TRENER MYE: Øystein Pettersen trener hver morgen klokka åtte, mellom tre og seks timer hver dag.
TRENER MYE: Øystein Pettersen trener hver morgen klokka åtte, mellom tre og seks timer hver dag.Vis mer

- Jeg er drittlei de intervjuene hvor man må forklare hvorfor det gikk dårlig

For Øystein Pettersen er andre ting i livet viktigere enn å gå fort på ski.

NITTEDAL (Dagbladet): Øystein Pettersen trener hver morgen klokka åtte, og og holder på mellom tre og seks timer. 

Når Dagbladet møter ham på Elixia på Linderud er han ferdig med både en løpeøkt og en styrkeøkt, før han spenner på seg rulleskiene for å gå den siste distansen på 12 kilometer hjem til Nittedal.

Ute av landslaget Pettersen er ute av landslaget denne sesongen, og han har lagt om både treningen og fokuset. Fra å trene to økter om dagen har han gått over til én lang økt.

- Jeg har aldri trent mer, aldri vært bedre fysisk på tester, og det er ingenting som gleder meg mer enn å gå fort på ski så lenge familien har det bra, sier Pettersen til Dagbladet.

For familien er det viktigste fokuset for den populære skiløperen.

- Egentlig har jeg gått dårlig på ski helt siden 2010. Men jeg har ofret alt, og følt at jeg har gitt alt. Men jeg har ofte lagt meg sliten. Jeg har trent mye, og følt at jeg har tilfredsstilt veldig mange, men kanskje ikke de jeg er mest glad i, forklarer han.

- Nå har jeg byttet lag, og jeg har vært mer hjemme. Jeg har trent én gang om dagen, og så henter jeg ungen i barnehagen halv fire. Det er veldig deilig. Det viktigste er å tilfredsstille de man er glad i. Det er veldig moro å gå fort på ski, men hvis de hjemme ikke er happy spiller det ingen rolle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klar for sesongstart Til helga er det sesongåpning på Beitostølen, og Pettersen er spent på hva han kan få ut i skisporet.

- Jeg reiser til Beito og håper jeg går kjempefort på ski, men jeg er over det at det viktigste er å vinne eller komme på pallen. Jeg gleder meg til å gå på ski, jeg skal gjøre mitt beste, også regner jeg med at de andre er dritgode de også.

31-åringen har opplevd både oppturer og nedturer i karrieren. Som en utadvendt idrettsutøver, som i tillegg har OL-gull, har det vært mange forventninger til ham på sportslige planet.

- Folk forventer at jeg skal være veldig god. Noen ganger har jeg tenkt selv at jeg har gått et bra skirenn, så får jeg spørsmål etterpå om hvorfor det ikke gikk så bra. «Hæ, jeg ble jo nummer fem, det er jo dritbra», har jeg tenkt, men folk tror kanskje at jeg er bedre enn det fordi jeg vant OL-gull, og litt fordi jeg er utadvendt og lett å prate med, forklarer Pettersen.

- I og med at man er utadvendt er man kanskje mer i mediebildet enn folk som presterer bedre, men som ingen vet om. Anders Gløersen for eksempel, det er ingen som vet hvem han er, men han ble nummer fire i OL, og er dritgod. Han vinner jo masse.

- Dårlig unnskyldninger Pettersen er også lei av å måtte forklare seg hvis resultatlisten ikke ble helt som man hadde ønsket, eller trodd på forhånd.

- Jeg er drittlei de intervjuene hvor man må forklare hvorfor det gikk dårlig. Det er veldig mange som gjør de intervjuene, også har 98 av 100 en eller annen god unnskyldning. Men det er jo bare de selv som tror på de unnskyldningene. Som regel har man en eller annen syk forklaring oppe i hodet sitt, men det handler jo om at man enten ikke var god nok, selv om det ikke var innsatsen det sto på, eller så var det noen som var bedre enn meg, sier han.

Og selv om det har vært nedturer for den frittalende langrennsutøveren har han taklet det greit, han synes det er verre å takle at han har ofret mye tid for idretten, vekke fra familien, og likevel ikke fått de sportslige resultatene han hadde håpet på.

- Jeg var mislykket på jobben, samtidig som det tok opp all tiden til alle tre. Det er mye verre å takle. Jeg har aldri noe problem med å bli slått, enten går jeg alt jeg kan og noen er bedre, eller så har jeg gjort en dårlig jobb. Og begge de er helt greit å takle, man blir lei seg og forbanna, men det går over. Men det er verre å takle det med familien.

Vurderte å legge opp Etter et skuffende NM i fjorårets sesong var Pettersen så skuffet at han vurderte å legge opp.

- Etter NM i år hvor jeg følte jeg ga mye på mange arenaer, kanskje ikke på den sportslige, men brukte meg selv mye, og så familien lite, og samtidig gjorde et desperat forsøk på å komme meg til OL, da syntes jeg det var vanskelig å takle skuffelsen. Da holdt jeg på å legge opp, sier Pettersen.

- Jeg ville ikke legge opp fordi jeg var lei av å gå på ski, men fordi jeg var lei av å skuffe de hjemme med å reise vekk hele tiden. Det kan godt hende at det høres veldig defensivt ut, men jeg mener det 100 prosent; idrett er ikke det viktigste. Samtidig som jeg satser 100 prosent på akkurat det. Men må jeg velge familie eller idrett er jeg ikke tvil.

Han har også forståelse for at det kan høres rart ut at han som idrettsutøver kan si at idretten ikke er er det viktigste. 

- Det høres kanskje feigt ut, kona mi synes jeg er feig når jeg sier det. «Vil du ikke vinne?», spør hun meg. Jo, selvfølgelig vil jeg det. Der og da er det det viktgiste , men etterpå gleder jeg meg bare til å komme hjem.

Aktiv som liten For Pettersen hadde aldri planlagt at han skulle ha langrenn som jobb.

- Jeg vokste jo opp i et blokkmiljø, og mellom blokkene var det grøntarealer, så vi var mye ute og lekte. Det var først og fremst fotball i Linderud jeg holdt på med av organisert idrett, og det holdt jeg på med fordi alle andre gjorde det. Vi var dårlige, men det var greit, forteller han om barndomsårene.

- Da jeg begynte på ski i 11-12-års alderen var jeg dårlig, for de andre hadde gått på ski lenger, de hadde gått mer og de hadde bedre utstyr.

- Begynner du når du er 11-12 er du fem år bak, og da må du lære deg alt. Men jeg begynte ikke på ski for at det skulle være jobben min når jeg ble 30, men jeg trivdes godt i gruppa.

Pettersen flyttet til Meråker etter videregående, da han bestemte seg for virkelig å satse. Etter et par år flyttet han tilbake til Oslo, og nå er han tilknyttet Lillomarka.

- Man kan si hva man vil om at vi i Norge har tradisjoner for å være gode på ski, men vi hadde ikke hatt noe kultur for ski hadde det ikke vært for klubbene. Kulturen vi har kommer ikke av seg selv, men fordi noen går på en idrettsplass hver dag i hele Norge. Det er alltid noen som lager løyper, noen som står og tar tiden, og noen som setter opp lysløyper og andre ting som må til, sier han engasjert på spørsmål om viktigheten av de frivillige i idrettsklubbene.

- Lillomarka hadde ikke vært en dritt uten ildsjelene, og det er urettferdig hvis jeg skal få noe oppmerksomhet rundt den klubben. Jeg gjør jo ingenting, jeg lever jo i en liten bobleverden. Men på langrennssiden har de mange dyktige, det samme i orientering. Jeg tror det er et sunt miljø i klubben, for ingen har noe stjernenykker, og det bygges ikke luftslott, men det handler om å fokusere på idretten.

- Ingen Northug I helga starter som sagt årets sesong på Beitostølen, og Pettersen er spent på hvordan den blir.

- Jeg kommer aldri til å bli Martin Johnsrud Sundby eller Petter Northug, men det sover jeg godt om natten med. Men jeg vil jo bli den beste utgaven av meg selv. Jeg tror jeg presterer bedre nå som jeg er mer hjemme, for da trives jeg bedre. Jeg vil jo selvfølgelig gå der de beste går, og det er i verdenscupen og i VM, men er jeg ikke god nok kommer jeg til å gå Ski Classics. Det er også veldig bra.

LAGT OM TRENINGEN: Øystein Pettersen har gått fra to til én økt om dagen, så han kan bruke mer tid med familien, men de fysiske testene har aldri vært bedre.
LAGT OM TRENINGEN: Øystein Pettersen har gått fra to til én økt om dagen, så han kan bruke mer tid med familien, men de fysiske testene har aldri vært bedre. Vis mer