- Jeg hadde flaks, flaks, flaks

- Bare flaks, sier Thomas Alsgaard. - I alle fall nesten bare flaks. Jaktstart-triumfen der Thomas kom fra ingenting og slo Mika Myllylä på målstreken, er en av tidenes skibragder. Og en av tidenes opplevelser. Men Thomas tar ikke av. Langt ifra.

Thomas hadde gjort en dårlig første del av jaktstarten. Han var gretten. Han var overbevist om at han ikke bare hadde ødelagt sjansene for ett VM-løp, men for to.

- Det var ikke bare noe jeg sa. Det var realistisk å tro at jeg var sjanseløs på jaktstarten etter 14. plass på 10-kilometeren.

Thomas var ikke sjanseløs. Han gikk et skirenn som alle andre enn ham selv holder for å være et av tidenes beste.

Spurtduell

- Jeg var fryktelig tent på å gå et godt skirenn. Men tro meg: å vinne var ikke i mine innerste tanker.

Han plukket opp løper etter løper.

Til slutt var det bare Mika Myllylä som var foran. Og på oppløpet fikk finnen smake Thomas' spurtegenskaper.

Thomas ble verdensmester.

Flaks i snøværet

- Jeg var glad. Klart jeg var glad. Men det var jo ikke rettferdig, sier Thomas.

- Jeg hadde flaks.

- Forklar?

- Det snødde hele tida. Den som går først i sporet da, har ikke akkurat noen fordel.

- Det er mye enklere å gå bak.

- Jaktstart er urettferdig i utgangspunktet. Men sånn er det, det er en del av gamet. Den dagen var det til min fordel, sier Thomas.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hva om du ikke hadde vunnet jaktstarten, bare gått raskest av alle?

- Da hadde jeg vært akkurat like glad. En sølv, eller en bronse i det løpet, det hadde jeg følt som en seier.

Nå ble det gull.

Og det ble mer. Sølv på stafetten og på tremila.

Dårlig trent

- Langt i overkant av hva jeg hadde regnet med på forhånd. Treningsarbeidet hadde vært så som så grunnet forskjellige problemer.

- Hadde noen på forhånd sagt at jeg skulle reise hjem fra Ramsau med en gull og to sølv, ville jeg forlangt vedkommende mentalundersøkt.

- Hvordan vil du karakterisere sesongen sett under ett?

- Bra i VM. Resten kan vi stryke.