90 ÅR SIDEN SIST: Jakob er den største norske barnestjerna siden kunstløperen Sonja Henie. Er det rart at de eldre brødrene går et par strie sesonger i vente både på trening og i konkurranse?
90 ÅR SIDEN SIST: Jakob er den største norske barnestjerna siden kunstløperen Sonja Henie. Er det rart at de eldre brødrene går et par strie sesonger i vente både på trening og i konkurranse?Vis mer

Jakob Ingebrigtsen 5000 meter friidretts-EM 2018

Jeg hadde unnet Filip å slå lillebror før det ble for seint. Var det i går?

Jakob er suveren. Og det blir han i år framover.

BERLIN (Dagbladet): Løp for løp blir tegnene på en av historiens største norske idrettskarrierer tydeligere. På 5 000 meter på Olympiastadion løp barnestjernen Jakob Ingebrigtsen fra alle de voksne europeiske løperheltene like lett som han har fra første skoledag distansert mosjonister i turløp hjemme i Rogaland.

To EM-gull på to dag. Om det ble spennende på 1 500 meter fordi Jakob ved målpassering trodde det var en runde til, var det nesten ingen motstand igjen på sisterunden i kveld.

Bare en imponerende sterk storebror Henrik klarte å henge på, men i spurten var også han sjanseløs.

Det blir de fleste når de møter et idrettsfenomen.

FOR en 17-åring som forlengst har testet bedre fysiologisk på avgjørende punkter enn de fleste nasjonale stjerner, som har løpt fra alt av Europas 1500 -og 5000 meter løpere på to kvelder i Berlin og som utvilsomt har smart medfødt løpehode, dukker ikke opp hvert tiår.

Her har vi fått se de første mesterskapsgullene til en av de virkelig store. De unike som fortsatt holder aldersgrensa for barn, men som ikke har noen grenser når det gjelder sport.

HISTORISK sett hører Jakob Ingebrigtsen sammen med kunstløperen Sonja Henie. Hun kom også fra den høyst private spesialklassen for barnestjerner, og sjokkerte en hel idrettsverden mens hun ennå var tenåring:

  • Norge har ikke hatt en større internasjonal barnestjerne enn henne. Før Jakob Ingebrigtsen altså.

Som Jakob hadde Sonja en familie som la alt til rette for at hun skulle bli idrettsstjerne, men hun var født på den andre siden av byen. Pappa Henie var rik, og kunne i tillegg til sin egen solide sportskompetanse kjøpe inn all den hjelpen datteren trengte. Hun fikk ballettundervisning fra fem, alle de skøytelærerne hun pekte på og timesvis på isen hver eneste dag. Og så var det til da største eventyret i norsk idrett i gang.

Snart ble skolen satt til side. All konsentrasjon kretset om det å bli best mulig på skøyter med en kropp som ble formet på spesialdiett.

Da hun var 14 år vant Sonja sitt første VM. Så ble hun verdensmester ti ganger på rad og olympiske gull før hun ble filmstjerne i Hollywood og underholdt verden med isshow.

SOM lokal barnestjerne har Jakob aldri hatt pengene. Denne tjue år lange reisen med løpingen til Henrik, Filip og Jakob har vært tøff økonomisk for hele familien. Den siste tida har det ordnet seg, og nå åpner Berlin-historien for store utenlandske sponsoravtaler. Skjønt det er neppe noen filmkarriere som venter slektas siste europamester.

Derimot peker de sportslige pilene rett opp for Norges nye internasjonale barnestjerne. Dette har gått mye raskere enn noen kunne ha trodd, og foreløpig er det ingen tegn som tyder på at Jakob har tatt ut voksenfordelene på forskudd.

Han kommer til å vinne videre.

DET er vel derfor jeg midt i den herlige jubelen for Jakob og Henrik, tenker på Filip. Det er slett ikke sikkert at han kunne ha gjort noe med noen av dem denne kvelden. Sannsynligvis ikke. Kjennere av familien vurderer både Jakob og Henrik sterkere på 5 000 meteren. Men så var det 1 500 meteren da.

Der var den interne rangeringen helt grei. Det er den for så vidt fortsatt:

  • Filip er best. Han har om mulig et teknisk enda bedre steg, han har fortsatt mest erfaring og han er raskest i spurt.

Du så hva den kombinasjonen var verdt i den makeløse opphentingen i kvalifiseringen, men så var det slutt på flyten. Fallet var mer alvorlig enn noen trodde. Ikke stingene i leggen, men smerten i ribbeina. Der er det sannsynligvis brist, og alle som har hatt noe ligende skjønner hvorfor Filip stoppet opp i innspurten i EM-finalen.

Du løper ikke i slike felt med ødelagte ribbein.

er det slett ikke synd på den mellomste av Gjerts løpegutter. Han har hatt sine strålende øyeblikk både med EM-gullet for to år siden og VM-bronsen i fjor høst. Dessuten opererer ikke toppidretten med et særlig følsomt «synd-på-begrep». Det er mot toppidrettens natur.

Det triste denne gangen er bare det at lillebror visst fyker så ekstremt fort forbi. Etter to kvelder på Olympiastadion er det en ny tidsregning i Ingebrigtsen-familien. Før og etter Jakobs to gull.

KANSKJE er rangeringen satt for all framtid. At Filip ikke engang rekker å lege ribbeina før han ikke lenger er familiens beste 1500 meter løper? At storebror Henrik på tross av et strålende come back etter alle skadene, ikke er i stand til å komme helt opp på bitte-lillebrors nivå?

En så total omveltning på det interne styrkeforholdet i brødreflokken, hadde vært synd på mange måter. Noe av spenningen hadde forsvunnet, det hadde muligens rykket litt oftere i det finvevde familiebåndet og alle hadde tapt i det daglige treningsarbeidet.

Det ligger mye utviklingskraft i en tett gruppe der rangeringen skifter fra økt til økt. Sannsynligvis har Filips lille forsprang fram til EM vært akkurat den utfordingen Jakob har trengt til å ta disse nye stegene.

Men nå må han kanskje gjøre mer alene.

DET krever ekstra kraft å bli så ekstremt god før du er blitt voksen. Det hadde egentlig ikke Sonja Henie.

Jakob Ingebrigtsen derimot virker svært solid jordet. Han skjønner det ekstraordinære i det han driver meg, og klarer fint å plassere prestasjonene i den lekeverdenen de hører hjemme.

Det er bra.

For nå er det hele verden som venter på guttungen fra Norge.