Iskald taktiker

Thomas Alsgaard gjorde det umulige mulig. To ganger i løpet av ei knapp uke.

Før tremila i Val di Fiemme hadde Alsgaard vært gjennom en marerittoppkjøring til sesongen som startet med en sykkelvelt og en brukket finger på sommeren. I jula i fjor var han syk i to uker. Og før VM hadde han bare en god stafettetappe å vise til i verdenscupen. Ellers var det nitrist resultatmessig. Da han ble nummer tretti på tremila i NM i slutten av januar, begynte selv optimistene å tvile.

Men én mann trodde på Thomas Alsgaard. Trener Carl Henning Gran visste at Alsgaard var på gang, og tok ham ut til å gå et løp han strengt tatt ikke var kvalifisert til å gå.

- I hodet

Og for et vanvittig langrenn den klassiske tremila i Val di Fiemme ble. Alsgaard lå hele tida i front sammen med Anders Aukland, Frode Estil og esteren Andrus Veerpalu.

På den siste av fire runder rykket Veerpalu. Han fikk straks 10 sekunders forsprang, men anført av Thomas Alsgaard og Frode Estil stabiliserte luka seg.

- Jeg hadde et håp da han ikke økte, fortalte Alsgaard etter løpet.

Knappe kilometeren før mål hadde Alsgaard tettet luka. Sammen med Aukland og Estil rykket de fra resten av feltet. Og Alsgaard vant en forrykende spurt i duell med sine lagkamerater. Slik han gjorde det i OL i 1998, i VM i 1999, i OL i 2002.

- Jeg tror det største talentet mitt sitter i hodet, sa Thomas Alsgaard til Dagbladet etter tremilstriumfen.

Derfor kunne han komme fra «intet» å vinne. Fordi han kjenner kroppen, kapasiteten, og talentet sitt så uendelig godt. Og han visste at han kunne vinne da han sto på startstreken. Hvis ikke hadde han ikke vært der.

Taktiker

To dager etter tremila ble Alsgaard rammet av det aggresive mageviruset som herjet i Val di Fiemme. Han sto over jaktstarten, men følte seg frisk nok til å gå stafetten.

Og det ble en ny triumf for den iskalde taktikeren Alsgaard.

Da han la ut på siste etappe, lå han drøye 40 sekunder bak svenske Jørgen Brink. Sammen med tyske Axel Teichmann kjørte Alsgaard beinhardt ut fra start. Men svensken holdt foreløpig stand etter den første femkilometersrunden. Men Alsgaard visste at Brink ikke var god nok til å holde samme tempo hele veien. I de beinharde bakkene ut fra stadion satte han inn dødsstøtet. Og begynte å spise sekunder. Svensken fikk panikk. Gikk seg stokk stiv. Og knappe kilometeren før mål suste Alsgaard forbi.

I en ny klassisk stafettspurt knuste han lynraske Teichmann på en overbevisende måte.

Slik bare en ener, en vinnertype med et lysende idrettshode, er i stand til å gjøre det.