IKKE TIL Å SLÅ:  Den dobbelte dopdømte Justin Gatlin er ikke til å slå på 100 meter denne sesongen. Her på vei til seier i Paris. Han er altså like suveren som mange av de andre gamlesvindlerne. FOTO:AP Photo/Claude Paris.
IKKE TIL Å SLÅ: Den dobbelte dopdømte Justin Gatlin er ikke til å slå på 100 meter denne sesongen. Her på vei til seier i Paris. Han er altså like suveren som mange av de andre gamlesvindlerne. FOTO:AP Photo/Claude Paris.Vis mer

Ingen kan slå monstre

I hvert fall ikke så lenge verdens raskeste mann fritt får gjøre narr av laboratorierottene fra Oslo.

NÅR en gruppe tyske friidrettsstjerner nå gjør opprør mot det internasjonale forbundet (IAAF), er slagordene til å forstå:

- Jeg vil ikke løpe mot monstre, lyder teksten på en av plakatene som sprer seg over nettet via Youtube, Twitter og alle de digitale kanalene som åpner seg for sporten lik et kloakknett for å ta unna den innestengte, gamle dritten.

Om friidretten vil da.

DET er mer usikkert. Bare halvannen uke unna IAAF-kongressen der friidrettslederne samlet skal diskutere hva som er nødvendig for å renske opp i sporten sin, kontret presidentkandidat Sebastian Coe den siste dopingkritikken med følgende beskjed:

- Jeg tror ikke dere skjønner hvilket sinne som har bygget seg opp i sporten vår.

Og det er ikke sinnet mot misbruket, Coe henviser til.

Sinnet retter seg mot det han og resten av den internasjonale friidrettsledelsen anser som urettferdig kritikk. Eller mer presist i Coes språk: "En krigserklæring mot sporten".

DE tyske utøverne tenker stikk motsatt. De ser medieomtalen av friidrettens suspekte blodverdier som en anledning til å angripe unnfallenheten blant sportens egne ledere:

- Dere forrådte alt jeg trodde på, står det på plakaten som Robert Harting; den tyske verdens -og olympiamester i diskos,  holder fram i den nevnte protestvideoen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nettopp Harting vet mer enn nok om hvilken idrett det blir med dop. 31-åringen ble født i østtyske Cottbus under den siste epoken av DDR-regimet, og var bare halvannet år gammel da landsmannen Jürgen Schult satte verdensrekord i diskos med 74,08.

29 år seinere er det ingen som er nær det nivået. Selv superstjernen Harting med triumfer i hvert eneste av de siste mesterskapene, er mange meter unna. Enkelte av guttas gamle bestenoteringer fra denne tyngste steroidperioden er bare ikke til å slå i de mest dopvariable grenene; på samme vis som hele 11 av jentenes 19 verdensrekorder i de klassiske øvelsene også er blitt eldre enn 25 år:

•• Dagens friidrett med all sin dop har altså en enda verre fortid.

Dette kunne vært et tegn på bedring; om det bare hadde vært slik at idrettens egne ledere hadde klart å ta avstand fra det som har skjedd.

DET har de ikke gjort.

Seinest i fjor høst var det Robert Harting selv som måtte trekke seg i protest fra den famøse lista over kandidater til friidrettens ærespris for 2014. Tyskeren ville ikke stå på samme oversikt som den dobbelt dopingdømte sprinteren Justin Gatlin. For Harting var en slik fortielse av fortida det samme som å godta svindelen.

Da reagerte også Sebastian Coe, og sa at han personlig ikke hadde likt nominasjonen av Gatlin. Men derfra til å protestere internt mot den i IAAF-styret, var visst for risikabelt. Selv for den lederen som mange håper skal få orden på friidretten igjen.

DERFOR er det ennå typer som Gatlin som regjerer denne sporten. Etter å ha blitt nominert til friidrettens ærespris i fjor, har han denne sesongen dominert på 100 meter med verdens fem beste tider på distansen. Og alle seirene har kommet i  sprintfelt som er totalt preget av dømte dopere.

For hvem bryr seg om gammelt dop i friidrett?

- Bare haterne der ute, ifølge den samme Gatlin som svarte slik da Robert Harting og resten av kritikerne ville ta oppgjøret med svindlerne:

- Haterne vil bare ødelegge navnet mitt og sammenligner meg med laboratorierottene i Oslo, sa Gatlin til nyhetsbyrået AP, og gjorde narr av den norske forskningen som ved hjelp av testing på mus har sannsynliggjort at du kan oppnå livslang effekt av dop med det samme stoffet som verdens raskeste mann har misbrukt:

- De sier: Oh, steroider forblir i kroppen i tiår etter tiår. Sannheten er at mange utøvere som testet positivt, aldri kom tilbake på samme nivå. Jeg mener at det beviser hvor hardt og dedikert jeg har jobbet. Jeg driver ikke med noe hemmelig. Jeg bare går ut på banen, og tror på meg selv.

Sånt tør en dopingdømt si selv om det bare er noen uker siden han vant en 100 meter i et prestisjestevne foran tre andre av denne sportens svindlere.  Men hvem tør tro på den ærlige friidretten?