I 2008 fikk tidligere langrennssjef Vidar Løfshus kreft med spredning. Etter en omfattende behandlingsperiode, med både cellegift og stråling, opererte trønderen endetarmen.

Løfshus overlevde. Det gjorde ikke faren til bestevennen og vil prege mannen som ledet norsk langrenn til nye høyder hele livet.

- Jeg fikk akkurat samme kreftdiagnose som pappaen til bestekompisen min. Han overlevde ikke, mens jeg kom meg ut på best mulig måte, forteller Løfshus til Dagbladet.

- Det er jo tragisk og gir rom for refleksjon. Først sier du at du taper i lotto når man får kreftdiagnosen, og så vinner man i lotto når man blir en overlever.

- Runden med kreft ga meg livserfaring og annet syn på livet og helsevesenet, både på godt og vondt. Du lærer deg selv å kjenne, først og fremst de svake sidene.

- På godt og vondt, sier du. Hva legger du i det?

- Det var enkeltepisoder jeg opplevde. Jeg var sikkert ikke den enkleste pasienten heller. Jeg kom inn med toppidrettsmentalitet. De sa jeg måtte si ifra når jeg hadde smerter. Men hva er smerter for en som liker smerter? Da ble det mange skarpe svinger hit og dit som kunne blitt unngått om jeg hadde lyttet mer.

- Jeg hadde kanskje litt uflaks med timingen jeg lå inne. De var sommer og mange vikarer og lite kontinuitet. Det var gamle Aker sykehus med 35 grader i morfinrus på dobbeltrom. Det er erfaringer man kunne vært foruten. Det viktigste var at jeg hadde en fantastisk kreftlege og ble tatt så godt hånd om fra dag én. Det er flest plusser og noen få minus.

- Depressiv periode

Tiden etter at kampen mot kreft var overvunnet, var også krevende.

- Jeg fikk en depressiv periode etterpå og søkte hjelp hos psykolog til å løfte meg ut av mørket jeg hadde havnet i. Etter det har jeg ikke sett meg så mye tilbake. Det har sikkert gjort noe med personligheten. Jeg vet at det går an å vinne de fleste kampene om man tar opp hansken, forteller Løfshus.

- De depressive tankene kom etter kreftdiagnosen, som var et sjokk og en sorg. Så fulgte en periode med kampmodus. Så oppdager man at man har et handikap, som gjør at man føler seg svak og ynkelig. Alt ble svart, mørkt, tungt og trist. Jeg gjorde en kjempetabbe og begynte å jobbe altfor tidlig etter at jeg ble frisk, bare to måneder etterpå. Det burde jeg aldri gjort.

Sykdommen

Løfshus forteller at han har stomi og utlagt tarm.

- Jeg har ikke kontroll på det som skal ut. Det er ikke alltid så artig å være i sosiale settinger når magen buldrer og ting bare skjer uten at du har kontroll. Jeg rører nesten ikke alkohol lenger. Festen for min del ebber stort sett ut i 11-12-tiden. Når de andre når høydepunktet, trekker jeg meg tilbake.

- Det er også noen utfordringer når jeg trener og sånt, men det er så utrolig små ting sammenliknet med folk som virkelig sliter. Jeg kan ikke gå rundt og tenke på at jeg er handikappet, fordi jeg føler ikke det selv og tror ikke folk anser meg som det heller.

Utfordringene tar Løfshus med et smil. Han bruker ledig tid til å trene og er i imponerende god form.

- Jeg trener så ofte som mulig. Etter at jeg ble syk, har jeg trent hver dag som om den er den siste dagen i livet mitt. Jeg prøver å springe så fort som en 50-åring kan, forteller supermosjonisten Løfshus og smiler.

Mediestrategien

Våren 2019 var Vidar Løfshus ferdig som langrennssjef i Norges Skiforbund etter 13 år som leder for enere som Marit Bjørgen, Petter Northug, Therese Johaug og Johannes Høsflot Klæbo.

Løfshus markerte seg som en framtredende og synlig leder som sto i stormen og frontet sine og kollektivets hjertesaker, selv om han visste at det innebar massiv kritikk og mye støy.

- Til manges fortvilelse var jeg kjent som en som var i overkant ærlig. Jeg synes det er viktig, men det er ikke sikkert kona min synes det samme. Jeg pratet mye med media da jeg var i gamet. Plutselig leste kona mi det i avisa, før hun hørte det direkte fra meg. «Hva har du rotet deg inn i nå da?» spurte hun en del ganger, forteller Løfshus til Dagbladet.

- Det ble en del etterarbeid hvis uttalelsene var veldig spisse. Men jeg angrer ikke på noen uttalelser.

Brukte media

Løfshus erkjenner at han også brukte media bevisst som kanal for å nå ut til enkelte av landslagsløperne.

- Noen ganger måtte jeg bruke en annen kanal, mediene, når budskapet ikke gikk inn i direkte kommunikasjon med utøverne. Da fikk jeg iblant reaksjoner fra utøverne om hvor stor idiot jeg var som sa det.

- Jeg husker en episode i Falun, da jeg fikk passet påskrevet i evalueringen fra utøverne. Jeg valgte å plassere ting i media når budskapet ikke gikk fram direkte. Jeg var bevisst på å bruke media, også i kampen mot FIS-presidenten.

I dag lever 50-åringen et roligere og mer anonymt liv i familiens majestetiske hus i idylliske og landlige omgivelser på Vestby, sammen med kona Anja og barna Oskar og Hedda.

- Savner du idretten?

- Jeg har et ambivalent forhold til det. Jeg savner pulsen i idretten og miljøet, men jeg savner ikke trykket rundt, reisebelastningen og at mobilen ringte til alle døgnets tider. Jeg trives godt med valget jeg tok og at jeg får følge opp ungene mer, selv om jeg savner mye av idretten som jeg er oppriktig glad i, forteller Løfshus.

- Plutselig var jeg sivil. Det har jeg kjent på. Jeg har kjent på en rastløshet. Men jeg klarer ikke å sette ord på hva den rastløsheten er. Er det noe jeg savner, er det gutta i smøretraileren. De som alltid smiler og jobber flere timer enn døgnet har.

Den tiden er forbi. Løfshus' nye jobb er i Fremtind Forsikring.

- Jeg får en helt ny erfaring i en stor organisasjon med tusen ansatte. Her er det helt andre utfordringer enn i idrettsverden. Men jeg prøver å ta med meg mest mulig fra idretten inn i min nye hverdag, og bruke det forretningsverden.

Det nye livet

Nå er det barna som prioriteres i helgene.

Den tidligere langrennssjefen ser i dag lite langrenn på direkte-TV, men får med seg det meste i opptak eller på radio.

- Den ekstra fritida bruker jeg på ungene mine. Vi bor et par kilometer unna nærmeste nabo og minimum seks kilometer til alle aktivitetene, så det blir mye hit og dit med bilkjøring. Jeg har også engasjert meg som trener i Drøbak Frogn til 10-11-åringene der.

De fleste kjenner Vidar Løfshus for sine år som leder i Norges Skiforbund.

Færre kjenner hans bakgrunn, fra tiden før han ble en del av Norges Skiforbunds trenerstab.

Som langrennsløper var Løfshus lovende og hardtarbeidende, der han kjempet i sjiktet bak Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang, Thomas Alsgaard, Erling Jevne, Sture Sivertsen og de største essene.

Ga Northug fritak

Så seint som i 2004 holdt Løfshus et så solid nivå som langrennsløper at han slo den da vordende langrennskongen Petter Northug i deres første og eneste duell i skisporet som utøvere.

Det skjedde i Storlirennet allerede våren 2004.

Der var det faktisk Løfshus som ga den daværende junioren fra Mosvika fritak fra å ikke dra på feltet, som seinere ble et av trønderens varemerker.

- Jeg hadde så vidt lest om Petter, som da var junior, i avisa. Det var et felt med blant annet meg, Petter og Eldar Rønning. Ingen ville dra, så jeg tok ansvar og gjorde jobben. Så begynte jeg å si ifra at de andre måtte bidra, inkludert Eldar, som vant spurten. Men jeg sa til Petter at han kunne få slippe å dra, siden han var junior, forteller Løfshus.

- Og etter det dro han aldri?

- Haha, nei, kanskje det var der det startet. Nei da. Men jeg tror Petter husker den episoden godt han også, sier Vidar Løfshus og påpeker med et stort smil om munnen:

- Jeg har gått ett skirenn mot Petter Northug. Da slo jeg ham.

Utøverbakgrunnen

En 9. plass i NM er hans beste resultat, sammen med en råsterk 3. plass i Vasaloppet bak Janne Ottoson og Jevne - like Sture Sivertsen.

- Jeg satset i hvert fall veldig hardt. I 1994 hadde jeg en bra sesong og var i god posisjon. Jeg skulle til prøve-VM i Thunder Bay, men så ble jeg syk. Jeg var vel på den tiden rangert som nr. 12-13 i Norge og kom akkurat ikke med til OL på Lillehammer.

- Jeg var sliteren som prøvde å trene veldig mye og jobbe hardt. Samtidig ser jeg i ettertid at hvis jeg hadde vært min trener og hadde visst like mye som i dag, hadde jeg gjort en del ting annerledes. Jeg måtte blant annet jobbe på sommeren ved siden av, fordi jeg ikke sto finansielt på egne bein. Jeg trente for mye med tanke på at jeg jobbet og gjorde mye ved siden av. Jeg var for dårlig til å hvile.

Løfshus jobbet - ved siden av langrennskarrieren - på gården til onkelen, jobbet i kommunen og var et par somrer lakseguide i Orkla. Totalbelastningen ble for stor.

Karriere-endring

Han tok så skistipend i Denver i 1995, gikk på college-nivå og avsluttet karrieren der.

- Hele livet mitt har handlet om langrenn. Selv da jeg var aktiv skiløper selv, var jeg trener hjemme i klubblaget. Jeg var klubbtrener fram til jeg dro til USA. Da jeg kom tilbake, begynte jeg på siviløkonomstudiet i Bodø.

Der var han kretstrener i Nordland, før Løfshus ble kretstrener i Trøndelag.

- På et eller annet tidspunkt begynte jeg å angre på at jeg gikk siviløkonom-veien i stedet for idrettsstudier. Jeg kjente at det var det jeg virkelig hadde lyst til. Men så dukket det opp en mulighet til å søke på jobben som landslagstrener i USA. Jeg fikk jobben. Det ble starten på min internasjonale trenerkarriere.

Johaug fikk Løfshus til å forlenge karrieren

Løfshus var amerikansk landslagstrener fra 2004 til 2006 og fikk et spesielt ansvar for sprintlangrenn med Andrew Newell og Kikkan Randall i spissen. Han innførte den norske utviklingstrappa der borte.

I 2006 startet jobben i Norges Skiforbund, først i rollen som utviklingssjef, hvor han var både assisten til Ulf Morten Aune og Morten Aa Djupvik.

Det ble starten på et langrennseventyr uten sidestykke, før Løfshus ga seg som langrennssjef i 2019 etter historisk gode norske langrennsår med rekordmesterskap etter rekordmesterskap.