Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

«Ingen ting er bedre enn å vinne på Wembley. Jeg vil hit igjen.»

LONDON (Dagbladet): Leicester- Tottenham 0-1. - Jeg var sliten, men hadde ikke noe valg. Jeg prøvde å score sjøl - ved å dytte ballen bort i det lengste hjørnet. Men keeperen var der med handa og så kom Alan (Nielsen) stupende. Etter det var det bare å skrike.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Steffen Iversen (22) forteller Dagbladet om sitt livs øyeblikk på fotballbanen. Da han på overtid i ligacupfinalen hentet fram det siste han hadde av krefter. Og satte fart mot mål, kom seg rundt Steve Walsh og fikk levert den ballen som skulle avgjøre hele greia.

Med et skudd fylt av alle gutters drøm mot den borteste stolpen.

- Mitt mål? Nei, hold opp da. Det handler om å få ballen inn mellom stengene. Men når du vinner en finale på denne banen så spiller det ingen rolle hvem som scorer.

Men:

- Jeg må innrømme at jeg hadde veldig lyst på det målet.

Tre timer før avspark fikk Steffen Iversen beskjed om at han skulle spille. Da var han plutselig der han alltid har ønsket å være. Og så kom Wembley, nervene og den massive støyen. Og en helt håpløs fotballkamp.

- Jeg hadde ikke trodd at det skulle være så svært, sier Steffen. - Da jeg kom ut på banen ble jeg nesten sjokkert. Men jeg var ikke så nervøs - jeg hadde flere sommerfugler i magen da jeg spilte Mesterliga-kamper med Rosenborg.

- Det betyr vel bare at jeg har blitt litt eldre.

Adlød manager-ordre

- Den siste anstrengelsen - fikk du tid til å tenke?

- Nei, du tenker ikke. Da ballen kom fra Ferdinand var det bare å gå for det. Og jeg fikk beskjed av George Graham om å utfordre langs bakken hvis muligheten bød seg. Det var jo der Leicester var sårbare.

Den eneste som var igjen fra Tottenhams FA-cup triumf i 1991 - Justin Edinburgh - satt i garderoben da Steffen Iversen og Alan Nielsen fikk den ene halvparten av Wembley til å eksplodere. Han hadde slått etter Robbie Savage og forlatt graset i skam. Men han så det på TV og kom løpende ut i bare sokkelesten. For å takke.

Nielsen takket Iversen

Danske Alan Nielsen takket og takket han også. Spesielt Steffen Iversen som ga ham seiersmålet på et fat.

- Strålende av Steffen, sier Alan Nielsen. - Han gjorde akkurat det som måtte til. Og da ballen lå der - herregud, hva kan jeg si? I kveld skal jeg ha meg en bayer!

Tottenham dro ut av London i går kveld. Til Sopwell House i St. Albans - der Drillos bodde før det store Wembley-poenget mot England i 1992. Og først i bussen sto Ligacupen. Det første trofeet på åtte år.

- Det betyr enormt for klubben, sier Steffen. - Nå er vi jo allerede i Europa. Og så kommer det snart en kamp om retten til en ny Wembley-finale. Akkurat den har jeg veldig lyst til å vinne.

- Det kan være greit å gjøre Wembley til en vane?

- Jeg vil hit igjen. Jeg hit igjen. For dette er det største jeg har vært med på.

- Det finnes ikke noe som føles bedre enn å vinne her, sier Steffen Iversen.

JUBELSCENER:</B> Steffen og David Ginola var elleville av glede etter at ligacuptriumfen var et faktum.