserenn som i sprint, men om jeg klarer det, er en helt annen sak.