Italia lurte djevlene

BRUSSEL (Dagbladet): Italia- Belgia 2- 0. De kaller seg djevlene, men spiller innimellom som guder. Uten at det hjelper. For mot Italia gikk Belgia lukt til helvete. Hvor det ikke er et EM-poeng å oppdrive.

I Rotterdam tirsdag kveld hørte jeg europeiske fotballeksperter furte over Norges triumf. Det hadde de ingen grunn til. Men i går - da de samme herrene gikk på sin andre tunge kveld på rad - var det lettere å sympatisere.

Ikke fordi man er sjåvinistisk norsk.

Bare fordi Belgias djevler er et fotballag å like.

- Vi hadde sjanser nok til å vinne, sier Belgia-trener Robert Waseige. - Samtidig hadde vi ballen. Men det var ikke vår kveld og sånn er det.

- Nå ser det ut til at vi må slå Tyrkia i den siste kampen for å nå kvartfinalen.

Likner på Norge

I statistikkene UEFA spruter ut i alle retninger står det at Belgia eide ballen sju minutter mer enn Italia. Det er ganske mye. Og samtidig perfekt for et Italia som brukte fem minutter på å skaffe seg 1-0.

Og som ventet en time med å dundre inn det andre.

Innimellom Francesco Tottis strålende heading og Stefano Fiores bøyde kremkule av en matchvinner fra 18 meter, dunket Belgia på med alt de hadde. Uten at det nyttet.

Italia forsvarte seg med åtte mann bak ballen og var like disiplinerte som Norge. Samtidig hadde de krefter til å kontre. Og:

De få angrepene som stemmer er en fest.

Skål, Dino!

- Vi er som «un mezzo bigghiere», sier Italia-boss Dino Zoff. Med andre og norske ord forteller han at laget hans spiller «som et halvfullt glass». Med stort potensiale spør du meg - en lovende italiensk årgang.

Som bare venter på påfyll.

Hvilket også Zoff kommer til:

- Det vi har er fint og greit nok, sier den gamle keeperhelten. - Det som er poenget er at det er plass til mer. Og derfor må vi bli bedre - for å fylle glasset.

For poengene, kvartfinalen og metaforen.