Jakter på jenter

Nå er det viktigere å jakte jenter enn å vinne medaljer.

FOR ALLE andre enn Kristin Størmer Steira er det liten grunn til å stoppe ergerlig opp ved nok en fjerdeplass. Tana-jenta kan være sur så lenge hun vil. Å dra medaljeløs hjem fra OL etter 3 fjerdeplasser, er ikke noe lyst minne for en toppidrettsutøver. For resten av oss er det snakk om snart å få noe god jenteidrett å huske på.

Riktignok har det ikke vært kjønnskvotering av de norske skuffelsene fra Torino-OL. Jentenes frontfigur Marit Bjørgen har misset sammen med guttas antatte gullgrossist Ole Einar Bjørndalen, med det lille forbeholdet om at det snur for Ole Einar i fellesstarten i morgen.

Da vinner han gull.

Og det er ikke akkurat gullglans av norsk vinteridrett for jenter for tida.

I TORINO skyldtes det selvsagt Marit Bjørgens sykdom og påfølgende formsvikt. Bjørgen er det største som har skjedd i norsk kvinneidrett det siste tiåret. Hun har sprengt noen treningsgrenser det er nødvendig å sprenge for å komme på dette nivået, og fikk kanskje svi for akkurat det da hun febrilsk jaget etter formen i dagene før OL.

I verste fall setter det et feil stempel på jobben avtroppende kvinnetrener Sven Tore Samdal har gjort. Han hadde sin siste dag som trener i går, og bør ikke huskes for fjerdeplasser men for motet, viljen og evnen til å trene fram utøvere som sprenger grenser.

KRISTIN STØRMER STEIRA er også en av dem.

Heller ikke hun er noen typisk fjerdeplass-løper.

NORGE MÅ BLI EN KVINNENASJON: Vi trenger flere løpere som Kristin Størmer Steira og flere trenere som Svein Tore Samdal, mener Dagbladet.nos kommentator Esten O. Sæther. Foto: Scanpix
NORGE MÅ BLI EN KVINNENASJON: Vi trenger flere løpere som Kristin Størmer Steira og flere trenere som Svein Tore Samdal, mener Dagbladet.nos kommentator Esten O. Sæther. Foto: Scanpix Vis mer

Husker du VM-stafetten i Oberstdorf i fjor da Kristin tok sin russiske konkurrent i de tunge bakkene der russiske langrennsjenter både med og uten dop i årevis hadde lekt med oss? I den tida syntes det umulig for de norske jentene å skøyte med samme frekvens som russerne i de hardeste partiene.

Noe av forskjellen lot seg altså forklare med fusk, men resten var til å utligne med den offensive treningen som Samdal har innført i jentegruppa.

NÅ SKILLER det bare noen ekstra kilo muskler på Steira slik at hun ikke blir glidd fra i utforbakkene. Litt mer vekt oppover kommer hun til å bære flott.

Ellers bærer ikke kvinnesatsingen i norsk vinteridrett.

Den er også for sped.

DET VAR en tilfeldighet at Norge ikke stilte fullt lag på den avsluttende 3-mila. Hilde Gjermundshaug Pedersen skulle opprinnelig vært med som hjelper til Steira, men orket ikke.

Derimot er det ikke tilfeldig at utvalget helt i toppen mangler. Bredden er for tynn også i kvinnelangrenn. Det er oppsiktsvekkende med tanke på den positive profileringen sporten har fått i mange år gjennom stadig nye frontfigurer.

Å være en god kvinnelig langrennsløper gir høy status i samfunnet vårt, men likevel er det for få av dem.

SKISKYTING har det samme problemet. Få har syntes på idrettens stjernehimmel som Liv Grete Skjelbred Poiree, men for de fleste andre er det blitt for langt opp:

• Det er liten sammenheng mellom sportens ekstreme TV-tekke og utvalget av jenter til å fylle hovedrollene gjennom vinterens mange skiskytingshow.

Denne manglende rekutteringen rimer også dårlig med de stadig bedre vilkårene for toppidrettsutøverne. Nå er det mulig å kombinere idrettskarriere og utdannelse med en helt annen uttelling enn tidligere. Det er en forandring som burde slått positivt ut blant jentene ettersom det er de som både er flinkest og mest nøye med å skaffe seg de rette skolepapirene.

NÅR JENTENES paradegreiner sliter, blir det lite igjen. I alpint og skøyter har vi aldri vært i toppen, og i de nye vinteridrettene er det ingen norsk jentetradisjon bortsett fra fenomenet Kari Traa.

Nå legger hun opp, og med det forsvinner også en flott representant for tydeliggjøringen av norsk kvinneidrett.

Kanskje er det den oppmerksomhetsskapende Kari Traa som vil bli mest savnet.

Målet må være å få like mye trøkk på jenteidrett som på gutteidrett. Bare dét holder for å gjøre idretten kjønnsnøytral.

Men etter nok et skuffende OL for norsk jenteidrett, trenger vi minst av alt ledere som er nøytrale i forhold til hvilket kjønn som vinner.

Nå gjelder det å jakte på jenter.