Ingen over - ingen ved siden

BISLETT (Dagbladet): Vålerenga- Molde 3- 1. Gi Drillo 10 enkle arbeidere og én avansert spiss - og han kan utrette det utrolige. Selv en halvferdig Drillos-variant av Vålerenga er nok til å redusere en serieleder til en hvilken som helst middelmådighet.

Drillo ble genierklært etter åtte og et halvt år med landslaget. Kanskje er betegnelsen mer passende etter seks uker med Vålerenga. På landslaget kunne han plukke spillere fritt. I Vålerenga må han nøye seg med dem som har kontrakt med klubben.

Som et kjøpesenter og en gateselger hva handlefrihet angår, men effekten er den samme - og overordnet på dette nivået: Resultater.

Se bare på denne lista:

  • Vålerenga har tatt 12 av 15 oppnåelige poeng etter Drillos ankomst.
  • Vålerenga har tatt like mange poeng på fem kamper under Drillo som på de 17 før han kom.
  • Vålerenga klarte sterke 2- 2 borte mot Rapid Bucuresti i cupvinnercupen torsdag - og har en glimrende mulighet til å komme til 2. runde.
  • Vålerenga vant sesongens første bortekamp for en uke siden - borte mot Kongsvinger.
  • Vålerenga påførte Molde årets første serietap i går.
  • Fortsatt liv for Vålerenga i Tippeligaen.

Og se ikke bort fra at lista kan kompletteres med borteseier over Rosenborg om to uker.

Men det desidert viktigste punktet på merittlista er fortsatt noen uker og enda flere poeng unna:

Toppspiss: Carew

Det siste likner en formalitet slik Vålerenga opptrer for tida. Drillo har løftet en tafatt og ustrukturert gjeng opp på et solid kvalitetsnivå. Og med nøyaktig de samme midlene han brukte som landslagssjef:

  • 4-5-1-system med stram organisering.
  • Hurtige oppspill uten risikable og tidsløsende mellomledd.
  • Lange oppspill mot etablerte forsvar.
  • Ekstrem konsentrasjon på dødballer.
  • Ni oppofrende utespillere med disiplin til å kneble all lekelyst - og én toppspiss: John Carew.

Men du skal ikke se så mange minutter av Vålerenga, før du oppdager at Drillo trenger langt mer enn seks uker på å bli fornøyd med utførelsen.

Halvferdig

  • Fortsatt glipper det i organiseringen bakover - både i midtbane- og forsvarsleddet. Molde fikk i perioder kombinere seg enkelt fram mellom Vålerengas midtbane og forsvar. Og et par gjennombrudd på venstresida bak Hai Ngoc Tran kunne fort gitt et baklengs eller to.
  • Dødballene kan bli langt bedre - selv om det første målet og ytterligere to av Vålerengas sjanser kom etter corner.
  • Balansen på midtbanen hemmes av tempoproblemer. Spesielt venstresida med Espen Haug og Tom Henning Hovi kom for ofte på etterskudd mot kvikke Karl Oskar Fjørtoft, raske Odd Inge Olsen og lure Jo Tessem.
  • Og det var flere såkalte stilbrudd i form av støttepasninger og unødvendig ballføring.
  • Og dessverre: Drillo disponerer ikke en pålitelig keeper.

Men Likevel: En halvferdig Drillos-variant av Vålerenga fungerer mer effektivt enn Tippeliga-lag flest. Og etter hvert langt bedre enn den regjerende serielederen i går.

Etter en del justeringer og påpakninger i pausen, gjorde Vålerenga akkurat som Drillos hadde for vane: Peste på med tempo og engasjement, og ventet på de avgjørende tretthetssymptomene hos motstanderen.

De kom omtrent med signalet for 2. omgang: Plutselig glapp Molde i markeringene på dødballene, John Carew fintet og falt seg stadig nærmere et straffespark, og venstresida til kaptein Fostervold ble lagt åpen for en kjempesjanse til Espen Musæus og en ny spesial fra innbytter Jon Eirik Ødegård.

Ferdigterpet

Men før pause liknet Molde en serieleder: Tette bakover, smågiftige framover og aggressive i duellene. En typisk serieleder med ett poeng i trua og tre i drømmen - og med evnene til å utfordre Vålerenga på de nevnte områdene Drillo ennå ikke har ferdigterpet.

Derfor ble Moldes knekk etter pause en kraftig antydning om nye problemer i seriefinalen mot Rosenborg kommende lørdag. Unge nøkkelspillere som Fjørtoft, Berg Hestad og Lund virker slitne både i kropp og hode. Og da hjelper det ikke så mye at Odd Inge Olsen nok en gang løper seg inn en landslagstropp.

Og det hjalp definitivt ikke til å slå Drillo.

DRILLO-SUKSESS: Etter at Egil Olsen tok over roret i Vålerenga kan John Carew igjen smile bredt.