SOLID SEIER: Jakob Ingebrigtsen er årets vinner av Folkets Idrettspris. Han er tidenes yngste til å motta statuetten. Foto: Carina Johansen / Dagbladet
SOLID SEIER: Jakob Ingebrigtsen er årets vinner av Folkets Idrettspris. Han er tidenes yngste til å motta statuetten. Foto: Carina Johansen / DagbladetVis mer

Jakob Ingebrigtsen er vinner av Folkets idrettspris 2018

Jakob Ingebrigtsen er vinner av Folkets idrettspris: - Veldig gøy at folket har stemt meg fram

Jakob Ingebrigtsen (18) vant to EM-gull i Berlin og junior-EM-gull i terrengløp. Men å bli stemt fram av folket er ekstra spesielt for ham.

LURA (Dagbladet): - Alle de der var nominerte? Shit, ass!

Reaksjonen fra Jakob Ingebrigtsen er ekte og spontan når vi leser opp de andre nominerte til Folkets idrettspris 2018.

Han fikk flest stemmer i konkurranse med Magnus Carlsen, Marit Bjørgen, Maren Lundby, Johannes Høsflot Klæbo, Aksel Lund Svindal, Anders Mol og Christian Sørum, Ada Hegerberg, Håvard Lorentzen og Karsten Warholm.

- Magnus Carlsen har vel vunnet denne noen ganger før, har han ikke? Jeg er inne i et bra selskap nå. Dette er en kul pris. Det er veldig gøy at folket har stemt meg fram.

Nettopp Carlsen var inntil i år tidenes yngste vinner av prisen. Nå er det Ingebrigtsen som er yngst.

Det var far og pappa Gjert som fortalte sønnen om Folkets idrettspris. Gjert styrer det meste, både på og utenfor friidrettsbanen. På mesterskap og stevner er det «svært få som har noe de skulle ha sagt om det vi gjør. Det er ikke noe særlig med innspill utenfra», sier Jakob.

Tilbake til Folkets idrettspris:

- Utenom å bli årets utøver eller best i alt ett år, så er folket sine priser de jeg setter høyest. Å bli likt av folk er en spesiell ting. Jeg vil ikke bruke ordet sykt, men jeg synes dette er en kul pris å få.

Vi møter Jakob Ingebrigtsen i hybelleiligheten under foreldrenes hus hjemme i Lura, der han bor sammen med kjæresten Elisabeth Asserson. Intervjuet måtte være på ettermiddagen, da Jakob først måtte bli ferdig på skolen før han kunne møte oss.

Vel hjemme fra en lang dag på Sandnes videregående skole, der Ingebrigtsen går i tredjeklasse, studerer han statuetten som tilsier at han har vunnet Folkets idrettspris i år. Blant ti nominerte stemte folket altså frem 18-åringen som vinneren av prisen Dagbladet har delt ut hvert år siden 1990.

Statuetten får plass på et lite medaljebord der Ingebrigtsen har samlet medaljer og andre trofeer han har vunnet.

SEIERSBORDET: Folkets idrettspris fikk en fin plassering ved siden av prisen for årets mannlige stjerneskudd i europeisk friidrett. Foto: Carina Johansen / Dagbladet
SEIERSBORDET: Folkets idrettspris fikk en fin plassering ved siden av prisen for årets mannlige stjerneskudd i europeisk friidrett. Foto: Carina Johansen / Dagbladet Vis mer

For han har oppnådd ganske mye på friidrettsbanen til å være 18 år. På spørsmål om hva som har vært årets høydepunkter trekker han først frem 1500-meteren fra Monaco, da han satte ny europeisk juniorrekord med tiden 3.31.18.

Deretter det selvsagte: De to EM-gullene i Berlin i august. I tillegg ble Ingebrigtsen europamester for junior i terrengløp. EM-gullene i Berlin kom da han var 17 år, noe som gjorde ham til tidenes yngste mannlige europamester i friidrett. Seierne kom på 1500- og 5000 meter.

I finalen på 1500 meter vant han foran brødrene Henrik og Filip.

- Dagene i Berlin var voldsomme på alle mulige måter. Det jeg fikk til i Berlin var ikke helt realistisk på forhånd, med tanke på inngangen min. Det var helt drøyt. Jeg kommer nok til å huske de to gullene lenge.

- Folk dømte oss før

De siste årene har det norske folk blitt bedre kjent med Jakob og resten av Ingebrigtsen-familien gjennom NRK-serien «Team Ingebrigtsen». I serien er vi tett på hele familien, både på friidrettsbanen og privat.

Nylig ble det bekreftet at det kommer en tredje sesong av den populære serien.

- Til å begynne med var det kult å se på. Først var Henrik familiens utøver, mens vi andre hang litt bak. Folk dømte oss før, og det var nok litt av drivkraften for å lage den serien.

- Hvordan da?

- Vi skulle vise hva vi sto for, og at vi var mer enn bare en gjeng med cocky drittsekker fra Sandnes som ikke alltid gjorde som alle andre sa, men som fremdeles var ganske gode. Vi ville vise at det lå mer bak. Det er ikke bare å gå ut på banen for å løpe, vi gjør andre ting enn det.

ALT FOR NORGE: Jakob Ingebrigtsen feirer etter EM-gullet på 5000 meter. Foto: NTB Scanpix
ALT FOR NORGE: Jakob Ingebrigtsen feirer etter EM-gullet på 5000 meter. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Han utdyper:

- Henrik har god tro på seg selv. Det må man ha, men da er det fort gjort at man får janteloven i trynet de gangene det ikke går så bra. I løping kan du ha mye uflaks, og hvis man i tillegg går litt høyt ut på forhånd kan det få negative konsekvenser. Hele familien fikk et stempel på seg. Det har vært gøy å vise at det ikke er sånn som noen tror. Vi får også vist hvorfor vi sier at «vi skal vinne i morgen», selv om vi kanskje ikke alltid klarer det.

- Hvordan ser du på deg selv som en offentlig person?

- Man kan se på det på mange måter... Jeg er vel egentlig ikke en veldig sosial person. Det er vanskelig å være både sosial og toppidrettsutøver. Man blir fort sær og synes det er greit å sitte alene mens man slapper av. Jeg har aldri ønsket å være en person som folk kommer til. Men når man gjør det bra i idrett så følger jo bare oppmerksomheten med. Det må man bare finne seg i, sier han, og legger ikke skjul på at det er gøy med mange Instagram-følgere (han har 142 000).

Vil vinne VM

I 2019 venter nye utfordringer for 18 år gamle Jakob. VM skal arrangeres i Doha, og der kan vi nok en gang få tre nordmenn sammen når det skal løpes 1500 meter.

På spørsmål om hva som skal til for at han får et perfekt 2019, svarer han følgende:

- For at det skal bli et perfekt år, så må det beste skje. Jeg kan få personlig rekord og gjøre det bra i VM, men det er ikke sikkert at det er perfekt. For at det skal være det må jeg sette verdensrekord og vinne VM, Diamond League og det som kan vinnes. Få klarer å få til noe perfekt. Du har Usain Bolt og de største, men hvis jeg får spørsmål om jeg når jeg er fornøyd, så vil jeg ikke være fornøyd før jeg har tatt gull i OL, VM og satt verdensrekord. Selv om det er urealistisk. Det er jo ikke mulig før man greier å gjøre det. Jeg kan ikke være 100 prosent fornøyd hvis jeg ikke greier det. Det er vår tankegang. Mye er surrealistisk og kommer mest sannsynlig ikke til å skje, men det er sånn vi gjør det.

PROVIANT: Jakob Ingebrigtsen rakk akkurat å få i seg to rundstykker før kveldsøkt den dagen Dagbladet var på besøk. Foto: Carina Johansen / Dagbladet
PROVIANT: Jakob Ingebrigtsen rakk akkurat å få i seg to rundstykker før kveldsøkt den dagen Dagbladet var på besøk. Foto: Carina Johansen / Dagbladet Vis mer

- Hva motiverer deg når du har vunnet såpass mye i ung alder?

- Jeg ser på EM som et steg mot målet jeg satte meg fra starten av. Det er å bli verdens beste løper på 1500 meter. Å vinne EM er et ganske stort steg, men bare et steg i riktig retning. Jeg vil gjøre det bra i VM neste år, men vet også at det kommer masse viktig etterpå.

Han påpeker at han er heldig ved at bror Henrik og far Gjert har laget en slags base for han gjennom årene de holdte på før han begynte.

- Jeg har egentlig ikke så mange svakheter. Jeg må bare klare å trene veldig mye, veldig lenge. Det sies at du får ut ditt fulle potensial ti år etter å ha trent to ganger om dagen hver dag. Tid er kanskje en svakhet. Jeg har kanskje ikke nok tid bak med meg nok trening.

Noe han heller ikke får tid til, er å ha et såkalt normalt ungdomsliv. Til våren er han russ, uten at det kommer til å bli markert på noe som helst måte.

- Noen av de greiene der har jeg nok et voksent syn på. Jeg kjenner ikke noe savn etter russetid. Men det sosiale ved å være en del av en slags gjeng er noe jeg kan savne. Jeg tenkte mer på det da jeg var på lillesøster Ingrid (12) sin alder. Nå har jeg mer fokus på friidrettskarrieren.

Negativ til skolen

Ingebrigtsen går studiespesialisering på Sandnes videregående skole , «ti minutter unna, men jeg bruker fem». Der opplever han det er store forskjeller fra livene til hans jevnaldrende.

- Jeg lever jo som en voksen. Jeg må holde meg frisk og gjøre jobben for å bli god. Det er nok fjernt for dem. For min del er det greit å ha skolen som en sosial arena, samtidig som jeg driver toppidrett.

- Har du tenkt noe på hva du vil gjøre etter videregående?

- Ja, det har jeg tenkt mye på. Det er helt blankt! Jeg gleder meg til jeg kan begynne å satse på løping. Skolen tar mye krefter og tid. Jeg skal nok komme meg gjennom.

Stillhet i noen sekunder før Ingebrigtsen begynner å snakke videre om skolen.

- Jeg ser på meg selv som veldig akademisk selv om jeg ikke klarer å gjøre noe i nærheten av det jeg selv mener jeg er god for. Jeg er glad i matte. I tillegg er jeg god i muntlig, spesielt til å diskutere og kverulere. Jeg får gode karakterer på skolen, men jeg kunne gjort det bedre. Nå må jeg ofre mye for å bruke tid på løping og da får jeg ikke brukt noe tid på skolen. Likevel klarer jeg meg greit. Derfor føler jeg at jeg kunne gjort det bedre hvis jeg hadde brukt litt mer tid på det. Men det går ikke med det døgnet jeg har blitt tildelt...

Ingebrigtsen forteller at det var et hett tema å droppe ut i begynnelsen av tredjeklasse og at «jeg er veldig negativ til skolen akkurat nå». Nå er hans eneste motivasjon å få et skikkelig vitnemål, akkurat som storebrødrene.

- De begynte å satse etter det, men ikke i like stor grad som meg. Jeg har lenge vært negativ til skolen og sett på den som et hinder.

- Hva ville du gjort om du ikke hadde drevet med løping?

- Da ville jeg hvert fall fått veldig mye bedre karakterer. Og så hadde jeg spilt fotball med kompisene mine og levd et vanlig ungdomsliv.

- Hva ville du spurt deg selv om hvis du var journalist?

- Hvorfor gidder du å drive med løping?

- Og hva svarer du på det?

- Vet ikke helt!