- Jeg hadde utallige timer med drittkjedelig trening. Alt jeg tenkte på var at jeg skulle lede Norge i EM

Kaptein Strandberg opplevde skademarerittet.

GÅR FORAN: Stefan Strandberg er Norges kaptein i EM. Det virket ikke så nærme i treningsrommet med hofteskaden som partner i vinter. HEr 
Ørjan Håskjold Nyland bak. 
Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
GÅR FORAN: Stefan Strandberg er Norges kaptein i EM. Det virket ikke så nærme i treningsrommet med hofteskaden som partner i vinter. HEr Ørjan Håskjold Nyland bak. Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer

HERZLIYA PITUACH (Dagbladet): Én scene har brent seg fast i minnet etter Norges bragd mot England lørdag kveld:

Kaptein Stefan Strandberg har nettopp hindret en scoring med hele kroppen. Han reiser seg proppfull av adrenalin, knytter neven, jubler Gøran Sørloth-style. Som om han nettopp har klint ballen i krysset på motsatt side.

Noen sånne øyeblikk får lov til å dele plass med mål og poeng når man skal tenke tilbake på fotballkamper.

For Strandberg selv var det den ultimate kontrasten til der han befant seg i vinter, innelåst på styrkerommet, ødelagt av en hofteskade som ikke slapp taket.

- Jeg var langt nede i perioder. Jeg jobbet knallhardt, trente utallige timer med drittkjedelig trening. Alt jeg tenkte var å få gå først inn på banen mot Israel i EM, sier Strandberg til Dagbladet.

Fortjent
Etter operasjonen i desember ble han lovet at han raskt ville være tilbake på gresset. Sånn gikk det ikke. Først fem måneder senere var han friskmeldt. Han takker Rosenborg-legene.

- Jeg føler at dette er fortjent. Når jeg står her og du ber meg tenke tilbake - det har vært tungt i vinter. Så mange timer inne på det styrkerommet, der man helst ikke vil være. Du gjør ting som 60-70 år gamle kjerringer gjør. Men alt var planlagt: jeg skulle komme meg hit i dag. Ingenting er bedre enn å stå her nå.

Det er formiddagen etter England-kampen. Stefan Strandberg sovnet ikke før nærmere fem etter triumfen.

Blokkeringen med bare minutter igjen, den så utrolig viktige, surret og gikk.

- Det bildet vil jeg gjerne ha. Jeg er forsvarsspiller. Da er det å blokkere og kanskje hindre et mål helt på slutten så viktig. Jeg «mista» det litt rett etter den blokken, men sånn er det. Jeg merket det så fort den ballen traff meg at vi kom til å klare det, sier Strandberg.

Han «mista» det.

England reduserte til 1-3 på straffe, kort etter falt Thomas Rogne sammen med krampe. Strandberg ropte og skrek, veivet til benken at Rogne måtte ut.

- Det ble ganske mye skriking og hyling på de gutta rundt meg. Jeg krevde ekstremt mye av de utpå der, og det var nok mange som var forbanna over å høre skrikinga, sier han.

- Men de vet at jeg vil dem alt godt, at jeg bare ville til semifinale. Jeg er vanvittig stolt av den innsatsen de la ned.

Vil inn i midten
Kvelden før var han skuffet, det må det være lov å skrive. Strandberg var den eneste som gikk rett gjennom pressesonen etter trening, og selv om han fastholder at han hadde sagt sitt tidligere på dagen, er det ingen tvil om at han var misfornøyd med å bli plassert på venstreback.

- Selvfølgelig vet Tor at jeg helst vil spille midtstopper. Det snakket vi om også. Men jeg har tatt en for laget før, jeg er kaptein, og da gjør jeg det gjerne igjen. Han mente det var det beste for at vi skulle slå England, og da gjør jeg selvfølgelig det uten å tenke meg om, sier han.

I gruppefinalen mot Italia vil han tilbake der han til slutt regjerte mot England: I hjertet av det norske midtforsvaret.

Apropos, det ER mye hjerte i den norske troppen. Kapteinen er stolt over å være kapteinen.

- Det er stort for meg i en så fantastisk fin gjeng. Først og fremst er de jævla gode fotballspillere, men de er fine og kule gutter utenfor også. Det kunne ikke blitt bedre, sier Strandberg.