Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

- Jeg er pysete

Erik Hagen hater å gå på by'n, kjører 160 km til og fra trening hver dag, bader aldri i saltvann og gleder seg til bygdas første hamburgerbar åpner.

VALLHALL/E18/E16/VEME i BUSKERUD (Dagbladet):

-  Der borte, sier Erik Hagen og peker med et glis.

-  Der hvor den nedlagte butikken nå ligger, skal de åpne hamburgerbar. Den skal jeg klare å holde liv i.

Erik Hagen svinger Volvoen inn på veien til «villastrøket» i den knøttlille barndomsbygda Veme på Ringerike.

Den 29 år gamle Vålerenga-stopperen står opp klokka halv seks om vinteren. Da kjører han de 80 kilometerne til Oslo for å trene. Tilbake er han ikke før sekstida på ettermiddagen.

-  Det har vært noen tunge dager innimellom. Jeg har tenkt på hvor huleboeraktig jeg er i forhold til mange andre fotballspillere. De som har ring i øret og hestehale. De går på by'n. Jeg hogger ved. Men folk er forskjellige. For meg er det perfekt. De som bor i byen skjønner aldri det.

Norges kaptein

-  Ikke akkurat et italiensk proffliv?

-  Jeg er ikke helt Totti, nei. Han er sikkert bedre til å sjekke damer enn meg. Men jeg er bedre til å hogge ved, sier Erik Hagen.

Trolig hadde Italias superstjerne fått seg en kraftig overraskelse på banen også. Mannen som var for dårlig til å spille på kretslaget i Buskerud har levert en fantastisk sesong for sølvlaget Vålerenga. Og i sluttminuttene mot Australia i sist landskamp var han til og med Norges kaptein.

-  Ikke gærnt, det, mener Hagen sjøl.

-  Jeg har vært rimelig stabil i de åra jeg har vært i Vålerenga. Nå har jeg utviklet meg. Jeg har lært mye av trenerteamet, og blitt tryggere fordi vi har fokusert på et fast mønster.

Samtidig har jeg fått mye hjelp av Kjetil Wæhler (midtstopperkollega. red.anm.). Det har vært lett å spille, sier «Årets Spiller 2004.»

Proffskepsis

-  Hvor mye bedre kan du bli?

-  Jeg får si som Runar Normann (eks-lagkamerat. red.anm.): «Sky is the limit». Neida. Styrken min er styrken. Jeg har grei hurtighet, men kan bli bedre med ball. Bli litt mer Hoftun-aktig, mener Hagen som bryr seg svært lite om proffspekulasjoner.

-  Jeg tenker ikke på proffspill før det eventuelt er noe konkret. Nå trives jeg vanvittig godt privat og med fotballen. I norske klubber blir du tatt vare på. I utlandet møter du en helt annen kultur. Fotballen er mye mer business, sier bygdegutten som traff kjæresten på spinningtrening i Drammen.

-  Det var en veldig overgang. Jeg har alltid levd fritt. Og så må en plutselig ta hensyn til både samboer og vesla, forteller Hagen som bor sammen med Birgitte og hennes datter Marte.

-  Men det var egentlig bra at jeg fikk litt skikk på livet mitt, sier Hagen. Uten at han er en fortid som nattklubb-bølle.

-  Jeg har bare vært ute på by'n en håndfull ganger. Det er ikke noe for meg. Jeg er hjemmekjær og glad i de rundt meg. Liker å være med kompiser og venner.

Landslagsdebut

For Erik Hagen skulle egentlig på hyttetur da Åge Hareide ringte og ville ha ham med på landslaget i høst. Og landslagssjefen mente alvor med uttaket.

-  Jeg var ikke mye høy i hatten da jeg så navnet mitt på tavla. Jeg er ikke den som stikker meg fram i et nytt miljø, men da gikk jeg helt i lås, forteller han.

Men Erik Hagen debuterte med glans mot Skottland i Glasgow.

-  Å spille for Norge betydde mye for meg. Jeg ble veldig stolt. Å være en av de 11 beste i Norge er stort, sier Hagen.

-  Det var en kamp som passet meg. Med masse dueller fra start, mener han.

Etter kampen fikk han gratulasjons-SMS fra uventet hold. Hans gamle engelsklærer på ungdomsskolen. Den burde kommet før.

-  Det stokka seg med de engelske glosene da jeg sto foran ti skotske journalister og skulle fortelle om kampen. Det jeg ikke forsto var at jeg var der alene. De andre spillerne hadde gått i dusjen. Jeg sto der en halvtime. Da følte jeg meg som en amatør.

Han gir Claus Lundekvam mye av æren for at han ble varmere i landslagstrøya.

-  Jeg ser på Claus som den mest suksessrike norske fotballspilleren. Det han har gjort ved å spille fast så lenge i Premier League er utrolig sterkt, skryter Hagen.

Harejeger

På landslaget er Erik Hagen med i Playstation-gjengen. På fritida liker han best å jakte hare.

-  Jeg går på jakt alene. Om jeg får noe betyr ikke så mye. Bare det å komme seg ut i naturen, få tent opp et bål. Det er det som betyr noe. Og ikke antall harer.

-  Jeg skyter bare når jeg er 100 prosent sikker. Det er nok av skadeskyting som det er. Det er egentlig litt rart at jeg driver med jakt. Fordi jeg er egentlig utrolig glad i dyr. Bortsett fra hai, da.

-  Hai?

-  Ja, jeg er livredd hai. Jeg bader aldri i saltvann. Sist gang var for fire-fem år siden. Men aldri mer.

-  Du er pysete, altså?

-  Ja, jeg er pysete. Men jeg elsker å se haifilmer. «Haisommer»-filmene ødela livet mitt. He-he.

-  Har du vurdert psykolog-timer?

-  Det kommer ikke på tale. Da ender det vel opp med at jeg svømmer rundt med dem, ler mannen med kallenavnet Panzer.

Hatlista

I april ble Panzer for alvor et begrep da 29-åringens famøse hat-liste ble kjent. Magne Hoseth, Peter Markstedt, Vidar Riseth og Harald Brattbakk fikk gjennomgå. Det ble et salig rabalder.

-  Men nå har Hoseth og Markstedt forlatt landet, Brattbakk sluttet å score og du har tatt landslagsplassen til Riseth....?

-  He-he. Kanskje det kom noe godt ut av det likevel. Ikke bare dritt. Jeg får komme med en ny og forbedret liste neste år, smiler Erik Hagen.

BEVISENE: Årets spiller i Dagbladet, Erik Hagen, med bronsestatuett og øks. Symbolene på sportslig suksess og jordnært liv noen timers kjøring unna hovedstaden. I kveld spiller han Royal League-kamp mot Djurgården i Valhall.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media