Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

«Jeg er redd for ikke å lykkes» Thomas Alsgaard smaker på det nye livet:

Thomas Alsgaard har elleve OL- og VM-gull, millioner på bok og en kjæreste han ser for seg ei framtid med. Likevel er den pensjonerte skiløperen redd for framtida.

ALBA (Dagbladet): Slik har du aldri sett Thomas Alsgaard. Han legger glasset litt på skeive og stikker nesa over. Og lukter. Idrettsstjerna smiler og skyver glasset i sirkler på bordet. Alsgaard er i ferd med å fordype seg i sin nye hobby: Vinsmaking.

Vin er bra

I to år har skistjernen dyrket sin vininteresse parallelt med høydetrening og mesterskapsforberedelser.

- Et glass rødvin er ikke noe hinder for å lykkes som langrennsløper, sier Alsgaard og vet at utsagnet kan skape diskusjon.

Sammen med kompisen og forretningspartneren Terje Ness er han på reise i Italias beste vindistrikt Piemonte. I løpet av ei helg skal nye viner smakes. Forhåpentligvis vil den 400 flasker store vinkjelleren på Nannestad bli utvidet som følge av turen. Dette er en av interessene Alsgaard vil dyrke i framtida.

- I idrettsmiljøet er det nok mange som mener at vin og idrett ikke hører sammen. Jeg kan bare snakke for meg selv. Det handler om trivsel. Jeg tror ikke et fornuftig forbruk er skadelig, sier han.

Sammen med sine reisevenner er Alsgaard på vei for å utforske en bedre vinkjeller på Ristorante Bardon på utsiden av den lille byen San Marzano Oliveto nordvest for Alba.

Rundt bordet sitter samboer Rønnaug Schei, mesterkokken Terje Ness med samboer Ina Simonsen og vineksperten Jakob Opedal med frue.

Alle nikker samtykkende til skiessets drueanalyse. En sterk fyldig rødfarge fra en Barbaresco 1985 fra vinkongen Angelo Gaja får humøret til å stige i det lille lokalet. Gjestene studerer den italienske menyen.

Usikker på framtida

For første gang i livet føler Alsgaard at han står på bar bakke. Han har avsluttet en inntektsbringende skikarriere. Siden barneåra har han satset alt på å bli verdens beste. Nå skal han inn i en verden hvor skøyteteknikk og O{-2}-opptak er underordnet.

- Da det gikk opp for meg hva jeg var i ferd med å gjøre, ble jeg redd. Jeg har ikke utdannelse og heller ikke jobberfaring. Selv om jeg har fått noen tilbud, vet jeg lite om hva framtida bringer. Om folk har bruk for meg, sier han.

Premiepengene kunne nok vart langt inn i pensjonistilværelsen. Sånn sett trenger han strengt tatt ikke å jobbe. Men han vil.

- Jeg er et konkurransemenneske og trenger utfordringer. Nå må jeg prøve meg på nye arenaer, sier Alsgaard.

Men hverdagslige ting som å sitte i kø på vei til jobb, er totalt ukjent for skiløperen.

- Det er mange fordommer knyttet til toppidrettstilværelsen. Mange tror at vi lever et kjedelig, rutinepreget liv. Det verste er at de som sier dette er folk som jobber ni til fire og drar på hytta i helgene, sier Alsgaard og forklarer:

- Mitt liv har vært fjernt fra A4. Som idrettsutøver føler jeg at jeg hele tida har hatt friheten til å velge. Er jeg sliten en morgen, så trenger jeg ikke nødvendigvis å trene. Da kan jeg heller reise fire dager på fiske, sier han.

Alsgaard forlater de andre gjestene i spisesalen og blir borte i noen minutter. Plutselig kommer han stormende inn igjen i rommet.

- Vinkjelleren her er helt enorm. 11000 flasker med frekke årganger. Nå skal vi ha blindtest, sier han.

I hånda har Alsgaard en flaske som er pakket inn i aluminiumsfolie. Han holder den over hodet. Vinkelneren gliser og ser euroene tikke inn på kassaapparatet. Korken er så gammel at den smuldrer opp når kelneren trekker den forsiktig opp. Han skjenker vinen i glassene. Alsgaard henter flaska og setter den på gulvet ved siden av stolen sin. Han gjør det klart at det ikke skal være er mulig å jukse. Ness begynner å bla febrilsk i det store vinkartet.

- Det er ikke noe vits å kikke der. Den er ikke oppført i lista, sier Alsgaard og smiler gutteaktig.

Han lukter og smaker:

- Jeg skal gi dere et hint på veien. Den er svinaktig god og har mye tanniner.

- Bare skiløper

Nannestad-gutten har allerede prøvd seg i forretningslivet. Sammen med Terje Ness og langrennskollega Espen Bjervig driver han selskapet Sport Event. Han har også investert i eiendom, kastet seg på IT-bølgen og debutert i styremøter med dresskledde næringslivsledere.

- Jeg har ingen formell kompetanse. Samtidig tror jeg at toppidrettserfaringen har gitt meg en erfaring som man ikke kan lese seg til, sier Alsgaard.

- Hva mener du?

- For det første jobber man ekstremt målbevisst og resultatorientert. Den viktige egenskapen er likevel evnen til å evaluere underveis. Som idrettsutøver evaluerer du alt du gjør kontinuerlig. På dette punktet tror jeg at jeg har noe å bidra med, sier Alsgaard.

- Hva tror du det betyr at du er Thomas Alsgaard?

- Det er greit at jeg er kjent, men jeg må likevel bevise noe. Jeg har allerede vært i møter hvor jeg har fått inntrykk av at folk fortsatt ser på meg som en idrettsutøver og ikke noe annet. At de tenker: Han er god til å gå på ski, men hva vet vel han om forretninger.

- Hva tenker du da?

- Klart jeg blir irritert, men jeg blir også tvilende. Har de egentlig bruk for meg? spør jeg meg selv. Samtidig føler at jeg må prestere.

Alsgaard smaker på vinen igjen og himler med øynene.

Vennene kommer med sine betraktninger. Vinekspert Jakop Opedal lukter og smaker ivrig.

- Jeg tror vi må bevege oss bort fra Italia. Ingen Piemonte-viner klarer å holde balansen så lenge. Denne må jo være gammel, slår han fast.

Vennene kikker usikkert på hverandre og er enige om at den har beholdt fruktigheten. Grytemester Ness begynner å bli mer sikker.

- Må være en Barolo. Og vi har nok forlatt 1980-åra.

Alsgaard påpeker den flotte rustaktige fargen. Vinkelneren står i hjørnet og bukker:

- Fantastico, mumler han på italiensk.

Presset

Det siste året som langrennsløper var tøft for Thomas Alsgaard. I jula satt han sjuk på en forblåst hytte i Gudbrandsdalen. Åtte uker seinere vant han tremila i VM etter en forrykende spurtduell.

- Jeg tror ikke det er noen som har forstått hvor mye det kostet. Det var en frustrerende situasjon. Jeg var langt på etterskudd og det var kort tid til mesterskapet. Samtidig forventet folk resultater.

- Tenkte du mye på det?

- Den enorme interessen for langrenn i Norge er selvsagt mest positivt. Samtidig lever nok vi under et helt annet press enn mange av våre konkurrenter. Det er frustrerende at alle hadde en mening om meg. Jeg måtte bare koble ut alt, sier Alsgaard.

Nesten samtidig kom dopingbeskyldningene på TV2.

- Da programmet ble vist, ble jeg helt satt ut. Jeg spurte meg selv om hvorfor jeg egentlig driver med dette. All lyst forsvant i noen dager.

Også i denne perioden var trivsel viktig. Samtidig som han slet på trening, følte han at han fikk betalt for lang og tro innsats i skisporet av den norske landslagsledelsen.

- Jeg var veldig privilegert. Jeg trengte ikke å prestere før VM. Det gjorde det lettere for meg. I stedet for å jobbe for å kvalifisere meg i enkeltrenn, kunne jeg konsentrere meg fullt om oppgaven.

- Kommer Thomas Alsgaard til å figurere på resultatlistene i framtida?

- Jeg tror ikke det, men jeg kommer til å savne å være i god form. Det har ingen verdi for meg å gjøre ting halvveis. Jeg vil fortsatt gå mye på ski, men det vil være mer nytelse. Nå skal jeg se på naturen jeg har rast forbi i alle år.

Alsgaard snur seg mot samboeren og hvisker noe i øret hennes. Ansiktsuttrykket er på samme måte, som småunger som er i ferd med å pønske ut nye rampestreker.

Tidligere på dagen var de to på vinsmaking. Da mente Rønnaug at vinen smakte lakris.

- Det kommer av at du spiste en lakris før du smakte, parerte kjæresten.

Nå ler de begge to og smaker på årgangsvinen på nytt.

Vennene forteller verdensmesteren, som sitter ved enden av bordet, at det er noe av det beste de har smakt. De forsøker å lokke ut informasjon, men Alsgaard lar seg ikke presse ut av sporet og gjør det klart at han ikke ønsker å avsløre hemmeligheten. Han holder alle på pinebenken. Her er det ingen snarveier til mål.

Æren for medaljene

Skistjernen trekker fram foreldrenes innsats når han ser tilbake på idrettskarrieren. Da han feiret seg selv på restaurant Oro 1. april, var mor Siv Alsgaard naturligvis til stede. Far Per Alsgaard døde i 1996. Skistjernen har flere ganger beskrevet faren som sitt største forbilde.

- Det er han som la til rette for at jeg er blitt en stor idrettsmann. Både mor og far tok meg med på skirenn fra jeg var liten, sier Alsgaard.

Under avskjedsmiddagen takket han også Erik Røste. Den tidligere landslagstreneren var også toastmaster og presenterte kveldens dristigste aprilspøk: At Rønnaug og Thomas skal ha barn.

De tilstedeværende journalistene gikk fem på. Flere fiklet febrilsk med mobiltelefonen under bordet.

- Mamma kom bort til meg og var kjempesur for at jeg ikke hadde sagt fra på forhånd. Jeg fortalte henne at det var 1. april. Likevel valgte hun å tro på gladmeldingen, sier Alsgaard.

Selv er han hemmelighetsfull når det gjelder det familiære. Han og Rønnaug har vært kjærester i rundt to år. Det siste året har de vært samboere på Nannestad. I løpet av det siste året har begge lagt skiene på hylla, men trening er fortsatt en viktig del av hverdagen. Under Italia-turen var grytidlige joggeturer en del av programmet. Nå tror de begge at de vil få mer tid til hverandre.

- Det var selvsagt også en del av vurderingen da jeg la valgte å slutte, sier Alsgaard.

Kjæresten studerer grunnfag medisin ved Høgskolen i Oslo, og jobber i et legemiddelfirma. Sommerferien er allerede planlagt - bobiltur i Europa med mat- og vinstopp.

- Nå får vi nok et mer normalt liv. Vi ser fram til det, sier Rønnaug Schei.

Hjemme på kjøkkenet er det Thomas som er sjefen. Matinteressen har alltid vært til stede. Under oppveksten var det husmannskost på bordet.

- Da jeg var liten, lagde jeg ofte middag da jeg kom hjem fra skolen. Husker godt den første kokeboka - Mikke Mus kokebok, sier Alsgaard.

Interessen for mer avanserte måltider ble vekket først med Arne Brimi og seinere med Terje Ness. Samboer Rønnaug har fått glede av flere gode måltider.

- Thomas er veldig interessert i kombinasjonen mat og vin, sier Schei.

Vennene analyserer vinen. Alsgaard skjønner at de har gått seg bort i vinrankene og setter flaska på bordet. Alle stirrer.

Kokken kommer inn med et bord fullt av kjøttretter. Hver enkelt gjest får selv peke på hva de skal ha på tallerkenen. Kanin, lammesteik, helstekt oksefilet, oksehaleragu og kalveskank.

- Synd de ikke har helstekt villsvin. Det husker jeg at jeg drømte om å få smake da jeg leste Asterix og Obelix, sier Alsgaard.

Ingen er i nærheten av å gjette innholdet i flaska. Ness nærmer seg, men klarer ikke å klatre helt til topps på seierspallen. Alsgaard fjerner aluminiumsfolien. Vennene holder pusten. På den falmede etiketten står det: Barolo Monfortino Giacomo Conterno Riserva 1964.

- Dette er sannsynligvis den beste vinen jeg har smakt. Dessverre finnes det ikke så mange igjen av den i verden, sier Alsgaard.

- Hva kostet den?

- Det sier jeg ikke.

UTVIDER? Kanskje blir den 400 flasker store vinkjelleren på Nannestad utvidet etter turen.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media