FIKK TRØST AV MOR: Emil Iversen fikk en god klem av mamma Unni Hovdal Iversen etter lagsprinten i dag. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
FIKK TRØST AV MOR: Emil Iversen fikk en god klem av mamma Unni Hovdal Iversen etter lagsprinten i dag. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Ski-VM i Lahti 2017

Iversen gråt med far og fikk trøsteklem av mor etter fallet: - De betyr alt

Iversen langt nede etter stafettfallet. 

LAHTI (Dagbladet): Emil Iversen var en knust mann da han løp ut fra langrennsstadion i Lahti i ettermiddag.

Fallet på sprintstafetten kostet både medaljer og all glede. Iversen var så langt nede etter løpet at han nå skal pakke bagen og reise hjem.

- Jeg er en mann som ikke presterer når det gjelder som mest, og da må man ikke gå VM, sier Iversen.

- Jeg er jo en av de beste løperne i dag, men når det gjelder som mest så blir det et uhell. Det hadde ikke skjedd med Petter Northug, fortsetter han overfor Dagbladet.

ALT GIKK GALT: Ingenting gikk som det skulle for Ole Morten Iversen i dagens VM-øvelser. Den svenske landslagssjefen fikk ingen medaljer, og måtte hjelpesløst se på at sønnen Emil Iversen opplevde sitt verste mareritt. Video: Øyvind Godø / Lise Rafaelsen / Dagbladet Vis mer

Falt foran kompisene

Landslagstrener Tor Arne Hetland skal bruke de neste timene til å overbevise Iversen om å bli i Lahti. Onsdag er det individuell femtenkilometer, men Iversen er helt sikker på at han skal komme seg hjem.

- Ja, selvfølgelig er jeg det, sier han.

Det var dagen da slagplanen sa gull, lagkamerat Johannes Høsflot Klæbo så ut som gull, og ikke minst:

Alle kameratene sto i svingen, mor, far og besteforeldre var på stadion.

Og så falt han fra gullet.

- Jeg tror ganske sikkert vi hadde tatt gullet, for Emil er sterk på staking. Men, det får vi aldri noe svar på, sier sprinttrener Arild Monsen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg vet at alle bestekompisene mine står nede i den svingen. Det kan jo ikke bli noe tøffere for en skiløper å oppleve det jeg får oppleve nå. Men det er klart, livet går videre, sier Iversen.

MISTET MEDALJEN: Iivo Niskanen mener at han og Sami Jahojärvi kanskje mistet gullmedaljen da han og Emil Iversen falt. Vis mer

Gråt med far

I målområdet sto lagkamerat Klæbo og hamret staven i reklameskiltet. Han var skuffa, selvsagt, men sto rakt og sa han hadde gjort det samme som Iversen om det var han som hadde gått siste etappe.

- Jeg sa s, o ,r ,r, y til Johannes, sier Iversen.

I målområdet traff han også faren sin, Ole Morten Iversen, som er svensk damelandslagstrener. Da kom tårene.

- Jeg er lei meg og feller noen tårer. Så sier han at er stolt av meg uansett, og det er godt å ha foreldrene sine her når det går som verst. Det betyr alt, det. Jeg får vel gi mamma en klem etterhvert her også, nå, sa Iversen, og fikk gjort akkurat det noen minutter senere.

Sammen med besteforeldrene sto mamma Unni Hovdal Iversen og ventet utenfor dopingkontrollen. Da Emil hoppet over gjerdet og ga henne en klem, kom tårene hos dem alle sammen.

For det var ikke sånn det skulle ende i dag. Alt lå til rett for at premieseremonien i sentrum av Lahti i kveld skulle feires med medaljer.

I stedet blir det diplom og nok en påminnelse om fallet som kostet dem medaljene.

- La oss si at han hadde kommet forbi meg på utsida, da er jeg ganske sikker på at jeg hadde slått ham på de siste meterne her uansett. Jeg burde aldri ha bytta spor, og han burde vel kanskje ha kommet på utsiden av meg i stedet. Da kunne det blitt en spennende spurt, sier Iversen.