«Jeg har bestemt meg for å bli 100 år. Så kan jeg gi meg i NRK når jeg er et-par-og-nitti.»

Denne mannen gir seg aldri. Jon Herwig Carlsen (71) er klar for nok en skiskyttersesong i boksen.

 Hva føler du nå?

-Nå gleder jeg meg til vinteren. Jeg har bestilt de fleste reisene og er klar. Jeg har i alle år vært en slags reiseleder, og ordnet med hotell, leiebil og sånt. Noen ganger bestiller vi allerede ett år i forveien, da sier vi fra på hotellet at «vi kommer igjen neste år».

Hvordan blir vinteren uten Kjell Kristian Rike?

-Vi jobbet sammen i 32 år, siden første gang jeg var med å kommentere skiskyting i 1976, så det blir spesielt. Mange spør om jeg savner ham, men jeg vil ikke savne ham før vinteren er ordentlig i gang. Vi var lite sammen privat, og vi var ganske forskjellige som personer. Han var interessert i skyting og likte å spille på hest, mens jeg er mer motor- og hockeyinteressert.

Fulgte du NRKs audition for å hente inn Rikes erstatter?

-Nei, jeg ville ikke det. De var seks stykker som kjempet om jobben, og til slutt ble det Andreas Stabrun Smith (28) som ble valgt til ny skiskytterkommentator. Det eneste jeg sa var at vi måtte få inn en som kunne reise hele vinteren, og mange unge i dag klarer ikke det med kone, barn og forpliktelser i hjemmet. Der passet Andreas fint, som ung og ugift. Jeg kunne jo vært bestefaren hans, i tillegg har vi ekspertkommentator Ola Lunde (51) som jeg kunne vært faren til.

Hvor lenge vil du holde koken kommentatorboksen?

-Både jeg og NRK tar ett år av gangen, men så lenge jeg greier å henge med er jeg klar for jobben. Neste år er det OL i Vancouver, og det hadde vært gøy å ta turen dit. Men jeg håper at noen ber meg trappe ned før NRK får telefonstorm om at «nå må dere kvitte dere med han gamle mannen som tuller sånn».

STILL GOING STRONG: Jon Herwig Carlsen er inne i sin 34.vintersesong som NRK-kommentator, og selv i en alder av 71 år, håper Carlsen å holde det gående i mange år til. Foto: Hans Arne Vedlog/Dagbladet
STILL GOING STRONG: Jon Herwig Carlsen er inne i sin 34.vintersesong som NRK-kommentator, og selv i en alder av 71 år, håper Carlsen å holde det gående i mange år til. Foto: Hans Arne Vedlog/Dagbladet Vis mer

Hva er det viktigste i livet ditt nå?

-Det aller viktigste, helt ærlig, er sønnen min på 23 år, Jon Christian. Nå har han flyttet til Polen for å studere medisin. Jeg håper han finner seg til rette og vil trives.

Hva er det største du har opplevd?

-OL på Lillehammer. Jeg kommenterte både langrenn, skiskyting og hopp, men kanskje det største var åpningsseremonien. Jeg var redd den ville bli en sånn reinsdyr-og-same-greie, men så ble det et fantastisk show. Da var jeg en stolt nordmann.

Hva er den beste avgjørelsen du har tatt?

-Å slutte som lærer og begynne i NRK. Jeg hadde vært lærer i ti år da jeg så en annonse i avisa om at NRK søkte etter en programsekretær. Så var jeg på intervju og audition, og fikk jobben. Vi var flere gamle lærere i NRK en stund, Kjell Kristian, Arne Scheie og Rolf Rustad… Jeg begynte i «Trafikkposten», der vi gjorde reportasjer, og dekket idrett og naturprogrammer. «Norge rundt» var med der i begynnelsen.

Er du fremdeles like motor- og hockeyinteressert?

-Ja visst! Det var det jeg begynte å kommentere i 1967, den gangen vi dro ut på alt som skjedde. Jeg ser nesten alle Frisk Asker sine hjemmekamper, og jeg var på 22 A-VM på rad for NRK. Norge var aldri med, og ofte var jeg den eneste norske journalisten der. Så var det artig den tida Martin Schanche herjet i rallycross. Det var alltid mye styr rundt Martin. Tapte han var han alltid forbanna, og vant han, laget han et digert show.

«Jeg har bestemt meg for å bli 100 år. Så kan jeg gi meg i NRK når jeg er et-par-og-nitti.»

Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

-«Vær deg sjøl, ikke etterlikne noen andre». Det sa Knut Bjørnsen til meg da jeg begynte i NRK. Jeg kjente ham litt fra før, han er fem år eldre enn meg og vi gikk på samme skole. Knut ga meg annet råd også, men det var nok mest humoristisk ment. Han sa: «Hvis du noen gang kommer for seint til en direktesending, så må du alltid begynne å snakke midt i en setning. Du må si ’… og da har vi endelig fått kontakt med Oslo’».

Hva er den største utfordringa du står overfor i dag?

-Å holde meg oppdatert og legge grunnlaget for alle forberedelsene til vinterjobbingen. Jeg har aldri vært som Arne Scheie eller Kjell Kristian Rike som husker mye, så jeg må forberede meg godt. Og det er mye tøffere nå enn for 30 år sida. Jeg merker at det er lettere å glemme enkelte fakta i større grad enn tidligere, og da er det viktig med gode forberedelser i forkant av sendingene.

Det tar vel tid å lage alle limerickene også?

-De lager jeg gjerne noen dager i forveien. Men jeg har også en fast leverandør av limericker, «Nordigarden», eller Per Nørgaard Sørensen, som han heter. Han sender meg limericker på sms og faks, og vet alltid hvilke hoteller jeg bor på. Jeg begynte med limerickene under ski-VM i Oslo i 1982, da sa jeg blant annet: «Skisporten er nobel, hils Per Aabel». Da var det flere som ringte NRK og lurte på hvorfor Per Aabel var så interessert i langrenn.

Hva er ditt skjulte talent?

-Hm… Jeg har aldri kunnet spille noe instrument, jeg bebreidet alltid min mor og far for at de ikke tvang meg til å spille piano eller noe. Jeg har veldig få skjulte talenter. Men jeg tror jeg er en relativt trivelig fyr å være sammen med i selskapelige omgivelser. Jeg kan jo noen historier og vitser. Arne Scheie husker mye rart, men aldri vitser. Han ler like mye hver gang jeg forteller en vits på nytt.

Hva med dine sportslige talenter?

-Jeg er norgesmester i både ishockey og håndball. Med Grønland vant jeg NM i håndball utendørs i 1962 og innendørs i 63. Og i hockey vant jeg junior-NM med Gamlebyen i 1955. Jeg er født og oppvokst på Kampen, og jeg sier ofte at jeg var med å bygge Jordal Amfi før OL i 1952. Vi var en gjeng unggutter som var med og bar fryserør.

Hvis du ikke hadde jobbet i TV, hva hadde du gjort da?

-Da hadde jeg antakelig vært lærer og gått av med pensjon for mange år sida. Jeg er veldig glad jeg kom meg ut av læreryrket, de har tøffe hverdager og dårlig betalt. Jeg fikk 30 prosent høyere lønn da jeg begynte i NRK, og det er jo ganske urettferdig. Det er mye viktigere å oppdra den neste generasjonen enn å fortelle om folk som får hockeykøller i hodet. I dag hadde jeg ikke holdt ut én dag på skolen!

Hva er din største flause?

-På femmila i OL i Calgary i 1988 flyttet de passeringspunktet inne på stadion, og plutselig viste tidene noe helt annet enn de jeg hadde. Det tok lang tid før jeg skjønte hva som var galt, og da hadde seerne allerede begynt å ringe NRK for å klage. Mange vet ikke at de ofte er dårlige forhold inne i kommentatorboksen, det er trangt med hvite vegger og sollys på skjermen. I Salt Lake City i 2002 kjøpte vi svart papp og hengte opp på veggen for å unngå alt lyset.

Hvem har vært dine viktigste mentorer og forbilder?

-I sin tid var Knut Bjørnsen den store. Men også Jarle Høysæter, som ble sjefen min etter hvert, kunne gi gode råd.

Hvem er den mest sympatiske idrettsutøveren du har møtt?

-Jeg kunne nevnt mange, men Ole Einar Bjørndalen stikker seg ut. Han er den klart største utøveren i sin sport, men har alltid vært en vanlig og beskjeden gutt fra Simostranda. Kjell Kristian og jeg var i bryllupet hans. Og vi var toastmastere i bryllupet til Liv Grete og Raphaël Poirée, der var det 60 norske og 60 franske gjester. Fransken satt bedre og bedre utover kvelden, kan du si.

Men hvem er de minst sympatiske utøverne du har møtt?

-Egentlig ingen, men jeg kunne fort ha sagt Johann Mühlegg (spanjolen som ble tatt i doping under OL i 2002). Jeg husker han spiste masse rakefisk før åpningsrennet på Beitostølen det året, og da han suste fra alle, sa jeg at det måtte være rakefisken som gjorde dette.

Hvem er din livs store kjærlighet?

-Jeg har bare hatt to kjærligheter i hele mitt liv. Den første var Turid, som jeg traff da jeg var 15 og var gift med i 24 år. Og Siri, min tidligere samboer gjennom 18 år. Så er det jo sønnen min, men det er kjærlighet på annet plan.

I dine øyne, hva gjør en person sexy?

-Det er totalvurderingen. Utseendet er selvfølgelig det første jeg ser, og 99 av 100 kvinner du møter ser du bare fra utsida. Men det er gjennom samtaler og oppførsel du kan vurdere helheten.

Hvem mener du er Norges mest sexy?

-Tja… Jeg var på premieren til Mia Gundersen, den første og siste forestillingen, så det kan være lett å svare henne. Men jeg følger for dårlig med på hvem som er sexy og ikke. (Seinere ringer Jon Herwig opp og sier: «Jeg har tenkt litt på det svaret. Jeg går for Lill Lindfors.»).

Er det noe du bryr deg om i verden?
-Jeg er medlem i Asker Jazzklubb og er ofte på Lancelot på konserter. Jeg liker den tradisjonelle jazzen, New Orleans-jazz, ikke den moderne varianten. Ellers har jeg vært medlem i Skaugum Rotary i 20 år. Det er ikke en snobbeklubb, men vi er en gjeng menn og kvinner fra Asker som kommer sammen og hygger oss.

Hva irriterer og frustrerer deg?

-Det må være en del politikere, som på meg virker som de ikke forstår vanlige menneskers hverdagsproblemer. Ta dette med offentlig transportmidler. Det er fint, hvis de hadde fungert 100 prosent. Men når folk skal ha unger i barnehagen, dra på jobb, hente i barnehagen, handle og rekke å ha tid med familien, da er det vanskelig å stole på offentlig transport. Så har du eldreomsorgen, der mange ikke får plass på hjem eller må ligge på gangen på sykehus.

Godt du har en legesønn som kan ta vare på deg?
-Ja, jeg sagt til ham at han må satse på geriatri, sykdommer som eldre mennesker får. Men da rister han på hodet og sier «nei, jeg tror ikke det.»

Hvem ville du invitert på middag?

-Bill Clinton. Vi skulle snakket om livet generelt. Men det ville vært en forutsetning at jeg ikke lagde maten, for det er jeg ikke noe flink til.

Beste plata?

-Alle med Jim Reeves. Jeg var på konserten hans i Njårdhallen i 1963.

Beste film?

-«Herfra til evigheten» med Frank Sinatra og Burt Lancaster.

Beste bok?

-Jeg leser alt som er av krim. Henning Mankell er favoritten, men også Jo Nesbø og Liza Marklund er bra.

Hvordan er livet ditt når du er 80 år, tror du?

-Det er spennende om NRK fortsatt vil ha meg da. Jeg har bestemt meg for å bli 100 år, så kan jeg gi meg i NRK når jeg er et-par-og-nitti, he-he... Det er ingenting som tyder på at jeg ikke skal bli så gammel, sist jeg var hos legen fikk jeg høre at jeg hadde blodtrykk som en 15-åring.

Hva føler du nå?

-At jeg gleder meg til vinteren. Og at tida går fort. For fort. Noen ganger virker det som om jeg nettopp har stått opp, dusjet og gredd håret, så er det kveld og på tide å legge seg igjen.

RADARPARET: Kjell Kristian Rike og Jon Herwig Carlsen, i vante omgivelser ikommentatorboksen, ble i forrige uke tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Rike døde i mai i år. -Det er et stort skår i gleden at Kjell Kristian ikke kan være med, sa Carlsen under overrekkelsen.
LES MER I SPORTMAGASINET: I dagens utgave kan du lese om Maradona-kirken i Argentina, få Mia Hundvins skrå spådommer for vintersesongen og lese den <a href="http://www.dagbladet.no/2008/11/21/magasinet/sportmagasinet/fotball/3778684/">gripende historien om det svenske supertalentet Martin Bengtsson</a>.