Fluor-sjokk i Nannestad:

- Jeg blir fortvilet

Forskere fant for første gang store mengder fluor i snø i langrennsområde i Norge.

Ny rapport: I tillegg til svært høyt innhold av kjente fluorstoffer er det funnet nye og til nå lite beskrevne fluorstoffer i snøen i forbindelse med et Norgescuprenn i Nannestad. Forskerne mener begge deler er urovekkende.En Foto: Martin Schlabach, NILU.
Ny rapport: I tillegg til svært høyt innhold av kjente fluorstoffer er det funnet nye og til nå lite beskrevne fluorstoffer i snøen i forbindelse med et Norgescuprenn i Nannestad. Forskerne mener begge deler er urovekkende.En Foto: Martin Schlabach, NILU. Vis mer
Publisert

I forbindelse med et Norgescuprenn i Nannestad analyserte miljøforskerne et område hvor skismørerne og utøverne testet ski før løpene.

Nå foreligger resultatene.

I tillegg til svært høyt innhold av kjente fluorstoffer er det funnet nye og til nå lite beskrevne fluorstoffer. Forskerne mener begge deler er urovekkende.

I rapporten «Screening av nye PFAS-stoffer i Norge 2018», som NILU, NINA, NIVA og Polarinstituttet har utarbeidet på vegne av Miljødirektoratet, presenteres analyser av vanlige og nye PFAS-er (fluorstoffer) i ulike miljø.

Til undersøkelsen er det gjort analyser av dyr, som isbjørn og ulv, av snø, vann, jord, sediment, luft og støv. Det er analysert prøver fra 21 ulike steder, organismer og miljøer.

De høyeste konsentrasjonene av fluorstoffer er funnet i snø, i forbindelse med Norgescuprennet i langrenn i Nannestad i 2018.

Forskerne tok også referanseprøver av snø fra et område fem kilometer fra skitest-løypa.

- De store forskjellene vi fant her, sannsynliggjør funnene, sier seniorforsker Linda Hanssen fra NILU – Norsk institutt for luftforskning.

Fluorisert: De største mengdene av fluorstoffer i den omfattende undersøkelsen er funnet i snø, i forbindelse med et Norgescuprenn i langrenn i Nannestad i 2018. Foto: Åsen IL
Fluorisert: De største mengdene av fluorstoffer i den omfattende undersøkelsen er funnet i snø, i forbindelse med et Norgescuprenn i langrenn i Nannestad i 2018. Foto: Åsen IL Vis mer

- Bekymrer oss

Det var de farligste fluorforbindelsene, de langkjedede PFCA-ene – fra C12 til C16 - det ble funnet mest av i disse prøvene.

- Det bekymrer oss, for mange av disse stoffene er faset ut og forbudt å bruke, men de overlever ute i miljøet og ender opp i dyr, forteller Hanssen.

Hun utdyper:

- Det er godt kjent at skismøring inneholder fluorstoffer. Når skismøring avsettes i snø og spres videre blir det en av mange kilder til PFAS i norsk natur. Fluorstoffer i miljøet kan påvirke både dyr og planter som tar opp disse stoffene, men de kan også være en kilde til PFAS i drikkevannet gjennom avrenning. Nivåene som ble målt i snø fra skitestområder overskrider delvis de grenseverdiene EU har foreslått for drikkevann.

Miljøforsker: Linda Hanssen er en av forskerne bak den nye undersøkelsen. Foto: NILU.
Miljøforsker: Linda Hanssen er en av forskerne bak den nye undersøkelsen. Foto: NILU. Vis mer

Første gang

PFAS-konsentrasjoner i snøprøver fra langrennstesting er ikke rapportert i Norge før. Det anslås at 1000 deltakere testet rundt 3000 par ski i dette området i Nannestad.

Resultatene er også høyere sammenlignet med snøprøver som er tatt i sporet fra Vasaloppet i Sverige, der den høyeste rapporterte totale PFAS-konsentrasjonen var 1400 ng/L. (Plassmann, 2013).

Prøven med den høyeste konsentrasjonen av PFAS i Nannestad, målte til gjengjeld 3924 ng/L. Vasaloppet er, til sammenlikning, et renn med 30 000 deltakere. Vasalopp-testen er utført i rennløypa, mens Nannestad-testen er gjort i testområdet for ski.

Ski-stim: I snøen etter Vasaloppet, med 30 000 deltakere, fant man store mengder fluor. I testløypa til Norgescuprennet i Nannestad, med bare 1000 deltakere, fant man enda mer fluor i snøen. Foto: Shutterstock editorial
Ski-stim: I snøen etter Vasaloppet, med 30 000 deltakere, fant man store mengder fluor. I testløypa til Norgescuprennet i Nannestad, med bare 1000 deltakere, fant man enda mer fluor i snøen. Foto: Shutterstock editorial Vis mer

- Siden skismøring slites av underveis i et løp, og legger seg utover et stort område, fant vi ut at en løype hvor man testet ski var enklere og mer interessant å undersøke. Der ski testes vil det være høyere konsentrasjoner av fluor, var teorien vår, sier Hanssen.

Selv om de farlige stoffene tynnes noe ut når snøen smelter, påpeker Hansen at de aldri vil forsvinne.

- Disse miljøgiftene blir ikke borte. Jeg pleier å si at dette er fantastiske forbindelser, med noen utrolige egenskaper. Men de blir værende i miljøet. Og da blir det et problem, sier hun.

Også blant amatører: Titusenvis av mosjonsløpere og konkurranseløpere i Birkebeinerrennet har vært noen av de ivrigste fluorforbrukerne opp igjennom åra. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix.
Også blant amatører: Titusenvis av mosjonsløpere og konkurranseløpere i Birkebeinerrennet har vært noen av de ivrigste fluorforbrukerne opp igjennom åra. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix. Vis mer

Vil ikke ha det

Når Hanssen snakker om stoffenes «utrolige egenskaper», handler det i langrenn om fluorens virkning på glid-egenskapene til skien.

- Vi har analysert skismøring tidligere hos NILU. Flere av disse fluorforbindelsene fant vi igjen i snøen i Nannestad. Så fant vi i tillegg noen nye typer fluorforbindelser. Det er ikke vanlig å ha PFAS’er som virkestoff. Men likevel er de til stede i konsentrasjoner vi ikke vil ha i miljøet, sier Hanssen.

Stedet: Åsen stadion på Røtterudmoen - den aktuelle skistadion hvor prøvene til forskningen er tatt. Foto: Martin Schlabach, NILU.
Stedet: Åsen stadion på Røtterudmoen - den aktuelle skistadion hvor prøvene til forskningen er tatt. Foto: Martin Schlabach, NILU. Vis mer

Miljøforskeren er ikke imponert av skiidrettens fokus de siste åra.

- Jeg stiller spørsmålet: Hvorfor skal vi ha fluor i skismøring bare for å tjene noen sekunder? Skiidretten har hatt en usunn utvikling de siste tiåra. Selv Formel 1-sporten klarte å lage noen regler som begrenset pengebruk. Svømmesporten forbød den såkalte superdrakten. Det er mange andre eksempler på idretter som har tatt grep. Men i skiverdenen driver man fortsatt på med det helse- og miljøfarlige jaget, mener Hanssen.

Hun ser ikke særlig optimistisk på situasjonen:

- At FIS har vedtatt fluorforbud i internasjonale skirenn fra neste sesong er bra. Men for myndighetene er det ikke bare-bare å regulere miljøgifter. Det er utfordrende å forby kjemikalier. Myndighetene, også i Norge, henger ofte etter produsentene, og det er fortvilende, uttrykker Hanssen.

Glidens pris: - Forklaringen, siden nivåene er så høye i snøen, er at det må være noe i smøreproduktene, sier miljøforsker Linda Hanssen. Her fra skistadion i Nannestad ved et annet renn. Foto: Martin Schlabach, NILU.
Glidens pris: - Forklaringen, siden nivåene er så høye i snøen, er at det må være noe i smøreproduktene, sier miljøforsker Linda Hanssen. Her fra skistadion i Nannestad ved et annet renn. Foto: Martin Schlabach, NILU. Vis mer

Kommer fra smøreproduktene

Hanssen har merket seg at PFTeDA (C14) er den mest framtredende forbindelsen i snøprøvene.

- Forklaringen, siden nivåene er så høye i snøen, er at det må være noe i smøreproduktene, sier hun.

En av prøvene viste 1041 ng/L i PFTeDA – en verdi Hanssen beskriver som «eksepsjonelt høy.»

Det stemmer godt overens med en test av 11 av de bestselgende fluorsmøringen på markedet som Dagbladet fikk utført på Universitetet i Stockholm nylig. Der fant forskerne til dels store mengder C14 og andre langkjedede fluorforbindelser i fluorpulverne.

Testet: Dagbladet testet nylig 11 av de bestselgende fluorsmøringen på markedet. Her fant forskerne som avisa engasjerte, mye fluor. Foto: Hans Arne Vedlog.
Testet: Dagbladet testet nylig 11 av de bestselgende fluorsmøringen på markedet. Her fant forskerne som avisa engasjerte, mye fluor. Foto: Hans Arne Vedlog. Vis mer

På Nannestad ble det samlet snø fra fem valgte punkter i løypa. For snødelen av den store undersøkelsen, ble 19 av 82 av de testede fluorstoffene og miljøgiftene påvist i alle fem prøvene. Klart mest av samtlige av de 21 testede områdene.

I tillegg til de kjente PFAS-ene, ble det påvist to andre langkjedede PFCA-er i snøprøvene, PFHxDA (C16) og PFOcDA (C18).

Nye PFAS-er funnet

Lista over perfluorerte stoffer er lang. Den teller i dag 4-5000 PFAS-er, og utvider seg.

- Vanligvis har vi fokus på de kjente PFAS-ene. Men i denne screeningen har vi også sett om vi klarer å påvise nye PFAS-er, forklarer Hanssen.

Nye PFAS-er fant de også i snøen i skitestområdet. 6:2 FTS, 8:2 FTS, TFA, PFPrA og PFMOPrA er navnene på de nye stoffene som ble funnet.

- 6:2 FTS var gjerne det fluorstoffet som erstattet det nå forbudte PFOS. Det er vanskelig å si hva som er kilden, men det finnes nok i noen av smøreproduktene. Det er veldig lite studert, som de fleste andre nye PFAS’er. Det er en del av utfordringen. Vi vet lite om skadepotensialet, sier Hanssen.

Det samme sier hun om andre ukjente stoffer på lista.

Nye fluorstoffer: Rapporten har også avdekket nye, ubeskrevne fluorstoffer i snøen. Her fra et tidligere renn i skianlegget hvor underskelsen ble gjennomført. Foto: Martin Schlabach, NILU.
Nye fluorstoffer: Rapporten har også avdekket nye, ubeskrevne fluorstoffer i snøen. Her fra et tidligere renn i skianlegget hvor underskelsen ble gjennomført. Foto: Martin Schlabach, NILU. Vis mer

Flere ukjente

Forskerne har også gjort et annet funn de mener er svært interessant.

- Vi vet at det er en mengde ukjente organiske fluorforbindelser som vi ikke klarer å identifisere med vanlige metoder. Det finnes opp mot 5000 PFAS-er. Vi undersøkte prøvene for bare 82 av dem. For å danne oss et bilde av hvilke andre ukjente fluorforbindelser som kan være tilstede i prøvene ble den totale mengden fluor bestemt, forklarer Hanssen.

Denne mengden var spesielt høy for snøprøvene fra Nannestad, og betydelig høyere enn hva som finnes i andre vannprøver.

- Skismøring med fluor vil inneholder forbindelser som kan forklare den høye fluormengden i snøprøvene, sier Hanssen.

Hvilke egenskaper disse har eller hvor farlige de eventuelt er, vet forskerne lite om.

Strengere reguleringer

Når Hanssen skal oppsummere funnene, sier hun:

- Denne rapporten viser at fluorstoffene er overalt. Det er bekymringsfullt. Mange av de stoffene har vi sagt at vi ikke skal bruke siden tidlig 2000-tall. Likevel finner vi dem i 2019. De fortsetter å komme ut i miljøet. Stopper vi ikke nå, vil vi slite de neste tiåra. Jeg blir fortvilet. Jeg må si det. Jeg leser stadig at vi «nok en gang har påvist rekordhøye PFAS-topper ute i naturen», sier Hanssen.

Uro: - Stopper vi ikke nå, vil vi slite de neste tiåra. Jeg blir fortvilet, sier forsker Linda Hanssen om utslippene av miljøgifter i naturen. En av kildene er skismøring. Foto: Åsen Langrenn
Uro: - Stopper vi ikke nå, vil vi slite de neste tiåra. Jeg blir fortvilet, sier forsker Linda Hanssen om utslippene av miljøgifter i naturen. En av kildene er skismøring. Foto: Åsen Langrenn Vis mer

Forskningsrapporten konkluderer:

«Den unisone tilstedeværelsen av konvensjonelle PFAS i de undersøkte prøvene bør være bekymringsfull. Selv om noen har blitt faset ut og forbudt, fortsetter eksponeringen for dyreliv. Områder der skitesting er vanlig er et potensielt «hot spot» der PFAS kan komme inn i næringskjeden».

I Miljødirektoratets ledelse følger man funnene tett.

- Resultatene fra screeningen gir oss mer kunnskap om forekomsten av både kjente og nye PFAS-er. Dette er potensielt svært miljøskadelige stoffer. Dataene bruker vi som dokumentasjon i arbeidet med å få til strengere internasjonale reguleringer av nye miljøgifter, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

- Bør følge med

En annen av NILUs seniorforskere, Martin Schlabach, legger fram en annen type bekymring.

- Disse nivåene i snøen er opplagt ganske høye. Funnene i snøen kan ikke neglisjeres, sier han.

- Vi har ikke oversikt over hvor disse stoffene ender opp. Om de forblir i jordsmonnet under snøen, eller om det blir avrenninger til drikkevannskilder. Dette bør undersøkes. Det er mange skikonkurranser i Norge nært innsjøer hvor hobbyfiskere fisker. Og hvor mye avrenning skjer til drikkevannskilder? spør Schlabach – og konkluderer:

- Myndighetene bør følge med.

Bekymret: Seniorforsker Martin Schlabach ved NILU mener drikkevanskilder som ligger ved skianlegg nå bør undersøkes. Foto: Bjørn Langsem
Bekymret: Seniorforsker Martin Schlabach ved NILU mener drikkevanskilder som ligger ved skianlegg nå bør undersøkes. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

- Ikke åpne

Schlabach er en av Norges fremste kapasiteter på skismøringens kjemi. Nå lurer han på hva de hadde funnet i smøringen om de hadde testet for enda flere fluorforbindelser.

- Hovedinnholdet i fluorskismøring er ikke PFAS-er, men fullfluorerte og semifluorerte alkaner. Disse stoffene er dårlig undersøkt. Derfor er det lite håndfast som kan sies om dem. Skismørings-produsentene er ikke spesielt åpne med tanke på hva de blander i disse fluorproduktene. Men dette er noe vi også har lyst til å se på nå, sier han.

PS! «Selv om PFAS-konsentrasjonen i disse snøprøvene overskrider grensene som er satt for drikkevann (av EU), reduserer fraværet av drikkevannskilder i området risikoen for menneskelig forurensning gjennom drikkevann», heter det i rapporten om snømålingene i Nannestad.

Andre funn

* I den samme rapporten som har undersøkt snø, har norske miljøforskere også funnet per- og polyfluorerte forbindelser, såkalte PFAS-er, i både dyr som oter, isbjørn og ulv, og luft.

* For første gang er slike fluorforbindelser funnet i ulv

Fakta

* PFAS-er utgjør en stor gruppe organiske, kjemiske forbindelser som brukes i mange forbrukerprodukter, på grunn av sine sterke vann- og smussavstøtende egenskaper. Det er derfor fluor gir god glid på skiene.

* Fluorstoffene finnes blant annet i matemballasje, kosmetikk, tekstiler, brannskum, plantevernmidler – og i skismøring.

* Disse tungt nedbrytbare stoffene hoper seg opp i dyr og mennesker og vi finner de høyeste nivåene hos rovdyr på toppen av næringskjedene og hos mennesker. De høyeste nivåene finner vi hos arbeidere som eksponeres fra produksjon av PFAS eller PFAS holdige produkter samt befolkning i nærheten av produksjonssteder.

* PFAS kan også fraktes over lange avstander med luft- og havstrømmer og påvises blant annet i fisk, fugl og isbjørn langt fra produksjonssteder, inkludert arktiske områder.

* Det finnes minst 4000 forskjellige PFAS-stoffer på markedet, og det er vanskelig å skaffe tilstrekkelig kunnskap om hvert stoff og deres potensielle skadevirkninger. De mest studerte er de langkjedete PFAS forbindelsene som PFOS og PFOA og de er nå forbudt å bruke i Norge og EU.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer