Ingen Jesus

I tre landskamper og mer enn førti dager har Åge Hareide styrt fotballlandslaget med glans. Men egentlig har han ikke gjort stort mer enn å glise.

BELFAST (Dagbladet): Sin egen betydning har Hareide en gang beskrevet selv:

- JEG ER IKKE JESUS

, uttalte han i et avisintervju for tjue år siden.

Den gang kom han tilbake til Molde fra en godt synlig engelsk proffkarriere og skulle redde gamleklubben.

Da vi så sitatet brukt som tittel dagen derpå, sa onde tunger i Dagbladets redaksjon at Åge måtte ha blitt feilsitert. Det han mente å si var vel heller:

- Jeg er neppe Jesus.

Fotballspilleren Åge Hareide hadde romslig selvtillit den gangen.

Fotballtreneren Åge Hareide har fortsatt bra med plass til

seg selv, men velger fornuftig nok andre ord:

- Jeg hadde aldri uttalt noe sånt i dag, sier han.

PÅ WINDSOR PARK

i Belfast bruker du best de religiøse begrepene med litt mer omtanke. Til det er Guds navn misbrukt for ofte i nabolaget. En gammel langpasning ut av stadion ligger Shankill Road. En meningsløs klarering videre Falls Road. Begge navn som forklarer hvorfor rusten fortsatt griner som størknet blod på gjerdene rundt den nordirske landslagsarenaen.

Det er bare et par år siden vanviddet mellom protestanter og katolikker i byen tok pause. På stadion henger reklameskiltene for global cola og lokale banker side om side med bønn om fred:

- Give sectarianism the boot.

- Support Northern Ireland and give bigotry the red card.

Parolene fra det nordirske fotballforbundet for kveldens kamp forteller det du skjønner når du kommer hit. Belfast er ennå ingen glad by.

MEN I FOTBALLEKEN ER ÅGE

Hareide en glad gutt. Gliset er blitt varemerket, og det duger. På noen uker er det blitt stas å spille på landslaget, stas å se på og bare seire.

Sannsynligvis er det mest det siste som teller når en såkalt «international challenge match» mot et nordirsk lag som ikke har scoret de to siste åra, blir byttet ut med VM-motstandere.

Men innen den kvaliken starter i september, skal både spillerne, Hareide og det norske fotballfolket ha mye moro, og vi unner oss det alle sammen.

For selvsagt har Åge Hareide tatt det eneste poenget det er mulig å ta før VM-poeng deles ut: I denne fotballeken teller bare gleden.

DEN EKTE NORSKE

landslagsgleden ble sist sett da John Carew headet inn utlikningsmålet mot Danmark på Ullevaal. Muligens var den allerede da et gjenferd.

Etter Brasil-seieren i VM 1998 har det meste vært furting med bortskjemte utenlandsproffer, tilhengere som syntes de hadde opplevd alt og trenere som til slutt ikke trodde nok på egen suksess.

På bare noen få sesonger med landslagstriumfer var den norske fotballpatrioten blitt stinn, mett og sur, og landslagsledelsen klarte aldri å servere noe nytt.

Slik ble bordet ryddet for alt som smakte av Drillos, og fiaskoen mot Spania i fjor høst dekket for eksperter med langt enklere oppskrifter enn ekslandslagssjef Nils Johan Semb.

Åge Hareide hører ikke hjemme blant dem. Han vet hva han ønsker, og har trenerkvaliteter til å få det til:

Mer angrepsspill gjennom midtbanen.

To backer som på den måten får tid til å bli med offensivt, og skape såkalte «to-mot-en-situasjoner» på kantene.

Kvalitet i innleggene.

Og mål.

SPØRSMÅLET ER

hvilken fotball Hareide vil ty til når spillerne

ikke innfrir ønskene hans.

Det svaret slipper du å få i kveld, og egentlig er det like greit. Det er en tid for alt.

Foreløpig ber Åge Hareide spillerne ta vare på øyeblikket. Hvert landslagssekund teller. Det er her - og ikke på klubblagene - at de videre uttakene bestemmes.

Selv synes landslagssjefen at dette prinsippet er fint for å holde motivasjonen oppe i spillergruppa også for en tilsynelatende meningsløs treningskamp mot Nord-Irland, men det går an å se det i større perspektiv:

Slik smitter trenerens optimisme og trøkk best over på spillerne.

FOR DET VAR NATURLIGVIS

ballglade Martin Andresen og ikke Åge Hareide som kom nærmest miraklene i løpet av treningsøkta på Windsor Park i går.

Da Blackburn-proffen skrudde ballen fast opp under høyrevinkelen, stoppet Hareide

frisparktreningen. Ekte fotballglede skal vi alle ta vare på.