EN VILJESTERK GRUPPE:  Skijentene ga trener Egil Kristiansen en krevende evaluering også etter sist suksessvinter. Men det er ikke noen grunn for dette trenerbyttet. Her har trener Egil Kristiansen selv foreviget gruppa under idylliske forhold sist sommer. FOTO:  Egil Kristiansen / Skiforbundet / NTB scanpix.
EN VILJESTERK GRUPPE: Skijentene ga trener Egil Kristiansen en krevende evaluering også etter sist suksessvinter. Men det er ikke noen grunn for dette trenerbyttet. Her har trener Egil Kristiansen selv foreviget gruppa under idylliske forhold sist sommer. FOTO: Egil Kristiansen / Skiforbundet / NTB scanpix.Vis mer

Ingen trenger å gjøre alle disse jentene fornøyde

For norsk langrenn har Egil Kristiansen vært et svært lykkelig valg.

SELVSAGT kan det være pirrende for noen å fornemme kritikk og misnøye i den venninnegjengen som de siste årene har skapt tidenes beste norske skilandslag. Dette er en gruppe som både i målområdet, rundt løypa og gjennom reality-TV har lyst opp sporten med stikk motsatte verdier. Få har vært så rause med hverandre som skijentene.

Det var derfor Marit Bjørgen selv tok turen til Egil Kristiansens avsluttende pressekonferanse for å takke den trofaste treneren sin. Marit skjønner bedre enn de fleste at dette skiftet slett ikke dreier seg om resultatene fra den årlige evalueringen av treningshverdagen til skijentene, men om hvordan norsk toppidrett helst skal drives:

•• Da gjelder det å innse at langsiktighet i seg selv er en dyd.

Nettopp den forståelsen har gjort Egil Kristiansens ti år lange treningsregime til en suksess for norsk langrenn.

LANDSLAGSKARRIEREN hans holdt på å bli mye kortere. Allerede etter de svake VM-resultatene i 2009, ville enkelte sentrale aktører i langrennsledelsen fjerne Kristiansen. Dengang ble han beskyttet av sportsjef Åge Skinstad, slik Vidar Løfshus nå i samme posisjon har vært like tydelig på at Egil Kristiansen var et opplagt valgt videre:

•• På tross av intern kritikk fra enkelte av langrennsjentene om manglende oppfølging og oppmuntring, har den årlige evalueringen aldri gitt grunnlag for noe trenerskifte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skulle bare mangle i en sport som de siste årene har oppnådd overveldende resultater med en grunnleggende treningsmodell som vektlegger tålmodighet, tålmodighet og atter tålmodighet.

EGIL KRISTIANSEN med sin ro, dype faglige kunnskap og beskjedne lederstil har kledd denne langsiktigheten. Disse egenskapene har gjort ham slitesterk, selv om enkelte av jentene til slutt kanskje følte at det var greit med et skifte. De følelsene må imidlertid måles opp mot hva som er oppnådd:

PERLEVENNER:  Trener Egil er en viktig del av Marit Bjørgens enestående suksess. Men ikke viktigere enn at hun selv overtok kontrollen etter at det meste gikk skeis under VM i 2009. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
PERLEVENNER: Trener Egil er en viktig del av Marit Bjørgens enestående suksess. Men ikke viktigere enn at hun selv overtok kontrollen etter at det meste gikk skeis under VM i 2009. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

•• Med Kristiansen som trener har skijentene løftet fram to løpere som overgår det meste i norsk idrett.

Både Marit Bjørgen og Therese Johaug er underveis til sine VM -og OL-gull blitt forbilder også for yngre skigutter, slik verdenstjernene Grete Waitz og Ingrid Kristiansen var det for alle løperne på 1980-tallet. Forskjellen er bare at der skilandslaget allerede har fått fram nye, unge mestere med et langt lavere antall treningstimer enn Bjørgen og Johaug, ble det bråstopp på de lange distansene i norsk friidrett straks Waitz og Kristiansen la opp.

Dette skyldtes selvsagt ulik internasjonalt konkurranse i langrenn og friidrett,  men også et miljø som ikke lenger erkjente hva som skulle til av helhetlig arbeid for å opprettholde nivå i toppidretten.

Det skjønner det norske langrennsmiljøet som de de siste sesongene stadig har utviklet nye sterke dame -og herreløpere både på og utenfor landslaget. Bak denne suksessen ligger en felles kunnskap om at dette er en utholdenhetssport som fordrer gradvis utvikling med kontrollert økning av antall treningstimer fra vinter til vinter. Altså langsiktige mål både blant ledere, trenere og utøvere.

AKKURAT den tålmodigheten har historisk vært best hos håndballen der den sentrale ledelsen av jentene har vært forbilledlig stabil gjennom Marit Breivik og Thorir Hergeirsson. Det har gitt det viktige ledelsesprinsippet om spillernes medbestemmelse og eget ansvar både tid og rom til å fungere, og sørget for en sunn utvikling av sporten.

Uten Egil Kristiansens stabile, trygge og uselviske ledelse, sitter skijentene nå igjen med ansvaret for å føre sin tradisjon videre. På dette nivået er det ingen utøvere som skal bli trent; de skal trene seg selv med landslagsledelsen som faglig støtte. Da blir det heller ikke noe mål for neste trener å gjøre alle jentene fornøyde.

Den oppgaven er jentenes egen i en sport der rammene allerede er kloke og gjenkjennelige.

   

TATT VARE PÅ: Sportsjef Vidar Løfshus ville ha med dametrener Egil Kristiansen videre til tross for noe misnøye i gruppa. Det var en riktig beslutning. FOTO: Hans Arne Vedlog   / Dagbladet.
TATT VARE PÅ: Sportsjef Vidar Løfshus ville ha med dametrener Egil Kristiansen videre til tross for noe misnøye i gruppa. Det var en riktig beslutning. FOTO: Hans Arne Vedlog / Dagbladet. Vis mer