Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Ingen vits uten Raymond

Det er klubbmiljøet det er snakk om både på og utenfor banen.

FOLKETS MANN: Esten O. Sæther skriver om Raymond Kvisvik, Fredrikstad og lokal identitet. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
FOLKETS MANN: Esten O. Sæther skriver om Raymond Kvisvik, Fredrikstad og lokal identitet. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

||| • Har du stemt? Bli med i Klubben i mitt hjerte

OK; det finnes nok helligere ikoner enn Raymond Kvisvik når det gjelder å beskytte det lokales plass i den moderne norske elitefotballen. Selvsagt er det en mulig neste arbeidsgiver som masseres når FFK-veterane har brukt de siste dagene til å fortelle hva som gikk feil i Fredrikstad og hvorfor det kan gå riktig bra i Sarpsborg.

Likevel er det ingen som har forklart utfordringen for regionalt basert topplag fra middels store byer mer presist enn nettopp Raymond når han lakonisk forteller om hverdagslivet som lokal spiller i en vil-gjerne-være en internasjonal klubb:

- Tidligere var det full jubel når jeg tok en vits i garderoben. I dag er det bare en håndfull spillere som ler. De andre forstår ikke.

DA er neppe problemet at Raymond Kvisvik er blitt dårligere til å vitse eller at humoren ikke er internasjonal nok. FFK-veteranen vet du hvor du har hen på godt og vondt. Mens Fredrikstad-fotballen i dag plages med en forsinket oppvask etter festing i sesongforberedelsene på La Manga, husker jeg hva eks-trener Anders Grønhagen sa til meg under den samme treningsleiren:

- Raymond er enkel å forholde seg til. Han passer på humøret. Problemet er mangel på lederfigurer i resten av gruppa.

Seinere ble denne mangelen åpenbar langt utover banen. FFK var blitt et lag uten tydelig identitet som til slutt måtte hente inn en kultfigur som trener utenfra i forsøket på å løse den akutte sportlige krisen.

SLIK kommer ikke Fredrikstad-fotballen på plass igjen ved å evaluere Tom Nordlies innsats i de siste seriekampene. Det var ikke hans taktikk eller vrakingen av de få lokale spillerne til kvaliken mot Sarpsborg forrige fredag som sendte laget ned. FFK hadde for lengst mistet styringsfarten på grunn av utydelig ledelse og vaklingen mellom å bli en nasjonal storklubb eller forbli et sterkt Østfold-produkt.

Den siste avveiningen er alltid vrien. I hvert fall på kort sikt. Den samme internasjonale satsingen med massekjøp av fremmed talent og stor sirkulasjon av spillere som ga seriesølv i fjor, endte med nedrykk i år. Da var det lett å la seg rive med underveis for et publikum og en en by som en gang hadde styrt utviklingen av norsk fotball.

DET kommer ikke Sarpsborg 08 til å gjøre selv om kvaliken mot Kongsvinger på torsdag ender med opprykk. Foreløpig får de nøye seg med å ha gjort noe riktig underveis i oppbyggingen av en ny lokal fotballkultur.

Fotball i Hockeytown har de siste tiårene vært ganske labre greier med en tilsynelatende endeløs strid mellom den sportslige adelen i Sarpsborg Fotballklubb og oppkomlingene fra Sparta. Det var de sistnevnte som lyktes og det med en smal satsing basert på en lidenskapelig trener som pisket laget fram fra sidelinja i ti år med et engasjement som smittet mange lokale spillere.

Sporene etter dette hjemmesnekra produktet var tydelige den eventyrkvelden på Fredrikstad Stadion forleden da gjestene fra Sarpsborg stilte med sju østfoldinger fra start mot hjemmelagets fattige to. De var til og med hentet nordfra Moss.

MEN før du blir med Raymond Kvisvik på omfavnelsen av Sarpsborg 08 som toppfotballens nye fyrtårn, skal du huske at også dette laget var på randen av konkurs tidligere i høst, at det bare er et drøyt halvår siden privat importerte og betalte  Makthar Thioune var den sportslige ryggraden i klubben og at muligheten for opprykk mest skyldes Odd Grenland-produktet Martin Wiig og romsdalingen Øyvind Hoås.

Det er ingen grunn til å skru klokka tilbake. Fotball på dette nivået blir ikke superlokalt. Den har vel egentlig aldri vært det heller.

POENGET er derimot å bygge en identitet som passer med lokalsamfunnet.  Raymond fra Greåker var folkets mann i Bergen også, akkurat som Thioune fungerte som mer enn en leiesoldat for Sparta før han forsvant til Molde. Med samlingen av alle byens fotballag, et sterkt forbedret juniorarbeid og et par egne yngre landslagsspillere, har Sarpsborg endelig fått fundamentet for å finne tilbake til sin status som fotballby.

Slik er Sarpsborg 08 på tross av en uventet rask suksess bedre forberedt til Tippeligaen enn Kongsvinger der en kortvarig investor samlet en ok spillertropp til kjapp suksess med Tom Nordlie. Det tradisjonelt sterke sportslige utviklingsmiljøet rundt KIL holder ikke gammel standard. Det var bare en lokal spiller på banen fra start mot Sarpsborg i går, og han er 31 år.

Men uansett hvem som vinner, kommer dette til å bli en Tippeligaklubb med så sterkt begrensete økonomiske resursser at de ikke kan kjøpe seg til suksess. Dermed må jobben gjøres på treningsfeltet og i garderoben.

Da blir det nok plass for vitsingen til Raymond også.

 

 

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media