HJEM SOM HELTER: De har tapt 5-2 i den størs fotballkampen i Islands historie og feires som de har vunnet. Vakrere blir det ikke. Foto:  REUTERS/Carl Recine
Livepic
HJEM SOM HELTER: De har tapt 5-2 i den størs fotballkampen i Islands historie og feires som de har vunnet. Vakrere blir det ikke. Foto:  REUTERS/Carl Recine LivepicVis mer

Island blir ikke savnet i Frankrike. Men vi kommer aldri til å glemme hvordan musa har brølt i EM.

Frankrike skal til Marseille for å møte Tyskland om retten til å bli europamestere. Island reiser hjem og blir møtt som verdensmestere.

Frankrike-Island 5-2 (4-0)

PARIS (Dagbladet): Det var ikke begeret som ble fullt og rant over da hele Europas Island møtte sin overmenn på Stade de France. Det var snarere helt tomt. For det er ikke strukturelt slurv og mangel på defensiv kraft i egen boks som har gjort islendingene til dette årets største fotballsensasjon.

Men det var først og fremst det som gjorde et meget vanskelig utgangspunkt til en helt umulig oppgave i Paris.

OG SÅ SITTER vi her og smiler om kapp med fornøyde islendinger likevel. Fordi selv en ganske begredelig kveld ble minneverdig når alt kommer til alt. For når 0-4 og svarte natta til pause blir 2-5 til slutt sier islendingene til seg sjøl at de vant en halv kamp mot den gigantiske overmakta.

Og det fortjener de.

Både spillerne og de mange tusen på tribunene.

Selv om Frankrike tok beinet av gassen i andre omgang var det til slutt et fotballag, og ikke et slakt, som ble sendt hjem fra EM.

FRANKRIKES FØRSTE GOAL, den som egentlig satt standaren for alt denne kvelden, kom etter en lang ball rett inn bak en islandsk forsvarslinje som var alt annet en snorrett. Da Olivier Giroud fant hullet mellom beina på Hannes Halldorsson hadde vi spilt i bare tretten minutter. Og da Paul Pogba gjorde kjempen Jon Dadi Bödvarsson til en pygme på en fransk corner var ingenting som det hadde pleid å være for Island i dette mesterskapet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens Frankrike ledet 2-0.

OG VIPS SÅ var denne EM-turneringa en saga blott for Island. Ett mål ned, ja, kanskje i drømmeland. Men to, aldri verden. Og da 2-0 ble til 4-0 rett før pause var EM’s tapreste et lag i total oppløsning.

Det var rett og slett ikke mer igjen av det Island vi har lært oss å kjenne.

MAN KAN BLI større favoritter enn det Frankrike var på Strade de France, den eksepsjonelle EM-historien 2016 har fortalt oss det. Men bare nesten. Og det var Franrikes utgangspunkt. For selv om Nord-Irland gikk videre fra gruppespillet, Irland gjorde det samme, Island slo Østerrike og England på veien til denne sensasjonelle kvartfinalen og Wales er i onsdagens semifinale i Lyon (Portugal), så har fotballkampen Frankrike-Island i utgangspunktet bare ett resultatet:

Hjemmeseier.

OG DA TENKER jeg ikke bare på en kvartfinale i EM spilt på Frankrikes nasjonalarena utenfor Paris. Men alle kamper alle dager. Frankrike er nemlig en stor fotballnasjon med tre internasjonale titler (VM og to EM). Island er blitt en god fotballnasjon og organisert seg til sitt første sluttspill ved hjelp av Lars Lagerbäcks filosofi de to siste årene. Men selv om Frankrike er en av de største nasjonene med formidable spillere i alle ledd, så hadde de fram til klokka 21.00 denne kvelden ikke spilt formidabel fotball i dette mesterskapet.

Og det var der det lille usikkerhetsmomentet lå.

SPENNINGEN I KAMPEN handlet altså om hva Frankrike eventuelt ikke fikk til. Hva Island kom med, for ikke å snakke om hva de er i stand til under beleiring, var det ingen som lurte på. Men etter fire kamper med stort sett alle marginer på sin side var det ikke mer igjen på den kontoen.

Den var oppbrukt.

Og det samme var kreftene.

FOTBALLKAMPEN SOM KAMP var også på vei over i en fase av tomhet med 4-0 til pause. Frankrike hadde allerede tankene sine på semifinalen i Marseille da andre omgang begynte. De så plutelig ut som Island der de la seg dypt og med små avstander mellom lagdelene på egen halvdel. Men i motsetning til livet som sådann - i fotball synder ofte den som sover.

Og plutselig var det 4-1.

DERMED IKKE SAGT at det ble spennende igjen. Selv ikke i de tre minuttene det tok Frankrike å våkne og gjøre 5-1. Men da Island plutelig fikk lov til å ha ballen mer enn noen gang før i dette mesterskapet, og kjørte på som om det var mulig å score fire mål til og ta dette til ekstraomganger, fikk plutselig en død kamp nytt liv.

En anledning Island brukte til å spille seg ut av mesterskapet med ære.

Og Birkir Bjarnason brukte til å heade inn 5-2 og vinne andreomgangen 2-1.

DET ER MULIG jeg hisser opp en islending eller tusen for andre gang i dette mesterskapet, og sikkert også mange nordmenn som kjenner lusa på gangen fra de gylne 90-åra, men Island som fotballag vil ikke bli savnet i Euro 2016. Derimot vil de bli husket. For det er noe med fotballspillere som på 0-4 og 1-5 i den femte sluttspillkampen, da alt beviselig er over, spiller som om det står 0-1 i den første.

Fotball blir ikke ærligere enn det.

ALDRI HAR EI mus brølt høyere enn det fotballnasjonen Island har gjort her i Frankrike. Det takker vi dem for. Aldri har noen tatt større steg heller. Det beundrer vi dem for. Men her jeg sitter nå, selv om ti tusen islendinger på tribunene feirer sine spillere som om de har vunnet hele greia, er det først og fremst Allez Les Bleus som runger på Stade de France.

For resten av turneringas skyld er det uten tvil den beste lyden.