Ingen sa unnskyld til Marit

Tidenes beste langrennsløper er blitt hånet og kritisert fordi hun har forsvart norsk langrenn. Nå som hun har fått rett, er det ingen av kritikerne som innrømmer feil.

FORSVARTE HELDIGVIS ALT: Marit Bjørgen beskyttet skimiljøett sitt gjennom harde år for norsk langrenn. Nå etterpå er det lett å se at hun hadde rett. Men hvorfor er ingen av kritikerne rause og ærlige nok til å si unnskyld? FOTO:Bjørn Langsem / Dagbladet.
FORSVARTE HELDIGVIS ALT: Marit Bjørgen beskyttet skimiljøett sitt gjennom harde år for norsk langrenn. Nå etterpå er det lett å se at hun hadde rett. Men hvorfor er ingen av kritikerne rause og ærlige nok til å si unnskyld? FOTO:Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

SEEFELD (Dagbladet): For første gang på 16 år drar norsk langrenn til VM uten Marit Bjørgen som en sikker gullkandidat. Norges gjennom tidenes beste langrennsløper har utrolige 28 VM-medaljer fra ni mesterskap.

I hvilken som helst skinasjon ville en slik avskjed etterlatt et tomrom. Hos oss passer det bedre med litt ettertanke.

Mens Norge kommer til å vinne mer enn nok av medaljer i ski-VM, risikerer vi å tape det som gjør skiidrett så stort hos oss.

GIR SEG PÅ TOPP: I april ble det kjent at Marit Bjørgen gir seg som toppidrettsutøver. Her er folkets avskjed med skidronninga. Video: Emilie Rydning / Dagbladet Vis mer

For var det noen av kritikerne som sa unnskyld til Marit Bjørgen da hun la opp sist vår?

IKKE det at hun selv forventet noe sånt. Marit Bjørgen tåler mye. Men for oss som forventer at norske sportshelter vinner medaljene sine på ærlig vis, må det være samsvar mellom resultatene og den etiske standarden bak prestasjonene til utøverne. Kan vi ikke tro på våre egne VM-deltakere, kan det med medaljer være det samme.

Likevel har mistroen spredd seg i de årene Marit har preget norsk langrenn:

  • I 2 002 før hun kom på landslaget, viste en måling for Dagbladet at hele 80 prosent av hjemmepublikummet trodde at norsk langrenn var helt rent. Høsten 2017 før Marit sin avskjedssesong, mente derimot 39 prosent av unge voksne nordmenn i en lignende måling at norske langrennsløpere har brukt prestasjonsfremmende stoffer.

Graden av mistro vil alltid være vanskelig å tallfeste i slike målinger. Den er blant annet knyttet til kvaliteten i spørsmålsstillingen.

Men den er definitivt også knyttet til Marit Bjørgen selv.

FOR det er hun som har tatt mye av støyten fra den voksende kritikken både nasjonalt og internasjonalt. Enten ved selv å bli angrepet, eller fordi hun har stått opp for lagvenninnene og sporten sin.

Fra det øyeblikket Marit Bjørgen fikk lov av Verdens Antidopingbyrå (WADA) til å bruke riktige astmamedisiner, er det hun som har frontet retten til å ha en medisinering som sikrer løpere med astma og luftveisvansker samme utgangspunkt som konkurrentene.

- Jeg forbereder meg i løypa; ikke på apoteket, ,sa en bitter Justyna Kowalczyk høsten etter å denne sterke polske løperen ble detronisert på langrennstoppen under Vancouver-OL 2010:

- Jeg har snakket lenge med treneren min, og vi er mest redde for de som forsvinner en måned midt i sesongen og så kommer tilbake mye sterkere. Jeg tør å si høyt at bruk av astmamedisin som Bjørgen gjør, gir direkte og solid hjelp til kroppen med å puste, utdypet hun kritikken, og hintet om Marits 2010-sesong der den norske jenta stod over Tour de Ski for så å slå alle i Vancouver-OL.

NEI; det var aldri lett med Justyna Kowalczyk som rival. Men det ble dessverre mye verre da norske medier i forvirringen rundt TV2s reportasje høsten 2016 om at landslaget ga astmamedisin til angivelig friske løpere, medvirket til at store deler av den norske befolkningen snudde seg mot langrennsmiljøet.

- På tide å innrømme at Kowalczyk hadde rett, skrev Aftenpostens kommentator dengang. Det viste seg å være en helt feilaktig konklusjon. Justyna Kowalczyk har aldri snakket sant om Marit Bjørgens medisinbruk, men det falske inntrykket av norsk langrenn var uansett skapt.

Da den internasjonale granskingskommisjonen et halvt år seinere i forkant av Lathi-VM frikjente landslaget fullstendig for denne påståtte feilmedisineringen, nektet deler av vår egen presse å erkjenne det. En av de ivrigste kritikerne presterte å redigere om rapporten for granskingsutvalget i sin egen avis for å komme unna med hvor feilaktig han hadde vurdert det eneste avgjørende punktet; altså om langrennslandslaget medisinerte friske utøvere.

Resultatet ble også generelt en skjev mediedekning som fikk de rareste utslag. Som for eksempel NRKs herostratisk berømte reportasje om omfanget av norsk astmamedisinering under Pyeongchang-OL sist vinter. En reportasje som desinformerte også fordi den ble presentert i en ramme av mistro.

Men denne fullstendige feilbedømmelsen av publikummet, har NRK-Sporten aldri beklaget.

SELVE nyheten til NRK om at Norge hadde med 6 000 astmadoser til OL, virket så tilforlatelig at jeg var blant dem som først ikke så hvor falsk den var. At dette i virkeligheten var snakk om 43 inhalatorer med et par hundre doser i hver. Og det selvsagt en inhalator beregnet til bare en eneste person. Allerede der måtte 6 000 deles på mellom 120 og 200 som var standard doser pr. inhalator.

Men det kom mer svinn.

Disse 43 pakningene fordelte Olympiatoppen på fire ulike OL-sentre. Kun 12 av dem inneholdt det i denne sammenhengen omdiskuterte virkestoffet salbutamol. Der fikk hvert senter to hver.

Da er det sjokkerende tallet 6 000 redusert til virkeligheten; bare et normalt godt, forberedt helsearbeid. Dette var den nødvendige medisinen til bruk hvis noen i den norske troppen ble syke med luftveisproblemer.

Altså slett ikke en felles norsk prepping på astmamedisin slik både nyhetsoppslaget og den påfølgende TV-debatten på NRK samme kveld spilte på.

DENNE manglende ærligheten i norske medier økte selvsagt mistenksomheten i utlandet. NRKs oppslag ble omtalt verden over. Den ble en av de største internasjonale sakene fra OL:

- Hvor sunne er egentlig de norske gullene, spurte den tyske storavisa Bild over to sider, og fortalte at Norge hadde med seg 6 000 pakker astmamedisin til OL. Der NRK rotet med tallene, trøblet redaksjonen i Bild med Google Translate slik at "doser" ble til "pakker". Helt galt for Norge ble det uansett.

For som østerrikske Heute på vegne av sine sjokkerte lesere spurte i avisas helsespalte:

- Astma! Doktor, er alle de norske dopet?

Etterpå vet vi at ingen var det, og at det passe fornuftige lageret av astmamedisin i den norske OL-kofferten knapt nok ble rørt.

Men vi lærte omverdenen å tenke koffert. I så måte er det kanskje ikke så rart at selv enkelte av våre nærmeste naboer fortsatt spiller på myten om at den norske skisuksessen bygger på juks.

I DEN internasjonale dopingkampen er det håpløst. Det slår helt urettferdig tilbake på oss selv.

Et land og et lag som står for ærlig idrett, skal få slippe å bli mistenkt. Norsk toppidrett kan nok være like utsatt for svindel som alle andre, men her er det ingen som har svindlet noen. Og da gjelder det å stå opp for de ærlige.

Det er der Marit Bjørgen kommer inn. Hun forsvarte hele tida Therese Johaug, var tydelig i astmadebatten og ble møtt med hån:

- I mine øyne var ikke Therese dopet, sa Marit til svenske Expressen for halvannet år siden, og forklarte forskjellen på det å bevisst dope seg og det å bryte en dopingregel.

Den forskjellen har kritikerne hennes forsiktig sagt ikke forstått. Seinest rett før jul var jeg i debatt med de som fortsatt insisterer på å kalle Therese Johaug en doper selv om jussprofessor Trond Solvang; Norges eneste ekspert på CAS-lovgivning, nylig forklarte at CAS-dommerne selv var opptatt av å få fram dette helt nødvendige etiske skillet.

MEN Bjørgens kritikere har underveis vært mest opptatt av å stemple henne. Helt til hun la opp sist vår som Norges mest respekterte idrettsutøver.

For til slutt var det åpenbart at Marit Bjørgen hadde hatt rett hele tida. Det har ikke vært noe organisert svindel i norsk langrenn i hennes periode. Tvert imot er dette et miljø med gode etiske verdier for sporten sin.

Som Marit selv altså.

Men ennå har ingen av kritikerne verken ute eller hjemme vært rause nok til å si unnskyld.

Torsdag

21. februar

Kl 12.00 Prolog sprint: Sprint fristil kvinner og herrer
Kl 14.00 Finaler: Sprint fristil kvinner og herrer

Fredag

22. februar

Kl 10.30 Hopp storbakke: Kombinert (HS120 i Innsbruck)
Kl 16.15 Kombinert langrenn: 10 kilometer

Lørdag

23. februar

Kl 11.00 15 kilometer skibytte: Kvinner
Kl 12.30 30 kilometer skibytte: Herrer
Kl 14.30 Hopp Storbakke: Herrer

Søndag

24. februar

Kl 09.15 Semifinaler lagsprint: Langrenn kvinner og herrer
Kl 10.30 Hopp lagsprint: Kombinert
Kl 11.30 Finaler lagsprint: Sprint fristil langrenn kvinner og herrer
Kl 13.30 Lagsprint kombinert 2 x 7,5 kilometer langrenn
Kl 14.45 Lagkonkurranse hopp: I Innsbruck

Tirsdag

26. februar

Kl 13.30 10 kilometer klassisk: Kvinner
Kl 16.00 Kvalifisering hopp: Kvinner

Onsdag

27. februar

Kl 14.00 15 kilometer klassisk: Herrer
Kl 16.15 Hopp: Kvinner

Torsdag

28. februar

Kl 11.00 Hopp normalbakke: Kombinert
Kl 13.00 Stafett langrenn: Kvinner, 4x5 kilometer
Kl 15.15 Kombinert langrenn: 10 kilometer

Fredag

1. mars

Kl 13.15 Stafett langrenn Herrer, 4x10 kilometer
Kl 16.00 Hopp Herrer, normalbakke

Lørdag

2. mars

Kl 11.00 Lagkonkurranse kombinert: Hopp normalbakke
Kl 12.15 30 kilometer: Kvinner, fristil
Kl 14.45 Lagkonkurranse kombinert: Langrenn, 4x5 kilometer
Kl 16.00 Mixed lagkonkurranse hopp: normalbakke

Søndag

3. mars

Kl 13.00 50 kilometer: Herrer, fristil

Kan du slå venner, rivaler, langrennsløpere og eksperter i Fantaski?

Dagbladet og Swix lanserer et nytt managerspill for langrenn. Her kan du sette opp ditt eget lag bestående av seks jenter og seks gutter foran hver verdenscuprunde. Du får poeng ut ifra hvordan dine utøvere presterer.

Spillet går over hele sesongen, men du vinner premier hver eneste runde.