Ingen tegn på juks i sporet

De russiske langrennsløperne har vært dopet ofte nok, men neppe lenger så systematisk som mange tror.

<strong> BEDRE ENN DOPERNE:</strong>  Det norske laget jubler etter stafettgull i 2005, og blir gratulert av Julia Chepalova. Litt seinere ble den russiske toppløperen tatt for doping. FOTO: Reuters/Leonhard Foeger.
BEDRE ENN DOPERNE: Det norske laget jubler etter stafettgull i 2005, og blir gratulert av Julia Chepalova. Litt seinere ble den russiske toppløperen tatt for doping. FOTO: Reuters/Leonhard Foeger. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DAVOS (Dagbladet): For halvannen uke siden kom en tysk TV-dokumentar som styrket forestillingen om systematisk bruk av dop i russisk idrett. Du trenger ikke være en middels konspirasjonsteoretiker for å bli betatt av slikt; det holder å være en fragått eller fraløpt utøver.

Nettopp det siste gjør at selv de sterkeste mistanker trenger bekreftelse. Ellers er det bare en konstruert tanke til absolutt ingen nytte både for TV-seere og de som konkurrerer.

I mellomtida er det ok å sjekke det som virkelig er skjedd i russisk langrenn.

FOR russisk langrenn har som russisk friidrett i årtier vært plaget med sterke dopmiljøer. De påstandene som kom i ZDF/ARD-dokumentaren om betaling av sentrale russiske friidrettsledere for å dekke over dopingmisbruk, har likhetstrekk til avsløringene av utstrakt bloddoping helt i toppen av russisk langrenn.

Det siste fikk tidligere IOC-president Jacques Rogge i 2010 til å rette en direkte advarsel til Russlands daværende president Dmitry Medvedev om at landets langrennsløpere og skiskyttere kunne bli utstengt fra Sotsji-OL hvis ikke de russiske myndighetene innførte et strengere antidopingregime.

Advarselen så ut til å virke. En ting er at selve Sotsji-OL ble gjennomført uten dopingavsløringer; det i seg selv behøver ikke fortelle så mye. Mer interessant er det at mens dopingtilfellene i russisk skisport mer og mer har fått karakter av enkelttilfeller, sitter hele 66 russiske utøvere nå utestengt for doping:

- Du kan få tak i absolutt alt av dopingmidler, fortalte diskoskasteren Jevgeniya Pecherina i ZDF/ARD-dokumentaren. Hun regnet med at 99% av de russiske idrettsutøverne brukte doping, skjønt det regnestykket har en ikke ubetydelig høyst personlig "x-faktor"; Pecherina soner selv 10 års utestengelse for det samme jukset.

Da er det greit å inkludere de fleste andre i sin egen feighet.

NETTOPP avveiningen mellom vitnemålene til de avslørte doperne og inntrykkene fra den enkelte idrett, er en vrien oppgave når det gjelder å få et mest mulig troverdig bilde av omfanget av denne svindelen. Det er det for eksempel sykkelsporten sliter med i den fortsatt uavklarte situasjonen etter opprullingen av det systematiske Armstrong-jukset. Det totale oppgjøret drøyer for en sport som har brukt to år på å stable på beina en slags sannhetskommisjon. I mellomtida er det butikk omtrent som før. Seinest denne uka ble en planlagt utestengelse av det dopbefengte Astana-laget utsatt.

I langrenn er bildet ganske annerledes. På bakgrunn av russernes resultater i sporet de siste årene, er det utenkelig å tro på noen systematisk bruk av doping. Seinest på hjemmebane i Sotsji ble russerne med beskjedne 1 gull, 3 sølv og 1 bronse  i de ulike langrennsøvelsene , distansert av både Norge (5-2-4) og Sverige (2-5-4). Det kunne ikke ha skjedd med et statlig organisert arbeid for å øke prestasjonene i utholdenhetsidrettene. Da ville også nivået i den russiske nasjonalsporten langrenn ha økt betraktelig.

I STEDET er russisk kvinnelangrenn nå et bra eksempel for å vise endringen i sporten etter den verste doptida for ti, femten år siden. Under VM i Trondheim 1997 vant Russland gull i alt, men den femdoble mesteren Elena Velbe var nesten alene i troppen om å slippe unna dopingjegerne. I sesongene etterpå ble en etter en av de tilsynelatende utilnærmelig russiske langrennsjentene avslørt for juks; seinest den elegant Julia Chepalova som i 2010 tapte all idrettsære i den avsluttende ankesaken for idrettens voldgiftsdomstol (CAS).

Med pappa Anatoly som trener og sentral russisk skileder, ble linjen til det nasjonale skiforbundet litt for tydelig. Forbundet fikk en millionbot, og med det stoppet også de gode resultatene i russisk kvinnelangrenn:

•• I sist OL-sesong hadde russerne bare en enslig løper blant de 20 beste jentene totalt i verdenscupen.

Dette beskjedne resultatet kom til og med etter at oljeselskap og myndigheter gjennom flere sesonger hadde pøst penger over de russiske langrennsløperne nettopp for å vise fram nasjonens styrke i Sotsji.

MYE av disse pengene ble borte i vettløs trening. For å kompensere for dopeffekten ble de tradisjonelt røffe russiske treningsdosene skrudd til enda strammere. Typisk nok var det helst russiske landslagsløpere jeg traff i Davos-løypene på sein kveldstid i fjor. Da var de i gang med dagens tredje økt for å finne storformen til sitt eget OL.

Akkurat den treningsinnsatsen viste seg å bli i meste laget, men i alt strevet skal de i hvert fall slippe å bli mistenkt for å dope seg til svake resultater. For Julia er nok den siste raske russiske jenta som har lurt deg.

PS) Korrupsjonsanklagene mot deler av det internasjonale friidrettsmiljøet ble forøvrig styrket i går da to sentrale ledere i forbundet (IAAF) trakk seg i påvente av resultatene fra den undersøkelsen som er satt i gang etter den tyske TV-dokumentaren.

<strong>VALGTE Å JUKSE:</strong>  Som ung løper ble Julia Chepalova en del av et russisk landslag der nesten alle jukset. Selv ble hun ikke avslørt før seint i karrieren. FOTO: AP/Darron Cummings.
VALGTE Å JUKSE: Som ung løper ble Julia Chepalova en del av et russisk landslag der nesten alle jukset. Selv ble hun ikke avslørt før seint i karrieren. FOTO: AP/Darron Cummings. Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer