«Jeg er et lett offer»

Mia Hundvin (25) har ofte havnet i trøbbel for ting hun sier. Det nye er at hun nå gjør det selv uten å ha åpnet kjeften.

HELSINGE (Dagbladet): Søndag aksjonerte Håndballens Venner mot Mia Hundvin ved ikke å klappe, juble eller bråke med kubjellene etter noen av hennes tre scoringer - eller da hun ble oppropt under presentasjonen før kampen.

Bakgrunnen var at en «troverdig kilde» hadde fortalt støttegruppas styremedlem Per Almerud at Mia Hundvin i et TV-program skal ha sammenliknet Håndballens Venner med Dissimilis - det populære bandet med psykisk utviklingshemmede.

Mia blånektet allerede søndag, og en gjennomgang av de aktuelle TV-programmene i går bekreftet at hun snakket sant.

- Jeg kan si mye dumt, men jeg kan aldri finne på å snakke nedlatende om andre. Mange i Håndballens Venner er tross alt også foreldrene til mine lagvenninner, sier Mia Hundvin.

- Patetisk

Slagelse-spilleren er vant til å være i medias søkelys.

- Jeg har vært ute en vinternatt før. For noen år siden ville jeg vært dødslei meg og kappet hue av dere alle. Nå skal jeg takle det uten å falle sammen. For jeg er ikke sint eller bitter. Bare litt oppgitt. For egentlig burde jeg ikke engang kommentert dette. Jeg har ingen ting å forsvare, og likevel må jeg sitte her og forklare meg, sier Mia Hundvin.

Bergensjenta er ikke best på landslaget. Hun er knapt førstevalg på sin plass. Men hun har desidert høyest mediascore. Hun er pen. Hun kler seg annerledes. Hun går annerledes. Hun er litt mystisk. Til tider kan det virke som om hun er opptatt av å gjøre det stikk motsatte av alle andre.

- Men jeg er bare meg selv. Jeg er Mia.

Sier Mia.

Men summen av alt gjør henne veldig annerledes. Det vekker en nysgjerrighet.

- Problemet mitt er at jeg altfor ofte snakker uten at ordene tar turen innom toppetasjen først. Derfor blir det ofte framstilt helt patetisk.

Ettertraktet

Om det var opp til Mia kunne hun vært i TV, aviser og ukeblader hver eneste dag. Året rundt.

- Du aner ikke hvor mye jeg sier nei til. Det kommer forespørsler og tilbud om alt mulig rart. Men jeg sier nei til det aller meste. Aller helst ønsker jeg å holde en lav profil, sier Mia Hundvin.

Rett som det er leser hun også om seg selv i media, uten engang å ha snakket med en journalist.

- Noen ganger er det hentet fram noe jeg sa for flere uker eller år siden, og laget en ny vri på det. Alt for at pressen skal kunne vri kluten til siste dråpe om meg, sier Mia Hundvin - og poengterer at det var helt tilbake i 1999 hun i en litt uklok slengbemerkning omtalte Håndballens Venner som en saueflokk på grunn av kubjellene.

- Men det er ikke media som boikottet deg...

- Media melket dette for alt det var verdt. For de vet at jeg er et lett bytte. Om pressen hadde gjort en bedre research, så hadde de funnet ut at jeg aldri har sammenliknet noen med Dissimilis. De burde stilt noen kontraspørsmål. Det burde ringt noen bjeller, mener Mia.

Hun er ikke sint på Håndballens Venner, eller styremedlemmet som organiserte boikotten.

- Sånn kan det gå når folk som ikke er vant til pressen, uttaler seg, sier Mia Hundvin.

Men etter presseseansen i går tok hun et oppgjør med TV2, som hun mente var ufine som konfronterte henne med dette i en direktesending uten å forberede henne på hva som kom.

Bok-nei

Av ting hun har sagt nei til er blant annet flere bokprosjekter. Mia vil ikke at hennes liv skal havne i bokform. Og iallfall ikke ennå.

- Jeg er bare 25 år, og har ikke så mye å fortelle. Jeg er motstander av slike bøker.

- Leganger holder på med bok, og skiskytterne Ole Einar Bjørndalen og Liv Grete Skjelbreid Poirée har nylig kommet med bok. Det er ganske vanlig?

- Ja, men der er også en veldig farlig ting å gjøre. Da skal du ha en original idé.

I går ankom hun pressetreffet med videokamerat - og landslagsvenninne Kari-Anne Henriksen filmet alt oppstyret rundt henne.

- Jeg skal lage en privat dokumentar om norsk presse, fleiper hun.

SPORT PÅ TV

Håndball-EM

I dag: TV2 kl. 18.25

FRITTTALENDE: - Problemet mitt er at jeg altfor ofte snakker uten at ordene tar turen innom toppetasjen først. Derfor blir det ofte framstilt helt patetisk, sier en åpenhjertig Mia Hundvin.