MISTET VINNERSJANSEN PÅ ELENDIGE SKI: Populære Jessica Diggins var for anledningen sjanseløs til å kjempe videre på toppen av sammendraget i Tour de Ski. Amerikaneren hadde ikke ski til å følge Ingvild Flugstad Østberg i snøføyken. FOTO: AP/Matthias Schrader
MISTET VINNERSJANSEN PÅ ELENDIGE SKI: Populære Jessica Diggins var for anledningen sjanseløs til å kjempe videre på toppen av sammendraget i Tour de Ski. Amerikaneren hadde ikke ski til å følge Ingvild Flugstad Østberg i snøføyken. FOTO: AP/Matthias SchraderVis mer

Tour de Ski 2018/19

Ingen ønsker at en slik jente må slite med dårlige ski

Jessica Diggins fikk ødelagt drømmen. Men ikke fordi hun kommer fra en liten langrennsnasjon.

DET er en drøm for alle å få en Tour de Ski-vinner fra en nasjon utenfor den innerste langrennsfamilien. Amerikanske Jessica Diggins med alt sitt herlige humør hadde vært ideell. Nå var hun endelig i posisjon for å klare det, men så stoppet det bokstavelig talt opp i nysnøen i Oberstdorf.

For der lugget det for Jessica fra start mens de norske, russiske -og finske toppjentene skled fra henne både i rennet og sammendraget. Vips så var håpet for den lille langrennsnasjonen ute.

DÅRLIGE SKI: Den slovenske langrennsløperen Anamarija Lampič fikk store problemer med skiene under dagens Tour de Ski-etappe. Video: NRK Vis mer

Men det har for en gang skyld heldigvis ikke noe å gjøre med forskjellen på ressurser rundt sporet.

FOR Jessica Diggins er stjerne, og det på et lag som både har fått sin egen smøretrailer og forlengst er etablert med topp faglig støttepersonell. I den amerikanske bussen er det proffe arbeidsmiljøet en miks av amerikanere og esteere, mens Diggins er toppløperen til franske skiprodusenten Salomon og kan velge utstyr fra øverste hylle.

Det har gjort at hun som oftest sklir fra de fleste. Men altså ikke denne gangen.

DA blir årets Tour de Ski sannsynligvis en duell mellom Russland og Norge. Både Natalja Neprjajeva og Ingvild Flugstad Østberg kommer med noe nytt. Mens Natalja tilhører det unge laget til doptreneren Jurij Borodavko som nå preger teten i internasjonal langrenn, har Ingvild de siste årene definitivt blitt distanseløper framfor sprinter.

Den første endringen er bare problematisk hvis russerne fortsetter å nekte internasjonale dopingmyndigheter fullt innsyn i de gamle prøvene som ligger i det fortsatt avstengte dopinglaboratoriet i Moskva. Det er altså russerne selv som ødelegger gleden ved å få fram flotte nye skijenter som Natalja.

DET sliter noen mektige russere med å forstå.

I bunn for all artig idrettskonkurranse ligger evnen til å glede seg også over konkurrentene. Eller som Ingvild Flugstad Østberg selv sa det rett etter at hun gikk i mål som vinner:

- Hvis det er noen nasjoner som bommet veldig mye på ski, synes jeg ikke det er noe morsomt.

Akkurat som vi unner Jessica Diggins eller hvem som helst av Ingvilds utfordrere de aller beste skiene slik at konkurransen om å vinne årets Tour de Ski blir så spennende som mulig, er det ikke innsatsen til den enkelte russiske løper vi setter spørsmålstegn ved.

Den doptreneren jeg mener Russland burde klart seg uten, har via svenske Expressen svart på det jeg skrev om russisk manglende åpenhet i Dagbladet for noen dager siden:

- Dere er velkomne når som helst. Hvis dere kommer, tror jeg at alle spørsmål kommer til å forsvinne. Jeg er en som alltid vil få ut det beste av folk Jeg setter høye mål for dem og passer på at de alltid er på topp. For meg er det alt eller ingenting, sier Borodavko der.

DET svaret antyder at han egentlig ikke har så lyst til å diskutere dette problemet. Ingen med innsikt i langrenn tviler på at russerne trener nok, eller at de mangler talent og ressurser til å gå fra hvem som helst uten å bruke et eneste ulovlig middel. Poenget er bare å få til så mye åpenhet i denne sporten at det ærlige i alle land og treningsmiljøer blir lettest mulig å kontrollere.

For det uærlige er dessverre forlengst bevist. Det er derfor vi og resten av den internasjonale toppidretten sliter med å tro på deler av resultatlista.

LIKEVEL tyder de samme resultatene på at langrenn historisk sett er inne i en bra periode sammenlignet med alt for mange mørke år. Nå er det meste som skjer i sporet til å forstå.

For det rimer at Ingvild Flugstad Østberg er blitt sterk nok på distanse til å spurte ned Natalja Neprjajeva. Ingvild gikk et offensivt, flott løp der hun hadde allerede staket russeren sliten.

Hvem av de to som vinner sammenlagt, er likevel åpent.

samme vis la det tette snøværet og den gode norske taktikken grunnlaget for at de beste russerne ikke fikk maksimalt utbytte av det som skulle være en av deres sterkeste etapper i årets Tour. Alexandr Bolsjunov har hittil denne vinteren vært den klart raskeste klassiske løperen, og kunne stukket av på denne fellesstarten sammen med Sergej Ustjugov.

Det skjedde ikke. Et helt norsk lag i strålende form og et smart samarbeid før de innlagte spurtene, sikret at bonussekundene gikk til oss. Resten ordnet Emil Iversen i det flate partiet inn mot mål.

DET er litt kjipt at han nå velger å dra hjem på tross av bra muligheter for å vinne touren sammenlagt. Iversen i kalasform hadde nok klatret den avsluttende Monsterbakken mye bedre enn de historiene han liker å fortelle om sin påstått dårlige kondis. Denne gangen gangen prioriterte han likevel VM-forberedelsene.

Sportslig sett er et slikt valg vanskelige å ettergå. Men akkurat nå sitter jeg med en følelse av at vi blir mange som takker ham for det valget når vi kommer til spurtoppgjørene seint i februar.

Der er han topp klasse.

Ikke minst med gode ski.