VIL HA SLIKE ØYEBLIKK: IOC håper at typiske vintersteder kan arrangere vinter-OL igjen, som her under Lillehammer-OL i 1994 med Bjørn Dæhlie i duell mot Italias Silvio Fauner på herrestafetten. Foto: Jan Greve / Scan-Foto / Scanpix
VIL HA SLIKE ØYEBLIKK: IOC håper at typiske vintersteder kan arrangere vinter-OL igjen, som her under Lillehammer-OL i 1994 med Bjørn Dæhlie i duell mot Italias Silvio Fauner på herrestafetten. Foto: Jan Greve / Scan-Foto / ScanpixVis mer

Olympic Agenda

IOC snur: Slik skal de få vinter-OL tilbake til røttene

Flere idrettsstjerner reagerer på at vinter-OL har blitt et arrangement for Asia i nyere tid. IOC tar grep for å få lekene tilbake til de tradisjonelle vinterstedene igjen.

(Dagbladet): «The best Olympic Winter Games ever», konkluderte IOC-president Juan Antonio Samaranch etter at folkefesten under OL på Lillehammer i 1994 var et historisk faktum.

Der var det ekte vintervær og ekte vinteridrettsglede, helt etter ånden til majoriteten av dem som er mest glad i olympiske vinterleker.

I nyere tid har utviklingen gått en helt annen vei, med vinter-OL i Sotsji i 2014, Pyeongchang i 2018 og dernest Beijing i 2022. Det har blant annet fått de norske alpinstjernene til å reagere.

- Det er synd å se at det stort sett er landene i øst som er villige til å ta seg råd til vinter-OL, med en regning som gjør at jeg samtidig kan forstå at mange i vestlige land synes det er for dyrt, sier Jansrud til Dagbladet.

- Det er trist. Det skal jeg ærlig innrømme, men det er sånn det blir iblant når det er OL for hele verden, supplerer lagvenninne Ragnhild Mowinckel.

- Sotsji var så som så. Nå venter Pyeongchang og deretter Beijing. OL blir lagt til spesielle steder, sier Nina Løseth til Dagbladet.

IOC tar grep

STEMNING: Det var en helt annen atmosfære da Johann Olav Koss gikk inn til gull under Lillehammer-OL enn det som venter i Pyeongchang til vinteren.
Foto: Rune Petter Ness / NTB / Scanpix



SPANDOLS
STEMNING: Det var en helt annen atmosfære da Johann Olav Koss gikk inn til gull under Lillehammer-OL enn det som venter i Pyeongchang til vinteren. Foto: Rune Petter Ness / NTB / Scanpix SPANDOLS Vis mer

Det kan det nå bli en slutt på: Den internasjonale olympiske komité (IOC) har gjennomført en reform for å få vinter-OL tilbake til de tradisjonelle vinterstedene igjen, altså primært Europa og Nord-Amerika.

Det er her interessen og engasjementet er størst, og det er her totalkostnadene blir lavest, all den tid mange av anleggene allerede eksisterer i vinterbyene.

I 2026 er så vel Stockholm som Sion og Calgary aktuelle OL-verter, mens Innsbruck nylig stemte nei i folkeavstemning. Nå vil IOC aktivt gå inn og legge forholdene til rette å få vinter-OL tilbake til røttene.

- Da Thomas Bach ble valgt i 2013, startet han reformen Olympic Agenda 2020, for å være en mer tidsriktig aktør i idretten. Prosessen med tildeling av olympiske leker ble for omfattende og kostbar. Det som fungerte bra før, har i nyere tid ekskludert tidligere OL-arrangører og typiske vintersteder i Europa og Nord-Amerika, forteller det norske IOC-medlemmet Kristin Kloster Aasen til Dagbladet.

- Den nye reformen skal forkorte søkeprosessene og gjøre dem billigere og mindre omfattende. Det handler om å sy sammen dette i større grad på premissene til aktuelle arrangører. Lekene i 2014, 2018 og 2022 havnet på steder hvor vinteridrett ikke er så stort, noe IOC vil endre på ved å forenkle søkeprosessen.

Kunne reddet Oslo-OL?

Det var Olympic Agenda som gjorde at Paris i august klarte å bli utnevnt til OL-vert i 2024 - samt Los Angeles til OL-vert i 2028. Reformen kom imidlertid akkurat for seint til å hjelpe Oslo i å nå fram med å få vinter-OL i 2022.

OL-KONGEN: Ingen har vunnet mer i vinter-OL enn Ole Einar Bjørndalen, som her i drømmemesterskapet i Salt Lake City i 2002. Nå skal han tilbake til Pyeongchang, hvor han tok fire VM-gull i 2009. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
OL-KONGEN: Ingen har vunnet mer i vinter-OL enn Ole Einar Bjørndalen, som her i drømmemesterskapet i Salt Lake City i 2002. Nå skal han tilbake til Pyeongchang, hvor han tok fire VM-gull i 2009. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX Vis mer

- Vi så utslaget av Olympic Agenda i tildelingen av de siste sommerlekene til Paris og Los Angeles, som sier at de ikke hadde klart dette uten reformen. Da vi jobbet med å få vinter-OL til Oslo i 2020, var Olympic Agenda under utforming. Vi håpte at det skulle bli en realitet og sa «tenk hvis dette hadde vært på plass allerede nå», forteller Kloster Aasen.

Reformen kom imidlertid akkurat litt for seint til å hjelpe Oslo i å få vinterlekene i 2022, som i stedet gikk til Beijing.

Den nye prosessen

I september åpnet prosessen for å arrangere OL i 2026, med flere sterke europeiske kandidater.

- IOC inviterer til en dialog i et år hvor IOC skal være en bidragsyter og bidra til at å arrangere OL kan gjøres bærekraftig. IOC skal være proaktiv, bistå byer og skreddersy konseptet i større grad for typiske vinterbyer, forteller Kloster Aasen.

- IOC skal være en medspiller mer enn kravspiller. IOC vil ha tradisjonelle vinterbyer tilbake som arrangører. Nå er flere av disse aktørene interessert igjen. Det er mindre risiko og kostnader å ta del i en søkeprosess nå enn tidligere.

Valgprosessen starter med en konsultasjonsfase/invitasjonsfase i ett år og dernest en kandidatfase i ytterligere ett år. I 2019 bestemmes det hvem som får arrangere vinter-OL i 2026.

- Det er store sjanser for at disse lekene havner i Europa eller Nord-Amerika?

- Ja, vi håper det, sier Kloster Aasen.