Jan Gunnar tok kaka

En iskald cola og fem kilo nybakt eplekake fra mamma Berit hjemme i tjukkeste Telemark. Bedre feiring kunne ikke Jan Gunnar Solli drømt om i natt.

ULLEVAAL/SAS-HOTELLET (Dagbladet): Han var kanskje den største helten av alle i går, Jan Gunnar Solli. Han la to målgivende pasninger, løp som en virvelvind i 90 minutter - og kunne ganske sikkert løpt i 90 til. Han hadde steget, blikket og pasningene som ga assosiasjoner til da Tom Lund eide Ullevaal for over 20 år siden. Solli ble kåret til banens beste av 25 000 jublende tilskuere som tok bølgen og sang «Alt for Norge».

Etterpå var det inn i garderoben til ellevill feiring og allsang med DDE og Åge Aleksandersen på stereoen. Så møtte han pappa Magne som hadde kjørt fra hjembygda Treungen i Nissedal kommune sammen med Jan Gunnars to søstre og en plastpose revneferdig av mamma Berits personlige høstgave til sønnen. Hun satt nemlig hjemme.

-  Hun tør ikke se kampene direkte. Tar dem på TV, sier pappa Magne.

-  Kaka er spesialbestilt fra meg. Mamma spurte meg om det var noe jeg ville ha, og sa at hun hadde mye epler liggende. Da ble det så klart eplekake, sier 23-åringen.

Som en Sputnik

Jan Gunnar Solli har et nært og tett forhold til foreldrene sine. Det var de som kjørte ham milevis på trening hver vei helt til han som 16-åring flyttet på hybel i Skien for å bli fotballspiller. De har backet ham opp i tida i Odd, på treningsopphold i AC Milan og Anderlecht. Og som nyetablert i Trondheim.

-  Jeg har mye å takke dem for, og ringer hver dag, sier han.

Ikke det at noen mil på veien gjør mye for Magne og Berit.

Jan Gunnar tok kaka

-  Vi har vært med Sputnik på veien i ti år. Jan Gunnar har vokst opp med låter som «Nå skal vi skilles Johanne», sier Magne.

-  Pappa spiller tamburin og mamma korer. Jeg har rommet hjemme fullt av VHS-kassetter med Sputnik, sier Jan Gunnar.

-  Men i dag var det du som var Sputnik på banen?

-  Jeg hadde i alle fall en rakett i ræva.

Delte med Carew

Han snakket vel og lenge med alt og alle i går kveld. Alle ville ha en bit av ham. Sjøl ville han bare ha en bit av mammas kake. Det rakk han først ved ankomst SAS-hotellet.

-  Hei, Steffen. Du må smake eplekaka til mamma!

-  Æ lik itj eplekake.

Svarte Steffen.

Så kom John Carew. Som forsynte seg villig.

Mamma Berit og pappa Magne var gode å ha for Jan Gunnar Solli også da han var langt nede i sommer. Han sleit med en smertefull hoftebetennelse.

-  Så besøkte vi ham i Trondheim. Da ble han forkjølet og fikk magesjau. Gikk ned fire kilo på to dager, sier pappa Magne som sørget for å fore opp igjen sønnen.

I går ble Jan Gunnar Solli definitivt mettet bare på inntrykk.

WONDERBOY 1: VM-festen var ikke over, det var mer eplekake igjen. Steffen Iversen ville ikke ha. Men JohnCarew sa selvfølgelig ja da Jan Gunnar Solli bød på eplekake utenfor SAS-hotellet i går kveld.
TAKKET PAPPA: Jan Gunnar Solli møtte pappa Magne etter kampen.