GULLET: Her har Petter Northug tatt sitt første individuelle OL-gull i karrieren. Foto: AFP PHOTO / DON EMMERT
GULLET: Her har Petter Northug tatt sitt første individuelle OL-gull i karrieren. Foto: AFP PHOTO / DON EMMERTVis mer

Petter Northug om utladningen i OL i Vancouver

«Jeg bare la meg på magen med ansiktet i puta og grein.»

Petter Northug om sitt eneste individuelle OL-gull, som kom på femmila i Vancouver i 2010.

Torsdag slippes Petter Northugs selvbiografi, ført i pennen av Jonas Forsang. Der beskriver 32-åringen livet og karrieren gjennom oppturer og nedturer.

Et av temaene er Petter Northugs første individuelle OL-gull. Det kom på femmila i OL i Vancouver i 2010.

Presset på Northug, da 24 år gammel, var skyhøyt. I VM i Liberec året før hadde han herjet, og hentet hjem tre gull. Men i OL gikk det litt tråere. Etter å ha slitt på skiathlon og tapt stafetten for Sverige, vant Northug OL-gull i lagsprint med Øystein «Pølsa» Pettersen.

På mesterskapets siste dag skulle det hele toppe seg. Petter Northug tok OL-gull på den gjeveste distansen av dem alle, femmila. Etter det som hadde vært en lang dag, beskriver Northug dette i boka:

«Da jeg kom på rommet så jeg ikke på tv, jeg titta ikke på telefonen, jeg bare la meg på magen med ansiktet i puta og grein.»

Feiret med Hjelmeset

Det var tydeligvis en utladning for Northug, som må ha kjent på presset under hele mesterskapet. Men det var et spesielt øyeblikk da den tyske stjerna Axel Teichmann gikk bort og tok ham i hånda etter å ha blitt spurtslått.

Det var Northugs første - og eneste - individuelle OL-gull.

Femmila gikk på mesterskapets siste dag. Mange hadde allerede forlatt OL-byen, og Northug beskriver det siom en spøkelsesby. Men det var altså der han og lagkamerat Odd-Bjørn Hjelmeset feiret den kvelden, selv om Northug beskriver at han var helt utslitt.

«Kroppen min var ødelagt. Jeg klarte ikke å spise, hadde vondt overalt, så vi ga oss tidlig. [...] Vi ruslet gjennom landsbyen, to nordmenn i hver vår Russia-jakke, da vi så lysene fra McDonald’s-restauranten. Vi så på hverandre og smilte. Og det var sånn det endte. Det var slik vi feira. Odd-Bjørn og meg. Langt hjemmefra, med hver vår Quarter Pounder

- Helt ekstremt

Ifølge Hjelmeset var det etter feiringa de to lagkameratene kom på rommet og den ferske gullvinneren la seg på senga og gråt. Men Hjelmeset husker det hele som lykkegråt.

- Han var så utrolig glad, forteller Hjelmeset.

- Petter var ingen storfavoritt før femmila, og hadde i tillegg hatt flere vinnermuligheter tidligere i mesterskapet men bomma. Men Petter gikk kjempesmart hele løpet, og den spurten ... Det var helt ekstremt. Det var så rått. Så den utladninga på kvelden der var nok helt fantastisk for Petter.

Selv har Hjelmeset vunnet VM-gull på femmila, samt bronse på distansen i både OL og VM. Nordfjordingen har derfor kjent på den samme utladninga Northug hadde den siste kvelden i Vancouver.

- Femmila er som regel aller sist i et mesterskap. Når den distansen er over, er man så sliten at man ikke vet hvor man skal gjøre av seg. Om man vinner tidligere i et mesterskap fokuserer man jo på at det kommer flere renn. Etter femmila er kroppen mørbanka, sier den tidligere langrennsløperen.

- Toppidrettsutøvere spiser burger de også
Lagkamerat Hjelmeset bekrefter til Dagbladet at de gikk innom «den lokale restauranten», i dette tilfellet en Mc Donalds i deltakerlandsbyen, og feiret 24-åringens OL-gull.

- Det var litt tilfeldig at det ble Mc Donalds, siden den lå i deltakerlandsbyen. Det var jo bare noe vi fikk i oss før vi gikk smilende hjem sier Hjelmeset.

Han forteller at det ikke var planlagt å feire på hurtigmatrestauranten, men at det der og da var veldig enkelt å bare ta en burger.

- Som Petter sier i boka så er det ikke alltid så lett med mat etter slike renn. Det var ingen planlagt handling å dra dit, men toppidrettsutøvere spiser burger de også.

Slet med motivasjonen

Northug har ikke hatt noe mindre press på seg i mesterskapene som har fulgt. Selv om han har plukket nærmest det som er å hente i mesterskap (13 VM-gull), har OL liksom sittet litt ekstra langt inne.

OL i Sotsji ble en gedigen nedtur. Slik Northug beskriver det i boka etter den gode 2013-sesongen:

«Jeg visste det innerst inne. Det var bare et tidsspørsmål før alt rakna

Northug slet med å finne motivasjon, og OL gikk deretter. Senere samme vår satte han seg i bilen og krasjet den i den mye omtalte fyllekjøringsepisoden, som 32-åringen også snakker om i boka.