«Jeg blir kvalm når noen sier pacemaker.»

KØBENHAVN (Dagbladet): Ståle Solbakken går ikke lenger rundt for egen maskin. - Jeg må tenke at det ikke er et nederlag å ha denne inni meg, men jeg føler det litt sånn. Dette er en kamp kroppen min har tapt, og slik sett et nederlag, sier han til Dagbladet.

Ståle Solbakken (33) har gått ned fire kilo, men har ikke mistet mye annet siden han falt om med hjertestans på trening 13. mars. Varemerket - den løse fleipen - er som før. Og hjertet det går som normalt, overvåket av en innoperert ICD - en moderne pacemaker. Fram til 10. mai skal kroppen tilvenne seg fremmedelementet. Da skal Ståle undersøkes omfattende for å finne eksakte svar på hva framtida vil bringe. Ståle tenker ikke på fotball for tida. Derfor snakket vi om andre ting i går.

- Hvordan har sønnene dine, Sondre (4) og Marcus (seks måneder), tatt det?

- Jeg vet ikke om de merka at jeg har vært borte. Vi har hatt så mye besøk. De er jo så små. Sondre har spurt etter noen ord og sånt, men han har ikke forstått at det har vært alvor.

- Hvordan har du tatt det?

- Jeg lyver om jeg sier at jeg ikke har hatt noen tunge stunder. Jeg har fått psykiske reaksjoner som «hvorfor har dette skjedd meg?» Jeg som har gjort så mye for å være best mulig forberedt på trening og kamper og følt at jeg gjør mer enn de fleste. Så skjer dette. Den ene dagen er jeg toppidrettsutøver og den andre dagen er jeg hjertepasient. Derfor har jeg prøvd å snu litt på det: At jeg var heldig som fikk det på trening med lege til stede og ikke når jeg var ute og kjørte bil med sønnen min.

Tenker positivt

- Klarer du å snu det til noe positivt?

- Ja, det er et poeng for meg. Man får litt andre perspektiver. At man må stoppe opp en gang iblant, og tenke over hva man driver med. At jeg har det bra og er heldig som er født i det landet jeg er, og har fått være med på mye som jeg har.

- Hva nå?

- Fotball vil nok være endel av livet mitt, men det å vinne eller tape har vært litt sykelig for meg. Jeg tror jeg kommer til å takle nederlag bedre enn jeg har gjort til nå. Men det gjenstår jo å se.

- Har du mer lyst til å gjøre andre ting enn fotball?

- Jeg får sikkert tid til å tenke på det nå framover når jeg ikke skal spille kamper i helgene. Kan godt hende jeg finner ut at livet er enda bedre uten fotball.

- Hva kan være bedre?

- Nei, til nå har jeg ikke tenkt på framtida etter 10. mai. Fram til da skal jeg komme meg best mulig ovenpå fysisk og psykisk. Jeg skal trene innenfor de rammene jeg har fått. Tilbringe mest mulig tid med familien. Bearbeide meg sjøl til å forstå at livet er mer enn fotball, og akseptere at jeg har fått en hjertesykdom.

Har nok penger

- Filosoferer du mer enn før?

- Jeg tenker annerledes, og har gått noen runder med meg sjøl. At jeg har fått innsatt en ICD. At det har skjedd meg og ingen annen. Jeg blir kvalm når noen sier pacemaker.

- Skal livet nytes nå?

- Ja, jeg skal nyte de gode stundene mer og tenke over hvor heldig jeg er. Jeg har nok penger, jeg har en familie, jeg kan reise mye - og jeg vet allerede om en del valgmuligheter jeg har innen jobbsammenheng, uten av jeg vil røpe noe nå. Jeg er en privilegert person, selv om jeg ikke kan drive med akkurat det jeg synes er aller morsomst.

- Savner du allerede å trene hardt?

- Det har ikke vært det verste. Det verste har vært usikkerheten om jeg noen gang kan få bruke kroppen min igjen.

- Utfolde deg?

- Ja, jeg liker jo å trene.

- Akkurat som Bjørn Dæhlie?

- Uten sammenlikning forøvrig.

- Men jeg klarer å leve med å ikke få trene med høyere puls enn 130 fram til 10. mai.

Sier Ståle Solbakken.

<B>LIVREDDEREN:</B> Ståle Solbakken har fått operert inn en pacemaker som skal sørge for at hjertet oppfører seg normalt.