Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Ingen plass for feiginger

KØBENHAVN (Dagbladet):

SLAGET I PARKEN er den største norske fotballbegivenheten siden den tredje og siste kampen i EM for tre år siden. Utfallet bli et annet nå. Om ikke nødvendigvis resultatet (0- 0), så prestasjonen - og dermed totalinntrykket. Parken er ingen plass for feiginger.

ALLE HUSKER hvordan EM endte. Nils Johan Semb liggende på knærne med ansiktet i gresset etter kampen mot Slovenia. En supportergjeng som reiste fra stadion temmelig likegyldig til et norsk landslag som ikke fortjente annet enn å reise hjem. Og en voldsom kritikk av den norske spillestilen.

Alt sammen til tross for at Norge startet mesterskapet med å slå Spania. Av mange betraktet som tidenes største norske fotballprestasjon.

REAKSJONENE DEN gangen fortalte oss noe om at kravene til et norsk landslag var i ferd med å endre seg. Ikke kraftig og unisont, men merkbart.

I de første årea med Drillo holdt det å vinne fotballkamper. Nå kreves det mer. Kall det underholdning, selv om det er et ullent begrep. Folk flest mener nok fortsatt at det å vinne viktige fotballkamper er den beste underholdning.

KRAVET GÅR MER på at vi i større grad vil se våre mest berømte fotballspillere utrette det samme på landslaget som de gjør på klubblaget. At nivået på landslagsfotballen er generelt høyere enn nivået i de forskjellige klubbseriene - og at det dermed er vanskeligere å markere seg på landslaget - er et viktig sportslig aspekt, men uten særlig appell.

Manchester United, Liverpool og Valencia er bedre fotballag enn for eksempel Ukraina, Romania og Polen. Fordi det høres sånn ut.

KRAVET ER BRUTALT - og langt på vei urettferdig overfor Semb og spillerne. Det er likevel noe de må forholde seg dønn seriøst til.

Derfor Norge ha noe mer å bidra med i Parken i morgen kveld enn defensiv kynisme. Og da mener jeg ikke å kutte ut de omdiskuterte langballene i visse situasjoner, eller å løsne trøkket på dødballene, eller å dempe den generelle gjennombruddshissigheten. Det handler mer om å utstråle en vilje og en offensiv innstilling i forhold til presshøyde, risiko og enkeltspilleres frihet til å tømme seg for den gleden og det overskuddet laget åpenbart preges av i øyeblikket.

Det er lenge siden vi har opplevd en mer sprudlende, homogen landslagsgjeng. Det inkluderer sjefen sjøl, Nils Johan Semb. Han er offensiv i hele sin framtoning. Klar i talen, kjapp i replikken og avslappet og humørfylt i forhold til ordkrigen danske medier har bedrevet et par uker nå.

DET ER TYDELIG at landslagsgutta har lengtet etter det positive oppstyret som følger betydningsfulle fotballkamper. For de fleste av dem minner det om storkampene de opplever med klubbene sine.

Men moroa må ikke bli en teoretisk størrelse. Det må synes på banen.

Og her ligger Nils Johan Sembs største utfordring. Han må ikke binde spillerne opp i for mange destruktive forpliktelser - samtidig som både han og spillerne vet at det solide defensive fundamentet er Norges største styrke. En fin balansegang.

LYKKES SEMB, kan vi fort ende opp med en fotballbragd som vil måle seg med det beste vi tidligere har opplevd.

PÅ PLASS I KØBENHAVN: De norske landslagsgutta trente for første gang på dansk jord i går. Fra venstre: Håvard Flo, Frode Johnsen, Ronny Johnsen, Henning Berg, Steffen Iversen, Sigurd Rushfeldt, Tore André Flo og Claus Lundekvam.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media