Ingen krise på Åråsen

LSK er på bunn i Tippeligaen, men egentlig har det vært en flott uke på Åråsen.

NÅR DU HEIER på Lillestrøm Sportsklubb går det an å se litt lenger enn tre triste seriekamper. Mer enn 30 år sammenhengende toppfotball gir lov til det.

Tilsynelatende er det ikke mye glede å hente i en uke som startet med å bli rundspilt av Stabæk på Nadderud, fortsatte med splittelse mellom klubbledelsen og fanklubben og endte med den totale ydmykelsen hjemme på Åråsen mot erkefienden Vålerenga, men denne gangen gjelder det å holde perspektivet på hva som teller i en idrettsklubb.

Egentlig har det vært en flott uke for de som virkelig vil at det skal gå bra med LSK.

FOR SPLITTELSEN MELLOM denne tradisjonelt lederstyrte sportsklubben og tilhengerne ble bare en episode. De sterkeste kreftene i Kanarifansen bet i seg ydmykelsen over å få deler av miljøet sitt stemplet som nazifisert, og valgte etter hvert samarbeid framfor konfrontasjon.

Det var et klokt valg.

Du skal lete godt for å finne farlige voldsgrupper i den sterke supporterframgangen rundt Åråsen. Det har blitt noen småflekker underveis i framgangen og det var utvilsomt for mye fyll og dritt blant flere av fansen under bortekampen mot Stabæk, men heller ikke mer. Med klubbledelsens klare markering sist uke og Kanarifansens egen opprydning er dette problemet under kontroll.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På sikt blir det stående som mye viktigere enn poengene som glapp mot VIF.

EN SLIK PRIORITERING midt i elendigheten rimer også godt med klubbens egen historie. Så lenge LSK har preget norsk toppfotball har klubben vært stramt ledet.

KLOKT VALG: Kanarifansen valgte samarbeid framfor konfrontasjon etter striden med klubbledelsen. Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix
KLOKT VALG: Kanarifansen valgte samarbeid framfor konfrontasjon etter striden med klubbledelsen. Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix Vis mer

Slik er det ingen tilfeldighet at dagens hovedinvestor Per Berg representerer den beste epoken i klubbens historie, og naturlig bærer med seg en holdning til hvilken rolle fotballen skal spille i det historisk arbeiderstyrte Lillestrøm-samfunnet. Små sosialt forstyrrete grupper med kleskoder for vold passer usedvanlig dårlig med den kameratgjengen som på 1970-tallet gjorde LSK til et hedersnavn i norsk fotball.

Mot den bakgrunnen var det ikke rart at klubbdirektør Frank Grønlund fra den samme kameratgjengen dro vel kraftig til i oppgjøret sitt med fansen. Han kunne sikkert ha spart seg nazibetegnelsen, men ikke selve oppgjøret. Det gjorde at LSK egentlig hadde en riktig bra uke.

HVORDAN FORTSETTELSEN KAN bli like god ute på banen, er det verre å se. For det sportslige problemet er ikke poengene som er tapt, men mer retningssansen som mangler:

• • Det er vrient å skjønne hvordan Tom Nordlie vil spille med laget sitt i år.

Mye kan se rart ut når et fotballag kommer skeivt ut i sesongstarten, men det hadde vært spennende å følge spillermøtene denne uka for å høre hvilke rammer Nordlie måler elendigheten etter.

Tross alt er han den norske treneren som i de siste sesongenes stilforvirring, har vært tydeligst i de offensive valgene sine. Det var derfor fotballkjenneren Per Berg hentet ham til klubben, og nå gjelder det mer enn noen gang å holde fast på det planlagte angrepsspillet som har gjort Nordlie til en suksesstrener.

Hvis LSK egentlig har mannskap til det?

FOR MED FLERE spillere uten selvtillit er det lettere å se at Tom Nordlie ennå ikke disponerer en perfekt spillergruppe for å videreføre sitt tradisjonelle 4-3-3 spill.

Ingen krise på Åråsen

Mye av LSKs vansker med å komme inn i rommet rundt det robuste oppspillpunktet Olivier Occean, kan tilskrives skaden til Bjørn Helge Riise, men ikke alt. Laget sliter med vinklingen på framspillene, og har en venstreside uten spesielt gode pasningsbein. Det er vrient å spille effektiv 4-3-3 uten å bruke innlegg også fra venstrekanten, ikke minst fordi Karim Essediri på høyresiden fortsatt er for ujevn til å prege hele kamper.

Dermed ble LSK slående mye langt rett fram mot VIF, og det var ganske nyttesløst helt til kampen egentlig var ferdig og Olivier Occean fikk selskap av Arild Sundgot på topp.

MULIGENS MÅ Tom Nordlie nettopp satse på to spisser og et enklere offensivt spill for å komme ut av poengknipa, men på sikt må LSK-ledelsen se på balansen i troppen i forhold til den treneren de har valgt å satse på.

Det har de god tid til før spillermarkedet åpner igjen til sommeren. Det som egentlig haster, er allerede gjort. Hele LSK-miljøet ble ydmyket av sin tøffeste konkurrent på Åråsen, men vant den avgjørende kampen mot seg selv.

Da kommer de gode tidene tilbake uansett.

MANGLER RETNING? Det er vrient å skjønne hvordan Tom Nordlie vil spille med laget sitt i år, skriver Dagbladet.no-kommentator Esten O. Sæther.