Viktig gjenvalg i internasjonal friidrett

Jakob får hjelp etter kollapsen

Heldigvis har de rette lederne fått ny tillit i kampen for en renere friidrett.

FRALØPT OG UTSLITT: Jakob Ingebrigtsen presset seg over grensa i forsøket på å følge de beste unge østafrikanske løperne under VM i terrengløp. Nå sikrer gode ledere ham bedre muligheter til å få konkurrere videre i en renere friidrett. FOTO: REUTERS/Aleksandra Szmigiel
FRALØPT OG UTSLITT: Jakob Ingebrigtsen presset seg over grensa i forsøket på å følge de beste unge østafrikanske løperne under VM i terrengløp. Nå sikrer gode ledere ham bedre muligheter til å få konkurrere videre i en renere friidrett. FOTO: REUTERS/Aleksandra SzmigielVis mer

BARE i løpet av et par dager er Jakob Ingebrigtsens sjanser til mer suksess betraktelig styrket. Først ble Sebastian Coe, president i det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) frikjent i en intern etisk gransking, og så ble det klart at Svein Arne Hansen fortsetter uten motkandidat som president for europeisk friidrett. Det er to hendelser i favør av løpsfenomenet Jakob og alle andre ærlige utøvere.

For begge disse lederne har manøvrert friidretten i retning av et klart styrket vern mot svindel. Det er nødvendig. Selv etter avsløringene av juks i nøkkelposisjoner i det gamle regimet i internasjonal friidrett, er denne rene linjen under press.

Da er det et godt tegn at de rette lederne sitter trygt i de viktigste posisjonene.

UTØVERE som Jakob trenger all hjelp de kan få. Det var lett å se seinest under terreng-VM i Århus sist måned. Der ble den norske tenåringen utklasset av en gruppe østafrikanere i U-20 klassen og kollapset etter målgang bare noen måneder etter at han var blitt europamester.

Det skuffende resultatet alene forteller ingen ting om urettferdig konkurranse. Terrengløp har vært en østafrikansk øvelse i tiår. Det i seg selv er like naturlig og greit som at Norge dominerer i skisporet.

Det som derimot ikke er greit, er at dette løpsmiljøet i samme periode aldri er blitt kontrollert etter god, internasjonal standard. Antall dopingavsløringer viser at det er en nødvendighet. Det er derfor norske antidopingmyndigheter lenge har samarbeidet med Kenya.

forteller dopingjegerne om en bra utvikling i denne løpernasjonen etter at WADA også gikk inn med satsing i fjor høst. Men det man samtidig ser er at mer systematisk kontroll i Kenya gjør at problemet forflytter seg til nabolandene. Som for eksempel til Etiopia der WADAs opplegg for regional beskyttelse ikke strekker til.

Resultatlista fra terreng-VM viser hvor viktig vanlig kontroll er for Jakob Ingebrigtsen. I det feltet han ikke maktet å følge opp bakkene på sisterunden, var det fem løpere fra Etiopia, fem fra Uganda, fem fra Kenya og tre fra Eritrea blant de tjue best. I seniorklassen var det 19 østafrikanere først.

Jakob ble nummer 12. Han hadde ambisjoner om medalje. Det er de ambisjonene som blir beskyttet om friidretten gir seg selv lov til å styrke posisjonen som den sporten som er aller mest fokusert på å gjøre konkurransene ærligere.

AKKURAT det er en daglig kamp. Der friidretts-EM sist sommer ble en oppvisning i styrken til en renere sport, er VM til høsten utsatt. Spørsmålet er hvilke krav som skal settes til dopingkontrollen for dem som vil være med.

Nå presser naturlig nok Russland på for å få komme tilbake som vanlig deltaker. Siden OL i 2016 har IAAF med Sebastian Coe som president bare godtatt russiske utøvere under nøytralt flagg. Det bli mange av dem i Doha i september, men foreløpig ingen russiske flagg.

Der Verdens Antidopingbyrå (WADA) har senket kravene og har tatt Russland tilbake i det gode selskap, holder friidretten igjen. Russerne må fortsatt oppfylle tre krav for å få sjansen.

Det viktigste er at IAAF krever at friidrettens uavhengige kontrollkommisjon Athletics Integrity Unit (AIU) får gå igjennom alle relevante prøver som til slutt ble hentet ut fra dopinglaboratoriet i Moskva. Disse prøvene sjekkes nå av WADA, men friidretten stoler ikke på at den kontrollen er nøye nok. Det betyr en retesting i løpet av sommeren.

Dessuten må IAAFs spesialkomité for Russland med norske Rune Andersen som leder, konkludere sine pågående undersøkelser med at russisk dopingkultur framstår bra nok til å gi landet en ny sjanse. Det skjer i så fall ikke før russerne har betalt en bot på ca. 26 millioner kroner for å dekke noe av bryet friidretten har hatt med dem.

SEBASTIAN COE er garantien for denne tøffe linjen mot svindel. Derfor er det viktig at han selv er blitt frikjent for brudd på friidrettens etiske retningslinjer i forbindelse med en tidligere russisk varslersak vedrørende maratonløperen Liliya Shobukhova. Coe er før blitt kritisert av en britisk parlamentskommisjon for manglende årvåkenhet i forbindelse med dette varselet, men hans posisjon internt i friidretten virker sterk.

Det samme gjelder Svein Arne Hansen som nå blir gjenvalgt uten motkandidat. Det er bra med tanke på hvordan Hansen har drevet fram strengere dopingregler blant medlemsland der et stort antall nasjoner tidligere var dypt innblandet i jukset.

Selvsagt svindles det fortsatt også i europeisk friidrett, men resultatene forteller at det verste jukset er under en slags kontroll.

Det gir Jakob Ingebrigtsen en klar fordel når vidunderbarnet med to EM-gull fra voksenklassen etter hvert tar fatt på den offisielle seniorkarrieren.