Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Innvandrere velger bort idrett

Idretten sliter med å rekruttere innvandrere.

STAVANGER (Dagbladet): Innvandrerungdommenes deltakelse ligger henholdsvis 26 og 7 prosentpoeng under nivået for etnisk norske jenter og gutter.

-  Ungdommer med bakgrunn fra ikke-vestlige land er sjeldnere medlemmer i idrettslag. Når de først blir medlemmer, melder de seg også oftere ut igjen. Minoritetsbefolkningen skiller seg derimot ikke fra resten av befolkningen når det gjelder trening i uorganiserte former, sier Åse Strandbu i Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova).

Sammen med Olve Krange publiserer hun i dag rapporten «Ungdom, idrett og friluftsliv». Rapporten slår fast at forskjellene ikke bare bunner i ulike idrettskulturer.

-  I vår analyse kom vi fram til at økonomi og familieressurser også er viktig. Innvandrerforeldre er ikke nødvendigvis negative til organisert idrett, men er overrepresentert i de lavere sosiale klassene. Treningsutstyr og turer koster penger, sier Strandbu.

Utenfor nettverk

Forskjellene kan likevel ikke bare forklares med økonomi og andre generelle forhold. Andre kulturer har ikke samme tradisjon for organisert idrett som innfødte nordmenn. At etniske minoriteter står utenfor viktige sosiale nettverk, kan også forklare at de ikke blir rekruttert i samme grad som majoriteten. En tredje forklaring kan være at innvandrerungdom på ulike måter blir stengt ute fra idretten.

Det kan være flere årsaker til at så få ikke-vestlige jenter deltar. Noen vil for eksempel ikke trene sammen med gutter eller ha mannlige trenere. Men Strandbu tror også at statistikken til en viss grad lyver.

-  Kan hende driver jentene med dans eller andre aktiviteter som de ikke er spurt om i undersøkelsen.

Færre medlemmer

Nova-rapporten baserer seg på data fra «Ung i Norge»-undersøkelsene fra 2002 og 1992. Den viser at norsk ungdom ikke trener mindre nå enn før. Flere unge trener i regi av et idrettslag enn i 1992, men stadig færre er med som medlemmer.

 47 prosent av ungdommene var med i et idrettslag i 1992. Ti år seinere var tallet 40 prosent.

 Andelen ungdom som aldri har vært med i et idrettslag, økte med seks prosent i perioden.

 76 prosent av de spurte oppga å ha trent eller trimmet i regi av idrettslag, på treningsstudio eller på egen hånd.

Maximo skyter for Brodd

Idrettslaget Brodd har ingen problemer med rekrutteringen av medlemmer fra andre kulturer. Her er ikke-vestlige barn overrepresentert i forhold til okletallet i bydelen.

Med god støtte fra kommunen har den lille klubben klart å inkludere de etniske minoritetene på Stavangers østkant. Mens 9,4 prosent av befolkningen i bydelen Storhaug har ikke-vestlige bakgrunn, er hele 10,4 prosent av medlemmene i idrettslaget fra slike familier.

- Godt mottatt

- Jeg er blitt godt mottatt. Det er fint å spille i Brodd, sier Mohamed Farah (13), som har somaliske foreldre. Maximo Sanchez Alvarez (13), med opphav fra Den dominikanske republikk er enig.

- Det er gøy å spille med de andre, sier han.

IL Brodd er med i prosjektet "Idretten er fargeblind", og har ansatt Øyving Aanonsen i halv stilling for å drive integreringsarbeid. Han legger vekt på nær kontakt med foreldre, henting av barn som trenger transport, og lavterskeltilbud for klubbhuset.

Billig

- Vi har diskotek, natturneringer, karaokekvelder og andre arrangementer. Det er kanskje det viktigste vi gjør, sier Aanonsen. Han legger vekt på at det skal være billig å være med.

- Vi kaster ikke ut noen fordi de ikke klarer å betale kontigenten sin, sier han.

Knaller til: Vestlandsklubben Brodd er flinke til å rekruttere ikke-vestlige medlemmer.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media