Denne uka kom Christina Vukicevic Demidov (36) med en kort statusoppdatering fra Valencia. Bildet av den tidligere hekkeløperen i perfekt spagat på den spanske solkysten, var ikke til å misforstå.

Det blåser en varm vind over Vukicevic Demidov.

- Jeg og familien nyter livet i Valencia, forteller hun til Dagbladet.

Hun legger til at bildet ikke er hverdagskost, og at hun sjeldent deler innhold som dette, hvor mye kropp vises. Den spanske lufta gjør likevel noe med deg, forteller hun ivrig.

- Det har vært en kaotisk sommer, så øyeblikk som dette, der jeg kan nyte varme dager i vannkanten, må jeg ta vare på.

Familien på fire flytta til den spanske byen sommeren 2022, og har siden bodd der fast. Sammen med den tidligere fotballspilleren Vadim Demidov (36) har hun to barn, på henholdsvis sju og tre år.

- Vi flytta til Valencia for å få oss et eventyr, samt en forandring fra livet i Norge. Jeg syntes sommeren var i korteste laget hjemme i Norge, så da er det veldig deilig å kunne leve et sted der varmen kjennes på kroppen hele året.

Hun framhever at digitaliseringen gir nye muligheter:

- Jeg jobber jo i NRK, men det meste av arbeidet kan jeg ta digitalt herfra. Det er veldig deilig, forteller hun med en avslappet tone.

- Kan jeg starte med en gang?

Nå starter verdensmesterskapet i friidrett, og den neste uka skal Vukicevic Demidov gi stemmen sin til store, norske idrettsøyeblikk fra Budapest i Ungarn. Den tidligere hekkeløperen gleder seg til det som venter.

- Dette er på mange måter drømmejobben min. Jeg får være en del av miljøet, samtidig som jeg får bidra til å bringe sporten jeg elsker ut til det norske folk. At jeg også har fått så mye tillit fra NRK, der det satses på de tekniske øvelsene, setter jeg stor pris på.

At det er Vukicevic Demidov som skal kommentere mesterskapet, er ingen tilfeldighet. Etter at hun la opp i 2016, hadde hun flere jobber, blant annet innen markedsføring og som sportslig leder for parautøverne i friidrettsforbundet. Så kom den store muligheten i NRK.

I 2021 måtte Karen Marie Ellefsen gi seg i NRK på grunn av regelen som sier at man må slutte i NRK ved fylte 70 år. Vukicevic Demidov ble spurt om hun ville prøve seg som kommentator med Jann Post og Vebjørn Rodal. Hun forteller at det var rart å skulle ta over for en som Ellefsen.

- Da jeg fikk forespørselen, ble jeg på mange måter truffet av en enorm ydmykhet, ettersom jeg har vokst opp med Karen Marie hele livet. For meg har hun på mange måter vært friidrett, og jeg har enorm respekt for henne.

Ærefrykt til tross: Vukicevic Demidov takket ja til å prøve seg.

- Jeg var på en test, som jo var småskummelt, for noe slikt hadde jeg aldri gjort før. Men da jeg var ferdig, tenkte jeg: «Kan jeg bare få lov til å gjøre dette flere ganger?» Det var så gøy, og at jeg får kommentere med Jann Post er jeg evig takknemlig for.

På grunn av coronapandemien kom hun ikke skikkelig i gang før våren 2022, men likevel er et coronavennlig arrangement som har satt dypest spor hittil.

- Det er nesten umulig å velge ut et høydepunkt, der jeg selvfølgelig kunne trukket fram mesterskapene, men likevel er det noe annet som utpeker seg, nemlig «Impossible Games» på Bislett i 2020. Til tross for pandemien klarte man å arrangere et mindre stevne, i ei tid da nordmenn trengte idrett på TV. Det var rørende.

- Tenker ikke over at det er søstera mi

Når VM ruller over skjermene den neste uka, er en av seerne broren Vladimir Vukicevic. Han forteller om en enormt god respons blant familie og venner på innsatsen søsteren legger ned.

- Jeg ser alltid friidrett med enten familie eller venner, og hver gang hører jeg en si: «Shit hun er flink ass!». Gjengangeren er at folk setter pris på at hun balanserer godt med Post og Rodal, og at hun blir en slags motvekt mot de lange løpsøvelsene.

Han legger til:

- Jeg tar meg i å glemme at det er søsteren min som prater. Det er en veldig merkelig følelse. Men akkurat som at hun var et stort friidrettstalent, er hun like mye et formidlingstalent.

Ung og lovende

At Vukicevic Demidov var et stort friidrettstalent er ingen underdrivelse. Fra ung alder sjarmerte og sjokkerte hun på 100 meter hekk, der hun fikk sitt store gjennombrudd under ungdoms-OL i Paris i 2003, hvor hun tok gull. Tre år etter tok hun sølv i junior-VM i Beijing, og i 2011 ble det bronse på 60 meter hekk under innendørs-VM.

Vukicevic Demidov ser tilbake på en fin periode fra da hun slo igjennom som 16-åring.

- Den fineste perioden er nok juniortida, ettersom alt er så uskyldig og rent. Stemninga er lettere, alvoret er mindre, og samholdet løperne imellom er veldig godt. Men så blir friidretten gradvis mer alvorlig, og lekenheten forsvinner, stadfester hun ovenfor Dagbladet.

Selv om juniortida var eksepsjonelt bra, har Vukicevic Demidov flere sterke resultater å se tilbake på fra den alvorlige seniortida.

23. mai 2009 satte hun ny norsk rekord med tida 12,87 under et løp på Bislett, noe som også var årsbeste i Europa det året. Noen dager seinere senket hun rekorden til 12,74 i nederlandske Hengelo. Og i midten av juli vant hun U23-EM.

Supertida fra Nederland er var inntil 2018 norsk rekord, samt at Vukicevic Demidov kan se tilbake på hele sju NM-titler. Hun er stolt over hva hun fikk til.

- Ser ser tilbake på karrieren min med stolthet, og kom langt etter en fantastisk juniortid. Det var skikkelig gøy, selv om det var noen tøffe perioder.

Skjebnesvanger skade

Rekordraset fra 2009-sesongen, samt karrieren som helhet, skyldes en enorm mental styrke, forteller Broren Vladimir Vukicevic. Han lar seg stadig imponere av det søsteren får til.

- Jeg husker spesielt en episode, der hun fikk en hekk inn i låret som endte med et stygt kutt. Hun måtte opereres, men får dager etter var hun allerede ute og trente. Skaden kunne vært karriereendende, men noen måneder etter tok hun ny norsk rekord. Det beviser hva som bor i henne.

Tre år etter inntraff enda en skade, der hun under Diamond League-stevnet Bislett Games pådro seg en kraftig strekk. Hun vant stevnet på tida 12,97 - som var årsbeste i verden så langt i 2011, og ting så riktig så lovende ut før VM i Berlin som ventet samme år. Likevel lut hun seg ikke skubbe.

- Christina fikk en del skader gjennom karrieren, ga aldri opp. Dagen etter handlet det alltid om å gjøre det beste ut av situasjonen.

Måtte bryte med faren

To av utøverne Vukicevic Demidov skal kommentere, er Henrik og Jakob Ingebrigtsen - et brødrepar det har stormet godt rundt siste året, etter at de brøyt med far og tidligere trener Gjert Ingebrigtsen våren 2022.

Også Vukicevic Demidov har hatt sin egen far som trener, og omtaler det å ha sin egen far nærmest som en kunst. Hun vil ikke uttalte seg om situasjonen rundt familien Ingebrigtsen, men framhever hvor krevende trenerrelasjoner kan være.

- Å ha sin egen far eller mor som trener tror jeg alltid kan være tidvis utfordrende, ettersom det i familierelasjoner er mye følelser involvert. Det gir en uhyre krevende balansegang, og noen ganger kan det være nødvendig med en pause.

Hun valgte selv å bryte med faren i 2013, og forklarer dette med at de to trengte en pause for å bare være familiemedlemmer. Det var nødvendig der og da.

- Noen ganger må man gjøre det som kanskje er litt krevende, men for meg fungerte det godt med en liten pause.

I 2015 annonserte hun at hun ville gjøre comeback, igjen med faren som trener. Hun skulle egentlig delta under NM det året, men måtte trekke seg etter en strekk hun pådro seg under oppvarming. Året etter valgte hun å legge opp, i forbindelse med at hun skulle bli gravid.

- Comeback var uaktuelt

Da Vukicevic Demidov slapp nyheten om at paret ventet sitt første barn tilbake i 2019, kunne hun også fortelle om et standhaftig standpunkt. Det kom aldri til å bli noe comeback etter fødselen, slik flere kvinnelige idrettsutøvere har gjort før henne.

- Selv om jeg aldri ble Usain Bolt, så kom jeg ganske langt som hekkeløper, og oppnådde mye. Resultatene kom av en enorm dedikasjon, men også egoisme, der jeg stort sett tenkte på meg selv, og la opp hverdagen utelukkende etter et prestasjonsperspektiv. Det hadde ikke gått som mamma, og av den grunn valgte jeg også å aldri kombinere familieliv med satsing.

- Så da la du nesten opp på dagen?

- Det var en prosess, men da graviditeten var et faktum, var også hekkekarrieren over. Så det er egentlig en fin oppsummering.

- Har det aller best i Beograd

Etter at Christina flytte til Valencia, vedgår broren at det blir mindre og mindre tid sammen. Han satser fortsatt 110-meter hekk, og har sine plikter hjemme, mens søsteren nyter varme temperaturer sørpå.

Likevel får de tid til å møtes en gang i ny og ne, og prøver å ta seg en årlig tur til Serbia, der slekta kommer fra.

- Pappa kommer fra Beograd, så der har vi en del familie, samt at mamma er halvt serbisk. Vi prøver å ta oss en tur dit i året, hvor vi drar ut på byen, drikker kaffe og koser oss. Det blir en tur i september, og det gleder vi begge oss stort til, røper han.

Christina bekrefter at de to søkene har prøvd å ta seg en tur sammen, og forteller at hun nærmest bytter personlighet når hun ankommer Serbia.

- Jeg er jo født og oppvokst i Norge, og har den norske personligheten der man er litt forsiktig, og gjør alt rett. Men likevel er jeg like mye serbisk, og når jeg kommer til Serbia tar jeg meg i å endre personlighet.

- Hvordan da?

- Jeg blir mye mer gestikulerende, rampete, dytter mer og er generelt sett mer høylytt. I tillegg bryter jeg flere av disse ufarlige reglene og normene, der jeg blant annet blir kvassere i trafikken og tuter mer, forteller hun lattermildt.

Nå venter friidretts-VM i nabolandet Ungarn, og Vukicevic Demidov oppfordrer alle til å følge litt ekstra med på de tekniske øvelsene dette året.

- Jeg er helt sikker på at Norge får et fantastisk mesterskap, men vil gjerne trekke fram Eivind Henriksen i slegge, Per Haugen Lillefosse og Sondre Guttormsen i stavsprang, og ikke minst den norske duellen i tikamp.

- Der fleste friidrettsøvelser avsluttes nesten like fort som de begynner, men i tikamp kan vi følge Markus Roth og Sander Aae Skotheim potensielt kjempe mot hverandre og en potensiell medalje over to dager. Det blir kanskje høydepunktet, avslutter hun fra VM-anlegget i Budapest.