BRAGD: Bronsemedaljen til Filip Ingebrigtsen på 1500 meter i friidretts-VM var ekstremt imponerende, ikke minst med tanke på den tunge veien mot toppen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
BRAGD: Bronsemedaljen til Filip Ingebrigtsen på 1500 meter i friidretts-VM var ekstremt imponerende, ikke minst med tanke på den tunge veien mot toppen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Filip Ingebrigtsens allergimareritt

Jakob (16): Best i verden. Filip (17): Ble bedt om å slutte med toppidrett

Jakob Ingebrigtsen er verdens desidert beste 16-åring. Da storebror Filip Ingebrigtsen var 17 år, ble han utklasset i ungdomsmesterskapet i Molde og fikk beskjed om at han ikke var skapt for toppidrett.

(Dagbladet): Å bestige et skyhøyt fjell er ikke det samme eventyret om man ikke starter ved bunnen.

Det er veien fra det absolutte bunnpunkt til toppen som skaper historiene som aldri glemmes.

Historien om Filip Ingebrigtsen er akkurat en slik historie. Bunnpunktet fant sted i september 2010.

Der Jakob Ingebrigtsen i dag er verdens desidert beste 16 åring og vinner EM-gull og setter verdensrekorder - også mot dem som er betydelig eldre - var ikke engang Filip Ingebrigtsen i nærheten av pallplasseringer i nasjonale ungdomsmesterskap i samme alder.

I ungdomsmesterskapet i Molde var den nybakte VM-bronsevinneren så langt unna Jakobs prestasjoner i samme alder at det nesten ikke til å tro.

Kontrastene er enorme.

Fikk beskjed om å slutte

ØYEBLIKKET: Det er slike øyeblikk som veier opp for all motgangen Filip Ingebrigtsen har møtt i karrieren. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
ØYEBLIKKET: Det er slike øyeblikk som veier opp for all motgangen Filip Ingebrigtsen har møtt i karrieren. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

På 800-meteren i G17-klassen i Molde ble Filip nr. 9, over fire sekunder bak Håkon Mushom. På 3000-meteren gikk det enda verre da Sandnes-gutten kollapset og aldri kom til mål på distansen.

Ungdomsmesterskapet var over for Filips del. Kanskje var også karrieren det. Allergiproblemene var uutholdelige, prognosene dårlige og beskjeden klar:

«Du er ikke skapt for å drive med toppidrett, Filip.»

Unggutten selv var svært nær ved å avfinne seg med denne tunge konklusjonen og gi opp idrettskarrieren.

- I ungdomsmesterskapet kollapset han fullstendig underveis på begge distansene. Filip var ute i flere måneder og ble sendt til utredning i Bergen. Filip fikk beskjed om at han ikke skal drive med toppidrett. Han hadde ikke helse til det, forteller pappa og trener Gjert Ingebrigtsen til Dagbladet.

- Men det aksepterte vi aldri. I vår familie tar vi ikke et nei for et nei. Det var like før han måtte kaste inn håndkleet. Vi hadde lange diskusjoner, men vi visste hele tiden at Filip hadde talent nok til å bli blant verdens beste bare vi finner riktig kur på allergiproblemene, fortsetter han.

Måtte operere

Sju år seinere har 24-åringen vunnet både EM-gull og VM-bronse og gjort det nesten alle trodde var umulig.

DRAMATISK OPPLØP: Filip Ingebrigtsen blir dyttet i mål. Video: NRK Vis mer

- Det har vært en lang kamp bare til det stadiet hvor Filip tålte å trene nok til å være konkurransedyktig. Filip var syk hvert år fra april til september på grunn av allergien, og vi var hos alle spesialister. Til slutt måtte han på en tre år lang allergikur og operere mandlene i 2014, forteller Gjert.

Filip er allergisk mot det meste, gress, bjørk, pollen, støv og dyr, men etter mange tunge år har han endelig fått kontroll på problemene.

Først i fjor fikk Filip trene fritt uten å bli satt tilbake av allergiene. Sandnes-gutten leverte på direkten og tok et sensasjonelt EM-gull i Amsterdam forrige sommer.

VM-bronsen søndag - da han på egen hånd tok opp jakten etter de tilsynelatende uslåelige kenyanerne - var trolig en enda større prestasjon.

Enda mer å gå på

Da fortalte han samtidig Dagbladet at han vurderte å legge opp etter fjorårssesongen.

- Jeg sa 2016 var mitt siste år hvis jeg ikke ble bedre. Alle som er litt oppegående skjønner at jeg ikke kan holde på og satse på friidrett uten å ha resultater i det hele tatt, fortalte Filip.

Resten er en eventyrhistorie. De siste 13 månedene har vært uvirkelige med både EM-gull og VM-bronse.

- Hvordan er det mulig å bli så god med så mye motgang?

- Det har handlet om å være tålmodig nok og finne rett medisin. Endelig har Filip fått kontinuitet i treningsarbeidet. Talentet har det aldri vært noe å si på, selv om han kanskje mistet troa når det har buttet mest imot, forteller pappa Ingebrigtsen til Dagbladet.

- Med så mye motgang i ungdommen, betyr det at Filip fortatt har enda mer å gå på?

- Jeg tror han har litt å gå på, men det er klart at du nærmer deg maksnivået når du er blant verdens beste, og er i nærheten av å løpe noe av det raskeste som et menneske har gjort. Samtidig tror vi fortsatt det finnes et uforløst potensial.

Fotball-vendepunktet

Allergiplagene gjorde samtidig at Filip Ingebrigtsen lenge valgte fotballen foran friidrett, fordi det var mer behagelig i lys av pustevanskene.

I fotball er ikke de fysiske kravene like avgjørende, og Filip kunne lene seg mer på balltalentet sitt.

Så gikk det galt. Sandnes-gutten brakk kragebeinet i en fotballkamp og måtte legge fotballen på is. I stedet begynte han å løpe mer.

- Filip var vel 16 eller 17 år da det skjedde. Grunnen til at han spilte mest fotball, var fordi han slet så stort med allergiplager. Han kunne rett og slett ikke løpe konkurranser om sommeren, fordi han var så plaget, forteller Gjert Ingebrigtsen.

Inspirerer verden

Ingebrigtsen gjorde ikke bare det folk trodde var umulig for ham; han gjorde det majoriteten trodde var umulig for samtlige europeere i kampen mot kenyanerne.

Så tok 24-åringen opp jakten etter kenyanerne på egen hånd og sørget for et norsk innslag på pallen i det aller gjeveste selskapet i VM.

- Vi er vant til at afrikanerne tar alle plassene på pallen på mellom- og langdistanse. Vi tar det for gitt, men nå har vi brutt denne trenden. Også den hviteste av de hvite kan løpe seg inn til medalje i et VM, sier pappa Gjert.

- Det er til inspirasjon for en hel friidrettsverden, og det får vi også tilbakemeldinger om. Andre nasjoner synes det er rått at vi viser at det er mulig. Det gjelder altså ikke bare i Norge, men i mange andre land.