Jakten på den nye Ronaldo

I kveld spiller Brasil skjebnekamp mot Uruguay i VM-kvalifisering. For unggutter i hele Brasil er en framtid som fotballproff den enkleste måten å slippe unna et liv i fattigdom på. I fjor eksporterte Brasil ikke mindre enn 701 spillere til utlandet, men de færreste blir store sjerner. Bli med på talenttjakt.

De største brasilianske klubbene har et stort nettverk av tipsere over hele landet, som ringer når de har sett noen med eksepsjonelt talent. Men også de mindre klubbene har funnet ut at det er penger å tjene på å lete etter framtidige storspillere. Småklubbene har ikke de store klubbenes kontaktnett av speidere og må arbeide på en annen måte.

Turné med buss

En av klubbene som har sikret sin økonomi gjennom å lete etter talenter, er Rio Branco fra Americana i delstaten Sco Paulo. Et par ganger i året pakker de opp en buss med baller, vester og annet nødvendig utstyr og drar ut på turné. På forhånd legger de opp en reiseplan til noen av de mindre kjente stedene i den nordre delen av Brasil, hvor ingen av storklubbene har vært og finkjemmet området for talenter.

Brasil

Befolkning: 157079573.

Areal: 8511965 km.

Store byer: Brasilia (hovedstad), Rio de Janeiro, Sco Paulo.

Statsform: Forbundsrepublikk.

Religion: Romersk-katolsk kristendom.

Språk: Portugisisk.

Næringer: Kaffe, kjøtt, tømmer, mineraler.

På et par uker reiser de flere hundre mil og stopper tre dager på hvert sted for å se på spillere.

Når de kommer fram, har klubbens kontaktperson på stedet annonsert i radio og i aviser at Rio Branco kommer til plassen for å lete etter spillere. Det hender ofte at så mange som tusen gutter sitter og venter når lederne fra Rio Branco kommer til tettstedene. Spillerne blir delt opp i lag, og i løpet av kamper på to ganger 25 minutter får guttene mulighet til å imponere trenerne.

Når klubben har funnet talentene sine, besøker de familiene til de utvalgte spillerne for å få tillatelse til å innvitere dem til Americana.

- Det har aldri hendt at noen har sagt nei, det er heller helt omvendt. En del er så fattige at de takker oss for at vi tar oss av gutten og sørger for at han er mett hver dag, sier Rio Brancos sportssjef Joacir.

- Det hender også at noen tilbyr oss penger for å ta med sønnen deres, men det takker vi nei til, legger han til.

- Vi viser foreldrene bilder av stadion i Americana og bilder av hvordan spillerne bor sammen i en bygning like utenfor. Vi har en egen matsal, og vi passer på at barna deres fortsetter på skolen, sier Joacir.

Vanligvis kommer Rio Branco tilbake med et titalls spillere av i alt flere tusen. Disse spillerne får bli en måned i klubben for å vise seg fram. Til slutt blir kanskje tre igjen, og disse blir tilbudt lærlingkontrakt. De får mat og rom i klubbens anlegg, og en månedslønn på noen hundre kroner.

VM-fakta Brasil

VM-deltakelser: 16 (eneste land som har vært med i alle).

VM-plasseringer:

Frankrike 1998: Tapte 0- 3 for Frankrike i finalen.

USA 1994: Gull, vant 3- 2 på straffer mot Italia.

Italia 1990: 16-dels finalen, tapte 0- 1 for Argentina.

Mexico 1986: Kvartfinalen, tapte 3- 4 på straffer mot Frankrike.

Spania 1982: Slått ut i gruppespillet.

Argentina 1978: Vant 2- 1 mot Italia i bronsefinalen.

Tyskland 1974: Tapte 0- 1 for Polen i bronsefinalen.

Mexico 1970: Gull, vant 4- 1 mot Italia i finalen.

England 1966: Slått ut i gruppespillet.

Chile 1962: Gull, vant 3- 1 mot Tsjekoslovakia i finalen.

Sverige 1958: Gull, vant 5- 2 mot Sverige i finalen.

Sveits 1954: Kvartfinalen, tapte 4- 2 for Ungarn.

Brasil 1950: 2. plass etter 1- 2 mot Uruguay i den avgjørende kampen. (Dette året ble finalen spilt som gruppespill.)

Frankrike 1938: Vant 4- 2 mot Sverige i bronsefinalen.

Italia 1934: Slått ut i innledningsrunden - tapte 3- 1 for Spania.

Uruguay 1930: Slått ut i gruppespillet.

Kilde: www.brasilfutebol.com

Forandrer alder

Det var under en slik speidertur til Estreito de Maranhco i Nord-Brasil at Rio Branco oppdaget Sandro Hiroshi. Hiroshi vant seinere junior-VM med Brasil i 1997, og etter mesterkapet kom det fram at han og et par andre spillere var for gamle for laget.

Men det er sjelden det er spillerne selv som har skylden når slike ting skjer. Det er agenter og andre formidlere som foreslår at spillerne skal endre fødselsattesten, slik at de skal framstå yngre enn de er.

I Brasil er det ingen kunst å få nye ID-papirer. For fem hundre kroner i bestikkelse skriver gjerne en funksjonær ut et nytt falskt identifikasjonspapir.

Spillerenes nye klubber er uvitende om forfalskningen, men er medskyldige fordi de ikke sjekker at alle opplysningene er rette. Brasil mistet ikke sin junior-VM-tittel på grunn av de for gamle spillerne, men Sandro Hiroshi ble utestengt. I dag spiller han for Sco Paulo FC.

Rømmer landet

I fjor ble 701 spillere solgt til utenlandske klubber, og flesteparten, 413, endte opp i europeiske land. Det er offisielle tall som finnes hos det brasilianske fotballforbundet. Antakeligvis er de korrekte tallene enda høyere. Det skjer nemlig at spillere forsvinner til utlandet uten at klubben deres får vite om det. Et eksempel på dette er Sandro Marcelo Sousa. 22-åringen spilte for Maranhco Atlético Clube (MAC) før han i 1997 forsvant til América, Mexicos mest populære klubb. Og MAC fikk aldri vite noe da Sousa forsvant til Mexico.

Først i fjor fikk presidenten i MAC gjennom en avis vite at Souza gjorde det bra i den tyrkiske Ankara-klubben Genclerbirligi. Etter América hadde Souza vært innom både Charleroi i Belgia og Strasbourg i Frankrike før han havnet i den tyrkiske ligaen. Forskjellen var bare at det ikke var samme gutten lenger, Sandro hadde forandret navn fra Sousa til Souza og blitt et år eldre. MAC har vendt seg til FIFA for å få vite om Sandro fortsatt tilhører klubben, og om de kan få noen erstatning for ham.

Tilfellet med Sousa, eller Souza, viser hvor skruppelfrie agenter kan være for å tjene penger på klubbenes bekostning. Som i dette eksempelet hvor MAC verken fikk vite om at spilleren hadde flyttet, eller fikk noen erstatning for ham. Det finnes mange slike bedrag som ikke oppdages. Grunnen til at det er så enkelt, er at det handler om unge spillere som få kjenner, og som det er enkelt å få nye ID-kort til.

Ingen i Brasil virker forundret eller opprørt over at de falske passene florerer. De falske passene er for dem et europeisk problem. Og sjansen for et bedre liv i Europa er verdt risikoen for å bli tatt.

Gullrush

Handelen med spillere likner gullrushet i Alaska, den lokker mange til å prøve lykken, men bare noen ytters få blir rike. Den daværende bankmannen Reinaldo Pitta betalte i 1990 7500 dollar for rettighetene til en spiss med mellomrom mellom tennene. I dag er Ronaldo verd en halv milliard, og Pitta har sagt opp jobben i banken for å bli spilleragent, og har et hundretalls spillere i sin stall.

Janne Olsson, tidligere svensk landslagsspiller og FIFA-agent, ble i vinter invitert til et par klubber fra Curitiba i delstaten Parana. Janne dro ned, men ville ikke gå inn på forhandlinger siden eierforholdene var uklare.

Spillerne hadde ikke bare kontrakter med sine klubber, men også med sine agenter, og iblant var de helt eller delvis eid av firmaer. Janne fulgte en juniorturnering i Sco Paulo i januar, og så mange gode spillere.

- Alle ville passe i Allsvenskan, var Jannes kommentar. - Spørsmålet er bare hvem som eier hvem? Når det problemet er løst, kommer vi garantert til å se flere brasser på svenske baner, sier han.

Av de 701 spillerne som dro til utlandet i 2000, kom «bare» 111 spillere fra landets største klubber. Den lille andredivisjonsklubben Mirassol sendte hele elleve spillere til utenlandske klubber i fjor. Den ubetydelige klubben Grjmio Inhumense leverte åtte spillere til utlandet i fjor. Det samme gjorde Unico Sco Joco fra delstaten Sco Paulo og Friburguense fra Rio de Janeiro.

Unico Sco Joco er en av de mest anerkjente klubbene på spillerutvikling i Brasil. Og blant spillerne klubben har fostret er Real Madrids Roberto Carlos. Da Dagbladet besøkte klubben, rakk ikke undertegnede engang å sette seg eller begynne å stille spørsmål før klubbens markedsdirektør, Pedro José Morgado, kom med denne erkjennelsen:

- Her produserer vi fotballspillere for videresalg, og hensikten er å tjene penger.

Unico, Friburguense, Grjmio Inhumense og Mirassol tilhører landets småklubber som har det til felles at de alle var bedre på å sendte spillere til utlandet enn de store klubbene. Det har sin forklaring. Alle klubbene i Brasil lever i en vanskelig økonomisk hverdag, og spillersalg er den beste måten å overleve på. Unico innså dette tidlig, og har det siste tiåret jobbet målrettet for å skape stjerner. Klubben har bygd opp en organisasjon og tar godt imot spillere som kommer til Araras. For mange klubber handler det om å overleve, og for smarte klubbeiere er det et kall mot uante innkasseringsmuligheter.

Spillere på utlån

Men det er ikke hver gang at det blir de store pengene ut av det. Mange av småklubbene med bra ungdomsarbeid får ikke alltid betalt for arbeidet sitt. Ofte tvinges de til å låne ut spillerne sine til de store klubbene i Brasil, i håp om at noen skal lykkes så bra at de får solgt dem. Men småklubbene er maktesløse. I Nacional som spiller i serie A-2 i Paulistaligaen, forteller klubbens fotballansvarlige Claudio Ferraz Aguirre om forsvareren Paulo César som er utlånt til Rio-klubben Fluminense.

- Vi har ikke fått et øre for ham, selv om han har vært i Fluminense i et år og spiller fast på A-laget, sier Aguirre.

- Hvorfor tar dere ham ikke tilbake?

- Vi kan ikke gjøre det heller. Her kan vi betale ham maks ti tusen kroner i måneden, mens han i Fluminense tjener det tidobbelte. Selv om vi har retten på vår side, kan vi ikke gjøre det mot spilleren, sier han.

Håpet er at Paulo César kan selges til utlandet, slik at også Nacional får være med å dele kaka.

Situasjonen er likedan i andre småklubber, de har ingenting å stille opp med mot de store klubbene.

- I fjor lånte vi ut åtte spillere Hvis vi til slutt får solgt en spiller, dekker det utgiftene våre for et helt år, forteller visepresidenten i Grjmio Inhumense, Adson Bastia.

Også Mirassol lånte ut spillere sist sesong. Av de elleve som ble utlånt til utenlandske klubber i fjor, er åtte tilbake, mens to andre er på vei tilbake nå som den europeiske sesongen er over. Bare én spiller, Alex, som er utlånt til den portugisiske klubben Coimbra har fått ny ettårskontrakt, men han er fortsatt bare på utlån. Det betyr at Mirassol ennå ikke har tjent noen penger, selv om de sendte elleve spillere ut av landet i 2000.

- Det er helt normalt for oss å låne ut spillere i opptil to år. Det er den eneste måten en liten klubb kan få vist fram sine spillere på. De kan bare vurderes dersom de spiller i en større liga og gjør det bra, sier presidenten i Mirassol, Édson Antonio Ermenegildo.

TURNEBUSSEN: Det er ikke mangel på engasjement når Rio Brancos buss drar ut på talentjkt., denne unge brasilianerne vil tydeligvis være med.
SAMLING:<B> Mange tusen møter opp på talentsamlingene hos Rio Branco, men bare noen ytterst får lærlingekontrakt slutt.