HER SER HAN DET: Magnus Moan strekker fram et bein, men må se at Jason Lamy-Chappuis kaster seg akkurat foran. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet
HER SER HAN DET: Magnus Moan strekker fram et bein, men må se at Jason Lamy-Chappuis kaster seg akkurat foran. Foto: Bjørn Langsem/DagbladetVis mer

- Innerst inne er de nok dritskuffa de og, akkurat som meg

Moan kjøper ikke helt lagkameratenes sølvglede.

VAL DI FIEMME (Dagbladet): Etter det første individuelle rennet i VM snakket Magnus Moan om hvordan han har fått trening i å være skuffet, og hvordan han jobber hardt med å takle det godt.

I dag ble det dessverre mer trening på det. For selv om Moan fulgte planen sin til detalj, lyktes med å få et forsprang i den siste bakken inn mot mål, så ble franske Jason Lamy-Chappuis for sterk de siste 10-20 meterne. Gullet glapp med en legg, omtrent.

Lagkameratene virker alle strålende fornøyde med sølvet etterpå, spesielt mesterskapsdebutantene Magnus Krog og Jørgen Graabak, og Håvard Klemetsen gir Moan et klapp på skulderen på vei forbi i pressesonen:

- Han må ta med seg det positive han her også, sier Klemetsen.

Det er ikke så lett.

Dritskuffa
- Jeg er i hvert fall veldig takknemlig for det laget jeg har rundt meg, de er veldig flinke til å backe meg opp og sånn, men innerst inne så er de nok dritskuffa de og, sånn som meg. Det tror jeg, sier Moan til Dagbladet.

- Jeg har så inderlig lyst til å lykkes, og ja, alt i alt er en medalje i VM kjempebra. Det er vanvittig artig å gå og varme opp i dag og se gutta levere, og jeg fikk løpet i min hule hånd. Jeg hadde det akkurat som jeg ønsket. Jeg følte meg sterk, gjorde alt rett da jeg setter inn støtet i den siste bakken. Men franskmannen var hakket bedre, sier Moan.

- Når skjønte du at han ville passere deg?

- Jeg skjønte det ikke før jeg så ham i blindsonen min. Jeg har vært i spurter før jeg også, og kommet bakfra og tatt noen igjen. Det gir et psykisk overtak, mens den foran blir litt «å faen», mener sølvvinneren.

Pinne stiv
Det kostet kanskje litt for mye det rykket i sistebakken, som i det minste gjorde slutt på resten av konkurrentene.

Det har imidlertid ikke vært noen fordel å være først inn på oppløpet i dette mesterskapet, og det var det vel ikke i dag, heller.

- Jeg var jo pinne stiv sjøl, og gikk det jeg er mann for oppe i bakken, og det drar jeg med meg inn på oppløpet, så klart. Men Jason har hatt et kjempemesterskap, han flyter på en medgangssone, og har kanskje den killeren og selvtilliten som jeg mangler. Han glir og går fort på det også, sier Magnus Moan til Dagbladet.

- I hele førsterunden gikk jeg her og studerte hvordan det var på oppløpet, det var ikke kjørt opp der hverken av maskin eller løypemannskaper, og jeg var sikker på at det skulle gi full stopp. Jeg hadde to valg: Det ene var å sette inn støtet der jeg gjorde, og få med masse fart over toppen, men Jason klarte akkurat å henge seg fast. Det andre var å vente og være kald heldt til oppløpet. Alt i alt gjør jeg et veldig bra taktisk løp, men Jason var bedre enn meg i dag. Men vi visste at med et optimalt løp for alle sammen... Vi var verdensmestre da det gjensto 50 meter, sier han.

Og forteller at han i morgen skal ta med seg alpinski opp på en av toppene rundt Val di Fiemme, kjøre på dem, kose seg, og bare koble av helt.