Ingen mann for landslaget

NILS ARNE EGGEN

er tidenes beste norske fotballtrener. Og pensjonist. Han fortjener å forbli begge deler. Riktig nok setter tanken på et Eggen-comeback i norsk toppfotball mange gode følelser i sving, men særlig realistisk er det vel neppe. Kanskje ikke så klokt heller.

Og når Eggens navn trekkes inn i landslagsdiskusjonen, vet jeg ikke helt om han bør føle seg beæret eller fornærmet.

DET ER STOR

forskjell på å være klubbtrener og landslagstrener. Eggen var det første. Drillo det andre. Resultatene forteller det meste. Det er ikke gitt at en god klubbtrener er en god landslagssjef - eller omvendt.

Eggen bygde opp Rosenborg nærmest fra grunnen av, gjennom utrettelig terping ute på treningsfeltet nesten hver dag året rundt - godt støttet av lojale hjelpere og en til tider grenseløs toleranse fra omgivelsene.

Det er naivt å tro at Eggen skal skal klare å gjenskape det samme med et landslag. Og da fortrinnsvis de offensive kvalitetene Rosenborg utviklet under hans tid, og som kulminerte på siste halvdel av 90-tallet. Slikt må terpes jevnlig over tid med en fast kjerne av spillere. Kvalitetsøkt på kvalitetsøkt.

PÅ ET LANDSLAG

blir arbeidsforholdene ganske annerledes. Er Eggen heldig som landslagssjef, får han én kvalitetsøkt med full landslagstropp før en landskamp. I løpet av et år får han kanskje like mange kvalitetsøkter med landslaget som han fikk på ei uke med Rosenborg-spillerne.

Lite tilfredsstillende for en trener som oppnådde sin unike posisjon nettopp gjennom det møysommelige, daglige arbeidet.

OG HVIS MAN

skal være riktig kritisk: Et landslag hadde aldri nådd et internasjonalt sluttspill med den samme bortestatistikken som Rosenborg hadde under Eggen.

En helt annen sak er at ingen av landslagets enkeltkamper når opp mot de beste prestasjonene Eggen gjorde med Rosenborg i Champions League. Det forteller en hel del om hvor mye vanskeligere det er å utvikle et fotball-lag offensivt enn defensivt.

EGGEN HADDE

naturligvis bidratt med mye positivt som landslagssjef. Men forventningene og kravene ville til en- hver tid vært større enn han kunne innfri. Ikke fordi han ikke er god nok som trener. Men fordi et landslag ikke gir ham muligheten til å være det.

HAN ER

naturligvis heller ikke en opplagt mann for framtida. 64 år gammel - og etter eget ønske pensjonert fra treneryrket. Dessuten er han fortsatt en temmelig livlig krabat som neppe vil makte å forholde seg diplomatisk til persongalleriet rundt landslaget, og de mer eller mindre lure rammene Norges Fotballforbund har lagt. Sikkert sjarmerende og festlig i starten, men trettende på sikt.

FOTBALLFORBUNDET

bør heller følge en tidligere oppfordring fra Dagbladet: Ansette Åge Hareide, gjerne i spann med Rosenborgs sportsdirektør Rune Bratseth. Norge trenger en landslagssjef med et bein i Rosenborg - slik at man kan hente ut det beste fra landets to viktigste fotballmiljøer. Eggen skal ha æren for at et slikt krav stilles. Det betyr ikke at han bør gjøre jobben selv.