Ingen vinner hele tida

Petter Northugs formtrøbbel viser at det heldigvis er langt mellom roboter i toppidretten.

I TRØBBEL FRA START:  En sprint på Beitostølen med sykdom i kroppen var tilsynelatende den utløsende årsaken til Petters smell. Men egentlig er det få som vet noe sikkert om hva som har skjedd med Norges beste langrennsløper. FOTO: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet.
I TRØBBEL FRA START: En sprint på Beitostølen med sykdom i kroppen var tilsynelatende den utløsende årsaken til Petters smell. Men egentlig er det få som vet noe sikkert om hva som har skjedd med Norges beste langrennsløper. FOTO: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet.Vis mer

I DAG sier landslagsledelsen at Petter Northug kan komme tilbake i form om en måned eller mer, men det de egentlig sier er at ingen vet. Så uforstålig er av og til det menneskelige grunnlaget for de aller beste idrettsprestasjonene.

Det er også det eneste håndfaste i en ganske forvirret situasjon mens Petters hjelpere venter på blodprøver og hovedpersonen selv ligger på sofaen hjemme og venter på overskudd til å få trent normalt:

•• Toppidrett utøves fortsatt ikke av roboter.

Selv den som framstår aller sikrest, opererer egentlig i en ganske usikker bransje.

FOR det er fortsatt ikke mer enn en drøy uke siden Petter Northug innledet langrennsesongen i god standup-stil med kjappe replikker fra podiet om kjæresten, svensker eller hva som helst den velvilige tilhørerskaren måtte forlange som artige oppspill på VM-sesongen.

Da kom OL-kongen rett fra solide tester, og visste at han var kar for å fortsette leken i sporet. Siden har det vært langt mellom fleip og enda lenger mellom gode resultater.

Nå er det eneste vi vet at noe er feil med Petter.

et så spinkelt grunnlag er det få sikre råd å hente både fra trenere, løpere og de mange som bare ønsker langrennsportens frontfigur alt vel. Det eneste sikre er at de som presterer idrett på dette nivået, er sårbare.

Uovervinneligheten er bare tilsynelatende. Det kan godt være at Petter Northug er tilbake i seiersform etter nyttår, men historisk sett er det også mulig at det ikke skjer. All verdens utholdenhetsidrett er full av eksempler på akkurat det. Så hvorfor skal selv ikke en ekstrem vinnertype som Petter kunne vippes ut av balanse?

KANSKJE fordi han har en utvikling som langrennsløper som peker i stikk motsatt retning. Der er det iøyenfallende trekket for utenforstående hvordan Petter steg for steg har tatt et høyere nivå. Skjønt den virkelige graden av kontroll kjenner han bare selv.

Derfor skal alle forståsegpåere i og utenfor langrennsmiljøet være forsiktige med de letteste forklaringene fra nærmeste treningsdagbok. Toppidrett er en sammensatt materie. Norsk langrenn har et alt for ferskt eksempel på hvor kjapt en vinner kan forsvinne fra pallen uten at svikten nødvendigvis er målbar på de tradisjonelle testene. Marit Bjørgens smell etter alle VM-triumfene i 2005 viser spennet i det som upresist kalles "overtrening", men som like gjerne er feil trening eller finstemte menneskelige reaksjoner på ulike former for sosialt press.

FLERE av løperne på de norske langrennslagene har de siste årene slitt med ulike former for mer eller mindre målbar fundamental formsvikt. Simen Østensen og Tord Asle Gjerdalen har fått ødelagt hele sesonger, mens Kristin Størmer Steira etter sin feilaktige totalbelastning såvidt fikk hentet seg opp på vanlig nivå igjen.

Internasjonalt er Per Elofssons bråstopp det mest oppsiktsvekkende. På sitt beste var svensken like suveren som Petter Northug i sporet, men karrieren endte med et treningsopplegg der han hele tida måtte ha innlagte hviledager og en serie løp der han ikke lenger klarte å hente ut sitt vante nivå.

I MANGE AV  disse tilfellene har det vært vrient å skille mellom fysiologiske og psykologiske årsaker. Kanskje er det ikke noen klar forskjell heller, noe som dels indikeres i den engelske vitenskapelige betegnelsen på fenomenet "unexplained underperformance syndrome (UPS)". Innen ekstreme utholdenhetsidretter regnes det med at 10 til 20 prosent av topputøverne sliter med dette i løpet av karrieren.

Om også Petter Northug sneier innom denne gruppa vil vise seg i løpet av de neste ukene. Det hadde i så fall vært et sterkt eksempel på sårbarheten i en toppidrettskarriere, og forøvrig til å leve greit med både for utøver og publikum. Det viste framfor alt Marit Bjørgen ved å komme seg tilbake fra årene med mer eller mindre uforklarlig motgang.

Nå er det visst ingen grenser for hvor høyt hevet over konkurrentene hun er. Men poenget er jo akkurat det motsatte:

•• I toppidrett er det ingen som blir værende øverst på pallen.