BALLETTDANSER: Per-Mathias Høgmo (t.h.) bruker dikt og dans for å inspirere spillerne sine. Her fra spillerbussen på vei til stadion. Til venstre sitter analysesjef Martin Foyston. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
BALLETTDANSER: Per-Mathias Høgmo (t.h.) bruker dikt og dans for å inspirere spillerne sine. Her fra spillerbussen på vei til stadion. Til venstre sitter analysesjef Martin Foyston. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Ingen grunn til å forvente Svanesjøen

Per-Mathias Høgmo favner bredt og trekker noe av det vakreste som finnes inn i gjenreisingen av fotballaget Norge. Men det kreves mer enn ord og fire treninger på å finne EM-rytmen trenerskiftet handler om.

MARIBOR (Dagbladet): Det sies Svanesjøen er for ballett det Hamlet er for alle verdens teaterscener. Hovedrollen er krevende — kanskje den mest krevende som finnes innenfor dans — samtidig som den er ballettfolkets favoritt. Der veien til suksess og optimal utførelse krever at man skal mestre både det fysiske og psykiske, det svarte og hvite, det diametralt motsatte.

I overført betydning veldig likt den rollen Per-Mathias Høgmo har påtatt seg med fotballaget Norge.

PARTITURET FOR SVANESJØEN, slik Pjotr Tsjaikovskij lot musikken framføres for første gang i 1877, er skrevet for et betydelig lag med strykere, piccolo, to fløyter, to oboer, to klarinetter, to fagotter, fire franske horn, to kornetter, to trompeter, tre tromboner, en tuba, et sett med pauker, en triangel, en tamburin, kastanjetter, en virveltromme, cymbaler, en basstromme, en gong, et klokkespill og en harpe. Notene som etter hvert skal gjøre Per-Mathias Høgmos Norge samstemte er skrevet for en keeper, to offensive sidebacker, to midtstoppere, to sittende midtbanespillere, to innoverkanter med pass-and move-ferdigheter, en 10?er-rolle og en giftig spiss. Og jeg skriver etter hvert fordi Høgmo ikke har hatt tid til å unne seg den luksusen Tsjaikovskijs mannskap kunne tillate seg før sin urpremiere for 136 år siden - når Høgmos første verk skal evalueres ligger det nemlig til grunn at laget knapt har øvd.

Dermed ikke sagt at det blir så falskt at det er til å grine av.

Men at alle treffer tonen(e) samtidig er ikke å forvente.

PER-MATHIAS HØGMO har gått høyt ut gjennom svulstige ord og innovativ retorisk innovasjon. Måten han prøvde å forklare Norges nye og revolusjonerende spillestil på kan ikke tolkes på en annen måte. Og når du sper ballett, poesi, villmarksliv og gud veit hva vi har i vente inn i en slik fotballfaglig miks ender du opp med en fallhøyde som etter snart 14 magre år handler om EM eller morna.

Godt det ikke er det han står og faller på mot Slovenia i kveld.

ALT SOM SYNES å være steg mot noe bedre enn det vi har sett det siste året — et spill med ball — vil bli applaudert (nesten) uansett resultat mot Slovenia. Selv om VM-teorien lever sitt nærmest utopiske liv og vi selvfølgelig spiller for å vinne er det nemlig ikke resultatet som er det viktigste i kveld. For vi kan ikke være storforlangende der fotballaget Norge befinner seg nå — et sted der vi også er dårligst uten ball.

Vi kan bare håpe.

På at det Høgmo sier lar seg gjøre.

SKAL TROEN FORSTERKES ut over denne oktoberkvelden i Maribor må spillernes valg følge Høgmos ord. Sentrale midtbanespillere med ballen i beina, backer på vei framover og kanter på vei innover for å muliggjøre pasningspill til gjennombrudd midt i banen — ord er nødt til å bli handling mot Slovenia. Og så får vi heller leve med at samhandling og mangelen på relasjoner ikke blir skapt på ei uke, og at det kanskje kommer til å kladde mer enn godt er.

Det er nemlig ikke i kveld vi skal kvalifisere oss til EM.

I kveld må utgangspunktet være at vi gjenvinner troen på at Frankrike 2016 er et realistisk mål.

IKKE AKKURAT SÅNN: Om Per-Mathias Høgmo hadde vært en profesjonell ballettdanser, ville det kanskje ikke sett helt sånn ut. Men vi kan jo late som, for illustrasjonens skyld. Fotomontasje: Dagbladet
IKKE AKKURAT SÅNN: Om Per-Mathias Høgmo hadde vært en profesjonell ballettdanser, ville det kanskje ikke sett helt sånn ut. Men vi kan jo late som, for illustrasjonens skyld. Fotomontasje: Dagbladet Vis mer