- Jeg er en vinner

BERLIN (Dagbladet): - Jeg er en vinnertype. Jeg har lett for å trekke med mine medspillere. Jeg oppfatter og registrerer situasjoner raskt, og kan ta avgjørelser før en krise utvikler seg til en katastrofe, sier Kjetil Rekdal (30) til Dagbladet.

Landslagsveteranen med det historiske straffeparket mot Brasil i Frankrike-VM, har ikke illusjoner om at han er bare populær, at han er likt av alle.

- Men jeg vet å sette meg i respekt, sier han.

Det er nettopp derfor han er blitt Hertha-kaptein. Og i morgen skal han forhåpentligvis lede Berlin-laget til en ny mesterligaseier. Denne gang mot tyrkiske Galatasaray.

- Arrogante

Ikke mange nordmenn har lykkes i tysk fotball. De fleste har reist sin vei etter kort tid. Unntakene er Rune Bratseth, Jan-Åge Fjørtoft, Anders Giske, Jørn Andersen og Kjetil Rekdal.

- Må en være avholdsmann og personlig kristen eller ha en annen sterk åndelig forankring for å holde ut i tyske klubber? Dere gir ikke inntrykk av å være kameratgjenger?

- Slike egenskaper skader sikkert ikke. Det er en annen mentalitet i tysk fotball enn i norske og engelske klubber. Jeg kan ikke helt sikkert si hva forskjellen består i, men det rår en arroganse. Du kan ikke vente mye hjelp fra medspillere. Du går på jobben og må prestere hele tida. For å få innflytelse, nytter det ikke å rope på å få den. Du må vise sikkerhet.

- Min styrke er at jeg kan det. Jeg har lett for å komme i kontakt med folk, og kan løse problemer, sier Kjetil likefram.

Beinbruddet

- Men du var på nippet til å legge de gule støvlene på hylla da du brakk venstre leggbein på samme sted for tredje gang på mindre enn to år. Var ikke det en nervepåkjenning, med frykten for at du led av beinskjørhet?

- Det var dager da humøret var langt nede, da jeg måtte være tøff med meg sjøl. Selvfølgelig stilte jeg meg spørsmål etter de stadige bruddene, men jeg var ikke alvorlig nervøs for beinet. Jeg var aldri inne på tanken om å gi opp.

- Du er snart 31. Lothar Matthäus er 38, men holder på fortsatt. Har du samme planer?

- Vi får se. Kontrakten min med Hertha løper ut sommeren 2000. Går det bra framover, kan jeg tenke meg å fornye den. Foreløpig ser jeg et par år framover - til sommeren 2002. Da starter Niklas på skolen. Kanskje flytter jeg og familien hjem til Norge eller tar to- tre år til i utlandet.

- Da nærmer du deg Matthäus?

- Jeg skal ikke utelukke det.

Til Tippeligaen?

- Hva med å avslutte spillerkarrieren i Norge?

- Jeg ser ikke bort fra det heller. Når jeg gir meg som spiller, satser jeg på en trenerkarriere. Helst i Norge. Men etter et par sesonger med få kamper, er jeg i øyeblikket bare sugen på å spille fotball. Så ofte og mye som mulig.

- Og landslaget - er det slutt med EM 2000?

- Først må jeg spille meg til en plass på laget igjen. Kanskje strekker jeg målsettingen for landslagsspill også.

- Du er beskrevet som bortimot fanatisk Leeds-tilhenger, ville du ikke heller spilt i Premier League?

- Jeg passer nok bedre her med min stil.

- Og når du sammenlikner engelsk med tysk og annen europeisk fotball?

- Jeg forstår fokuseringen på engelsk fotball i Norge. Det er en tradisjon fra man startet med Tippekamper. Men jeg skulle ønske norske journalister hadde interessert seg mer for viktige fotballnasjoner som Tyskland og Frankrike.

- Fotballen en jobb

- Hvor fotballgal er du?

- Jeg var verre før. Nå er fotballen mer en jobb, som jeg forbereder meg til å gjøre best mulig. Dessuten har jeg familie. Og jeg vet ikke noe bedre enn å gå i fjellet med fiskestanga, sier Kjetil, som dro utenlands som 18-åring.

- Og du har lagt deg opp hvor mange millioner?

- Det får du ikke svar på. Men nok til å sikre alderdommen. Kanskje kunne jeg bade i penger, men det er ikke det som teller. Når vi vender tilbake til Norge, må vi bygge hus, kjøpe bil og etablere oss på nytt. Profflivet har gjort at jeg måtte forsake en del, blant annet mye av ungdomstida.

- Yngstesøsteren min har jeg nesten ikke sett. Hun var fem da jeg dro ut.

Investert i aksjer

- Og pengene står i banken?

- Det meste. Broren min, Yngve, har hjulpet meg med å investere litt i aksjer. Etter hvert har jeg overtatt 50 prosent av aksjene i den norske avleggeren av den italienske skofabrikanten Kronos, som eies av Runar Bergs sjef i Venezia. Det er denne fabrikken som lager de gule skoene mine. Foreløpig har aksjene bare vært utgifter, men jeg håper det skal endre seg.

- Du spiller i en fotball-liga der ølprodusenter er storsponsorer...

- Du finner ikke bilder av meg med et glass eller en sigar i hånda. Jeg er bevisst på min rolle som forbilde for mange barn og ungdom, sier Kjetil Rekdal til Dagbladet.

«Jeg har lett for å komme i kontakt med folk, og kan løse problemer»«Kanskje kunne jegbade i penger, men det er ikke det som teller»

FÅR ENDENE TIL Å MØTES: Kjetil, sofia</B> (2), kona <B> Reidun</B>og <B>Niklas </B>(4 1/2) nyter livet i Berlin etter Kjetils suksess i Hertha.