Ingen tårer for England

DET ER LETT å bli beveget når voksne menn griner. Men bare David Seaman får tørket tårene med hestehalen sin, vil han sikkert se like klart som de fleste andre av oss: Han var ikke stort dårligere enn resten av England. I hvert fall ikke nok til å fjerne oppmerksomheten fra en annen spiller og et annet minneverdig ansiktsuttrykk:

RONALDINHO HADDE akkurat spilt seg til status som VMs første virkelige stjerne da han ble utvist av dommer Felipe Ramon Rizo. Ronaldinho tuslet av banen med et lykkelig smil om munnen. Ett mål, en målgivende og et knallhardt idømt rødt kort rikere. Stjernestatusen ble ikke mindre av det.

BRASIL BLIR naturligvis redusert med Ronaldinhos karantene. Og semifinalen blir en attraksjon fattigere. Er det noe VM trenger, så er det sånne som Ronaldinho. Spillere som i både prestasjoner og personlige uttrykk kan fjerne fokus fra dommertabbene og løfte sluttspillet gjennom TV-skjermen og inn i folks hjerter.

I HVERT FALL våger jeg å påstå at det føles slik for en nasjon som ikke er med på moroa, og som har sett alle vi sympatiserer med ryke ut etter tur: Danmark, Sverige, Irland. Og i går, England.

  • Men: Brasil går til finalen uansett om det skjer på Senegal eller Tyrkias bekostning.
  • Og: Da er Ronaldhino tilbake igjen. Sikkert minst like god som i går. En unggutt på 22 år har bare godt av å stå over en kamp - etter fem tøffe.
  • Dessuten: Se ikke bort fra at et vinglete FIFA lar seg presse av alt oppstyret som vil komme i etterkant av utvisningen - og overprøve dommer Rizos avgjørelse. Til glede for alle som holder med fotballen.

RONALDINHOS FORSPILL til Rivaldos utlikning kan ikke annet enn applauderes. Utvisningen kan ikke annet enn diskuteres: Stemplingen av Danny Mills var ikke pen, men heller ikke et direkte rødt kort. I hvert fall ikke i forhold til tilsvarende og enda styggere episoder vi har sett i VM. Og da er vi nok en gang inne på hovedtemaet i VM: Dømmingen. Det lar vi ligge nå.

MER INTERESSANT: Seiersmålet. Frisparket som tok Brasil til semifinalen og Seaman til tårene. Ingen skal klare å overbevise meg om at det skjedde med overlegg. Ikke engang Ronaldinho selv.

TV-bildene kan kanskje forlede oss til å tro noe annet. Men fra Ronaldinhos perspektiv nede på banen, er det nærmest umulig å se at Seaman kanskje står den halve meteren for langt ute. Og det er utenkelig å tro at han skal være så ubevegelig at han ikke skal makte å ta det nødvendige skrittet tilbake. Det er dessuten naturstridig av en høyrebeint spiller å skyte med innoverskru fra den posisjonen.

SEAMAN STO NOK rett og slett og ventet på det innlegget Ronaldinho forsøkte å legge. Bare så altfor lenge. Men ingen unnskyldninger. Uansett hva Seaman tenkte og uansett hvilke smerter han hadde i korsryggen. Ingen unnskyldninger for resten av England heller.

FRAM TIL OG MED Michael Owens 1- 0-scoring gikk alt etter i hvert fall mine forhåndstips: Langt oppspill mot raske Heskey eller Owen og sløvt brasiliansk forsvarsspill. Men England klarte aldri løfte seg fra det godkjente, men kjedelige, og framstå som en verdig finalekandidat. Englands trøst er at dette laget trolig blir enda bedre i EM i Portugal om to år.

TYSKLAND SLO selvsagt USA. PÅ grunn av VMs beste enkeltspiller: Oliver Kahn. Men Kahn blir aldri folkets mann. Med mindre han feller en tåre som kollega Seaman. Men det er like hypotetisk som at han skal klare å smile som Ronaldinho.