Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Ingen spør etter Norge

Sommeridretten er bare for oss selv. Men det holder jo i massevis på passe avstand fra medaljeoversikten.

 KOMMER FORT TILBAKE: Ingen grunn for den lovende høydehopperen Tonje Angelsen å deppe så lenge over OL-missen. Hun er en av de spennende nye fjestene som kommer til å prege norsk sommeridrett framover. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix.
KOMMER FORT TILBAKE: Ingen grunn for den lovende høydehopperen Tonje Angelsen å deppe så lenge over OL-missen. Hun er en av de spennende nye fjestene som kommer til å prege norsk sommeridrett framover. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix. Vis mer

MIDT under OL mens vi ennå manglet olympiske gull, kom den mektige Gerhard Heiberg fra det aller inneste i den internasjonale olympiske komite (IOC) med et lite hjertesukk på vegne av hjemlandet:

- Etter Aten -og Sydney-OL var det mange som som spurte hvorfor Norge gjorde det så bra. Denne gangen har jeg ikke fått et eneste besøk av noen som lurer på den norske toppidrettsmodellen, fortalte Heiberg.

Siden har medaljejakten gått litt bedre, men selv med 2 gull, ett sølv og en bronse og en 35.plass på nasjonsrankingen rett foran Sverige, blir det neppe trengsel rundt de fremste norske idrettsledene etter OL. Målt i medaljer var dette de svakeste norske sommerlekene siden 1984.

Men det er like greit.

FOR selv om den konsentrerte norske toppidrettssatsingen en og annen sommer har truffet så bra at vi har overprestert i OL, er det som vinterland at satsingen vår virkelig har skapt interesse i utlandet. Det er da den også er interessant for oss selv. All suksessen vår på ski og skøyter speiler helst bare vanlig norsk vinterkultur.

For mens det er hyggelig å få skryt av utlendinger som ikke helt skjønner hvordan en nasjon med fem millioner innbyggere kan slå nesten alle i medaljeinnsamling i vinter-OL, er det mye viktigere at disse resultatene henger sammen med den hverdagsidretten de fleste av oss driver.

Det er dette som er den egentlige norske toppidrettsmodellen, og det er bare den som gjør det riktig å øke bevilgningene til Olympiatoppen.

I DENNE tenkningen er det viktigste sommerprosjektet i norsk idrett fortsatt å satse på håndballjentene. Denne sporten har ingen stor internasjonal medieappell, men den er populær hos oss selv. Dette er den mest prestisjefylte norske kvinneidretten sommerstid, og trekker sannsynligvis de største lagidrettstalentene.

På samme vis må fotballjentene fortest mulig tilbake til OL. Dette er i ferd med å bli en langt større internasjonal idrett enn håndball. Det betyr at nivået blir så høyt at det vil kreve ekstra ressurser å komme på nivå i en sport der Norge på 90-tallet var ledende.

Men også her stemmer økt pengebrukt med økende interesse. Fotball er Norges desidert største kvinneidrett.

DEN  individuelle idretten som drives på sommerstid henger ikke like godt sammen med sport for folk flest. Mest spennende er det kanskje å se om en jentesatsing på sykkel kan gi OL-resultater. Dette er uansett en sport som må prioriteres hos Olympiatoppen både med tanke på guttas resultater og den ekstreme veksten i sykling som treningsform.

Dessuten har flere sterke friidrettsresultater i London vist at det er mulig å henge med internasjonalt nå som dopingen er på retur. Om Friidrettsforbundet selv rydder opp i sin egen dopingholdning, har de fått ferske fjes i Henrik Ingebrigtsen og Ezinne Okparaebo som kan fronte sporten på samme vis som Andreas Thorkildsen har gjort helt til nederlaget lørdag.

DISSE nye navnene kommer dels som et resultat av klokt arbeid i klubbene. Det å ta vare på de sterke faglige miljøene vil alltid ha prioritet hos en liten idrettsnasjon. Samt det å holde disse lokale miljøene så åpne at vi -- som det flerkulturelle Storbritania -- også får sportslig nytte av all innvandringen og alle nye talenter til Norge.

Derfor er det en sammenheng mellom Eirik Verås Larsens andre OL-gull og mesterens hyllest til den lille kajakk-klubben hjemme i Flekkefjord. For den beste norske toppidretten både om sommeren og vinteren betyr noe sosialt for det store fellesskapet vårt.

Det er den idretten vi selv etterspør i hverdagen som teller. Ikke antall medaljer i OL.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media