NORGES FØRSTE MONUMENT: - I Katusha ble jeg en verdensstjerne, sier Alexander Kristoff. Etter 6 år og 64 seirer fant han i sommer ut at det var på tide å gjøre noe annet. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
NORGES FØRSTE MONUMENT: - I Katusha ble jeg en verdensstjerne, sier Alexander Kristoff. Etter 6 år og 64 seirer fant han i sommer ut at det var på tide å gjøre noe annet. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COMVis mer

Sykkel-VM i Bergen:

«Jeg følte det var et stykke opp til de aller beste. Jeg kan tenke at det fremdeles er det»

482 rittdager og 64 seirer for Katusha. Snart er det over.

SCANDIC FLESLAND (procycling.no): - Alexander forteller meg stadig vekk at den siste bakken er litt for tøff for ham, sier Falk Nier.

I tråd med tiden er naturligvis også Katusha-Alpecins pressemann stolt innehaver av et tysk pass.

Ved starten av året kommenterte Kristoff tørt at språkinnstillingene på PlayStation nå var endret. Han visste det ikke da, men etter hvert som Tour de France utfoldet seg, var det åpenbart at også en tysker skulle ta hans selvskrevne plass på WorldTour-laget.

Lagtempoen i Bergen, samt en ukarakteristisk opptreden i Sparkassen Münsterland Giro - der Alpecin er inne som sponsor, blir trolig hans siste opptreden på laget.

Den ene tingen som kan rokke ved det er en verdensmestertittel i Bergen … Hvis bakken da ikke skulle vise seg å være for tøff.

Ba om det dobbelte hos Katusha

18. august, 2011 kunne procycling.no avsløre at den da 24 år gamle Alexander Kristoff meldte overgang fra BMC Racing til Katusha.

I forkant satt Stavanger-mannen og forhandlet på egenhånd. Valget var deprimerende enkelt: Blir opptrekkeren til André Greipel i Lotto, eller for Denis Galimzyanov i Katusha.

- De visste ikke at jeg hadde tilbud et annet sted. Jeg gikk ut med det dobbelte av hva jeg hadde, og det var greit. Da ble det Katusha, sier Kristoff til procycling.no denne lørdagen.

Det skal ha dreid seg om en årslønn rundt millionen, altså lå han ikke plassert veldig høyt over proffenes minstelønn da han skrev under for BMC Racing to sesonger tidligere.

Ørn: - Gikk litt fort for Alex

Kristoff ankom laget uten resultater å vise til som proffsyklist. Han avgjorde spurtoppgjøret mot stakkars Vegard Stake Laengen enkelt under NM i Skien, året i forveien.

Den første seieren iført BMC-drakta var et faktum.

Da sesongen startet, ble Kristoff sendt til Tour of Qatar, sammen med både Galimzyanov og Rüdiger Selig.

- Erfaringen fra BMC-tiden med Qatar, var at det var et ritt det var vanskelig å prestere i. Det gikk litt for fort. Men denne gangen presterte han bedre enn han hadde gjort før. Det var et steg oppover, minnes Stein Ørn.

ØVELSE GJØR MESTER: I starten gikk det for kjapt for Alexander Kristoff, men etter hvert skulle Tour of Qatar bli hans lekegrind. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
ØVELSE GJØR MESTER: I starten gikk det for kjapt for Alexander Kristoff, men etter hvert skulle Tour of Qatar bli hans lekegrind. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM Vis mer

Som Jim Ochowicz ubarmhjertig gjorde et poeng ut av da det ble klart rytterens framtid lå utenfor hans rekker, fikk nordmannen 14 muligheter til å spurte under Tour Down Under, Qatar og Oman i 2011-sesongen.

Ikke én gang greide han å plassere seg innenfor topp 10.

Husker bildet av en «litt tjukk tysker»

Det store gjennombruddet kom under etappe 3a i De Panne den 29. mars, 2012.

Stein Ørn kaller triumfen «ekstremt viktig» og mener den eksponerte «hva slags rytter» stesønnen var.

- Det vi hadde hevdet internt i laget, var at om Alexander fikk hjelp til å komme i de rette posisjonene, så ville han få resultater. Den fysiske utviklingen hadde gått gradvis, og vi snakket blant annet med dere i procycling.no om at det kom til å skje. Katusha ønsket å teste ut Alexander, og denne seieren bekreftet det vi sa. Hadde det ikke skjedd, hadde det skapt vanskelig forhold for oss, sier Ørn i dag.

På spørsmål om å hente fram minnene fra sin første proffseier, er Kristoff imponerende treffsikker:

- Jeg husker at Galimzyanov og Porsev kjørte opptrekk. Galimzyanov hadde vært syk, så han var nest siste opptrekker. Men han kjørte stykt sterkt! Jeg ble kjørt langt fram foran den siste svingen av Porsev, så spurtet jeg derfra og inn. Det var brostein der da, det er det ikke nå - så det var litt mer komplisert. Jeg hoppet omtrent i mål etter å ha fått et veldig bra opptrekk den dagen.

- Husker du hvem du slo?

- Jeg tror det var (André) Schulze. Jeg har sett bildet av en litt tjukk tysker, utbryter ham.

- Tredjeplassen da?

- Kanskje en fra Vacansoleil. Van Hummel, sier Kristoff og har helt rett.

Aldri mett av å vinne

Det ble med to triumfer den sesongen, hvor han også jublet etter 4. etappe av Danmark rundt med målgang i Odense.

I 2013 ble det 6, 14 året etter og foreløpig rekord med 20 seiersgester på oppløpet under den gnistrende 2015-sesongen.

RUSSISK PROSJEKT: Men dette endret seg dramatisk etter denne sesongen. Fra 2016 ble Katusha registrert i Sveits og kvittet seg med et titalls russiske navn. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
RUSSISK PROSJEKT: Men dette endret seg dramatisk etter denne sesongen. Fra 2016 ble Katusha registrert i Sveits og kvittet seg med et titalls russiske navn. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM Vis mer

Gnisten og hungeren var vekket i ham, men fremdeles måtte Storhaug-ekspressen gjøre ting på sin måte.

- Du vant mye som junior og for Joker, men når ting buttet litt imot, var du noen gang i tvil om du kom til å lykkes på det øverste nivået?

- Jeg trodde jeg var god nok til å være proff, men hadde nok ikke helt troen på at jeg skulle bli god nok til å vinne de store løpene. Jeg tenkte kanskje jeg kunne vinne i De Panne, men mindre tro på Flandern og Sanremo. Jeg følte det var et stykke opp til de aller beste, og jeg kan tenke at det fremdeles er det. Når du mangler litt, og ikke er god nok, da blir det langt opp. Så lenge jeg akkurat klarer å henge med, da kan jeg fortsatt vinne. Det er ikke sånn at jeg må kjøre vekk fra noen. Sånn kan jeg fortsatt ikke være så god, men fortsatt vinne, sier Kristoff oppriktig.

Det er underdogen som snakker her. Han som biter seg med over bakketoppene, og nekter å gi opp. Helt til du plutselig innser at det nå er for sent å bli kvitt ham.

Fysisk underlegen Sagan og Van Avermaet

Som mange nok har innsett, og som det ble tegnet et ganske tydelig bilde av under årets klassikere, er det fortsatt stor forskjell på Kristoff og typer som Greg Van Avermaet og Peter Sagan.

I 2013 ble Katusha-rytteren beste nordmann i Paris-Roubaix. Etterpå snakket han og treneren om at målet var å bevege seg nærmere repertoaret Sagan allerede hadde begynt å vise fram.

- Problemet med det er at jeg foreløpig ikke er sterk nok. Jeg kjører på maks. For å få til det, er man nødt til å kjøre med litt overskudd. Nå har jeg ikke det, og da må jeg bare sitte der. Sagan er supersterk. Han er blant de aller sterkeste i feltet. Jeg håper også å kunne gjøre flere slike ting utover. Jeg drømmer om å vinne Flandern rundt. Jeg trenger ikke å kjøre solo, bare være først over mål, sa Kristoff til procycling.no i april 2013.

Året etter skulle han vinne sitt aller første monument. Det skjedde i Sanremo.

Tre år tidligere ble han ikke funnet startplassen verdig i BMC Racing. På sin litt direkte måte måtte han prøve å selge inn seg selv, men mislyktes.

- Jeg visste på den tida at jeg ikke ville vinne verken Flandern eller Sanremo da, men jeg tenkte at det kanskje kunne gå i framtida og at det ville være gull verdt å kunne løypene bedre. Derfor hadde jeg lyst til å kjøre, men laget mente det var for tøft og at jeg passet bedre i Paris-Roubaix.

Lå langt bak - fullførte likevel

Det første forsøket i Sanremo endte med 131.-plass over 20 minutter bak Simon Gerrans.

- Jeg fullførte rittet selv om jeg kom langt bak. Det var bare for å se løypa. Jeg husker at (Vegard) Stake Laengen ikke gjorde det. Han syklet rett fram (mot målområdet). Men han var i brudd den dagen, sier Kristoff med sitt skjeve smil.

131.-plass ble byttet ut med 8.-plass og seier de neste to årene. Norges aller første monumentseier var et ubestridt faktum.

- Løypa var annerledes i 2012. Da kjørte vi opp Turchino-passet. Jeg satt helt på halen opp bakken, men de sprakk opp nedover. I bunnen var jeg i gruppe tre, og det ble aldri samlet igjen, sier han.

- De jeg ble nummer åtte snødde det, og løypa ble kortet ned. Det var et brudd som gikk inn, og der satt Luca Paolini. Året etter vant jeg, og da hadde jeg kjørt løypa to ganger og visste hva som ventet. Jeg sliter like mye opp Cipressa hver gang, men når jeg har klart å henge med feltet over der én gang, så skal jeg klare det neste år også. Paolini var igjen i en gruppe foran, men han klarte ikke å henge med helt inn. Han fikk nok beskjed om at jeg satt like bak og ventet på meg i bunnen av bakken.

Investerte mer og mer rundt Kristoff

Italieneren var sjefen i klassikerlaget da den umeritterte nordmannen sluttet seg til laget. Gjennom en lang karriere hadde Paolini også en rekke topplasseringer i nettopp Sanremo.

Skjeggebassens støtte var også et tydelig tegn på at Kristoffs status i laget hadde vokst.

I SENTRUM: I 2014 vant Kristoff både Milano-Sanremo og to etappeseirer under Tour de France. Livet smilte for "Dyret fra Storhaug". FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
I SENTRUM: I 2014 vant Kristoff både Milano-Sanremo og to etappeseirer under Tour de France. Livet smilte for "Dyret fra Storhaug". FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM Vis mer

Marco Haller og Rüdiger Selig var to unge ryttere som ankom likt med nordmannen. Foran 2015-sesongen ankom også Sven Erik Bystrøm og Jacopo Guarnieri.

- Denne perioden var en eneste stor opptur. Det kulminerte i 2015. Vi var stadig i framgang og leverte trygge resultater. Katusha bygde mer og mer rundt ham. De fikk resultater i retur og var villige til å investere mer. Mer enn han var en stor stjerne, så var Alex en del av inventaret der. Han hadde ingen store krav, og det er folk i Katusha som har fortalt meg at om alle var som han, hadde det ikke vært noe problem. Gruppa rundt Alex vokste seg sterk og de utviklet seg sammen, sier Stein Ørn.

I denne perioden tok han karrierens største seier da han gikk solo sammen med Niki Terpstra og vant duellen om Flandern rundt-trofeet.

Profetien og den store karrieredrømmen gikk i oppfyllelse to år etter uttalelsen i bakkant av Paris-Roubaix. Kristoff var på forsiden av alle de store sykkelbladene, og konkurrentene forbannet seg nok på at han aldri skulle klare det igjen ...

- Jeg vil huske det som en bra tid

Men intet tre vokser som kjent inn i himmelen. Verken 2016 eller 2017-sesongen har vært dårlig rent sportslig, men de store seirene har likevel uteblitt.

- Da alt var bra, hadde vi en gradvis utvikling og fikk positiv feedback. Vi opplevde at vi fortalte hva som kom til å skje, og så skjedde det. Det gjorde at vi opparbeidet oss høy grad av tillit i systemet. Men varigheten er som med is, den opphører umiddelbart hvis resultatene slutter å komme, sier Ørn.

Det var derfor et litt trist skue å se Katusha-Alpecin famle i blinde i jakten på etappeseirer under årets Tour de France.

Om hensikten var å få en frustrert nordmann til å skrive under et lavt lønnsutspill, får vi nok aldri svaret på. Men avgjørelsen om å vrake lagets vante spurtopptrekker viste seg i hvert fall å slå negativt ut. Det ble starten på slutten av oppholdet i Katusha.

På tross av dette klarte Kristoff og Katusha å styre inn mot en høvelig god avskjed, etter at 30-åringen kastet inn kortene først og skrev under for UAE Team Emirates.

Med Michael Mørkøv tilbake ved sin side vant han Ride London Classic den første uka, og EM-gull i Herning - dog uten dansk hjelp, den påfølgende uka.

- Hvordan blir det å forlate Katusha etter seks år i laget?

- Jeg ser på en måte fram imot det. Nå har jeg vært her siden 2012. Jeg har trivdes og det har vært en bra tid. Jeg har blitt en verdensstjerne her og har gått fra å være helt ukjent. Jeg har utviklet meg og vunnet mine største seirer her. Jeg kommer til å huske det som en bra tid.

DEN MEST BETRODDE: Michael Mørkøv hadde gjort hva som helst for Alexander Kristoff. Neste år sykler de ikke lenger sammen. Det gjorde det for øvrig ikke under årets Tour de France, heller. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
DEN MEST BETRODDE: Michael Mørkøv hadde gjort hva som helst for Alexander Kristoff. Neste år sykler de ikke lenger sammen. Det gjorde det for øvrig ikke under årets Tour de France, heller. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM Vis mer

- Oppleves det litt sårt at du avslutter med et litt mislykket Tour de France og på en måte blir presset ut av Marcel Kittels ankomst. Er det en dårlig avslutning på de beste årene i din karriere?

- Vi var kanskje litt sure på hverandre under Tour de France, men det var greit etterpå. Jeg har kjørt bra og som regel er resultater noe som gjør underverker for statuset i laget. Jeg hadde håpet å prestere bedre både i 2016 og under denne våren, men jeg synes ikke jeg var dårlig heller. Når man først har vunnet, blir alt et nederlag om du ikke klarer det igjen. Det gir ikke nødvendigvis god stemning når ting ikke går som ventet, og det gikk ikke så bra i Tour de France, heller. Det ble ingen etappeseirer der, så da var de kanskje lei, da? sier Kristoff og smiler.

Da Kristoff møtte Igor Makarov for «crunch talks» etter 2.-plass i Milano-Sanremo - og med seier i Flandern rundt kun en liten uke unna, ble det sagt at laget skulle ta en mer internasjonal retning for å beholde nordmannen.

Det endte opp med karrierens hittil beste kontrakt, men var paradoksalt nok det samme grepet som bidro til å skyve ham ut av laget ved toårskontraktens slutt.

På stadige tynnere budsjetter søkte man i stedet til det enorme, tyske markedet. En seksårig suksesshistorie var brått ved veis ende.