«Ivers, Ivers, Ivers»

Ballen inn foran kassa. Mannen i lufta med spisse knær, mord i blikket og ballen i kassa. Og så husker vi landskampen mot Sverige i 1977. Iversen inn som reserve.

Ullevaal stadion 7. september 1977. Norge mot Sverige. 22 000 tilskuere. Man var ung, tørst og på bytur. Landskamp var store ting.

Svenskene var mye bedre enn Norge. Kunne vi unngå å tape? Mye? Odd Iversen hadde vært hjemmespiller i RBK og Vålerenga etter fire år med proffspill i belgiske Racing Mechelen.

Iversen. Ivers. Eller Rauen som han også ble kalt. Uansett, han var en god makker til en annen hovedtrønder, vesle Harald Sunde.

Opphavet

I tillegg: Odd Iversen må være opphavet til klisjeen om «å score på bestilling». Han var for lengst en legende foran mål. Med hodet. Med skuddbein fra høyre og fra venstre.

Med spisse knær og kort hår. Det var mange av oss som ønsket å være Ivers i lufta på den lokale fotballklubben. Ingen ble det. Ingen var det. Ingen er det. Det er bare én Iversen mot alle odds.

Norge mot Sverige i 77. Iversen var 32 år, like gammel som sønnen Steffen er i dag.

Far Odd var med i stallen mot Sverige, men jeg mener bestemt at han satt på benken.

SØTA BROR: Dette bildet av Odd Iversen som «snakker» til Sveriges keeper Ronney Pettersson på Ullevi stadion i Göteborg, ble Årets bilde 1969. Foto: Øystein Kleiven
SØTA BROR: Dette bildet av Odd Iversen som «snakker» til Sveriges keeper Ronney Pettersson på Ullevi stadion i Göteborg, ble Årets bilde 1969. Foto: Øystein Kleiven Vis mer

Men, vi på tribunen ville ha ham innpå og det runget «Ivers, Ivers, Ivers». Og endelig begynte han å stavre rundt, vel, varme opp. Han så ut som en skadeskutt elg. Stiv i leddene. Melkehvite bein. Mager. Farlig. Målfarlig.

Og så skjedde det som alle ønsket skulle skje. Iversen kom inn, men for et par av oss ble denne Ullevaal-kvelden også trist.

Vi skulle jo bare feire at Iversen endelig fikk spille. En fyr trakk derfor fram ei flaske med Bananlikør (ja, jeg veit). Søte drikkevarer for en god høstkveld.

Dette så politiet. Vi måtte bli med utenfor og tømme ut skiten, men vi slapp med en advarsel og fikk lov til å finne plassene våre igjen. Ullevaal ropte som besatt: «Ivers, Ivers, Ivers».

Skammen

Men da var det allerede skjedd. Vi hadde jo hørt brølet. Vi kjente skammen, men samme pokker (som det het i 1977): Norge ledet 2 -1. Mot Sverige. Kanskje jeg husker feil, men jeg tror det stemmer:

Vinnermålet ble satt inn av Iversen. Han fikk med seg 45 landskamper og sørget for 19 mål.

Steffen Iversen har sagt flere ganger at han ikke har sett faren spille live. Vi kan berolige Steffen med følgende: Han var stor. Han var vår mann. Takk, Odd.

«Ivers, Ivers, Ivers»

Vi glemmer aldri bananlikøren, svenskene og de melkehvite beina dine.

NB: Selvsagt er det mulig å sjekke om alt det jeg har skrevet stemmer på minuttet, men det er slik jeg husker dette - som fant sted for 30 år siden. Takk, Odd!